7
1. Hva er sosiale medier?
Hva er sosiale medier? Sosiale medier er nettsteder og apper som blir brukt til kommunikasjon og til å skape og dele innhold (Enli og Aalen, 2017). Sosiale medier eller sosiale nettverk er internettplattformer som gjør det mulig for brukere å skape sine egne profiler ved å laste opp en kombinasjon av tekst, bilder og video. Man kan både få nye kontakter eller opprettholde kontakt med venner og bekjente. Her kan man delta i et stort mangfold av interesse- og meningsgrupper. Eksempler er sosiale nettsteder som Facebook, YouTube, Instagram, Snapchat, Moviestar Planet, GoSuperModel (Samnøen 2014: 28-29, 32).
Tilgangen til sosiale medier er i dag stor. De fleste barn og unge har smarttelefoner, og mange har også eget datautstyr som laptop og nettbrett, som de selv disponerer.
En undersøkelse fra 2016 viser at 91 % av alle mellom 9 og 16 år har har en smarttelefon. Kun 3 % har ikke tilgang til mobil i det hele tatt. Blant de yngste barna (9-11 år) har andelen med smarttelefon økt kraftig de siste årene, fra 1 av 2 i 2012 til 4 av 5 i 2016 (Barn & Medier 2016: 18). 80 % oppgir at de bruker mobilen til å ta og dele bilder, mens 71 % bruker mobilen til å delta i sosiale medier (Barn & Medier 2016). Slik har de sosiale mediene i noen grad endret barn og unges samværsformer. Det er for eksempel blitt mer vanlig at ungdom i større grad sitter sammen uten å snakke med hverandre. De kommuniserer da heller med smarttelefonene sine eller sjekker oppdateringer på apper som Snapchat eller Facebook. Det er også typisk at mange unge opplever at de hele tiden være tilgjengelig for andre.
Det varierer også hvilke sosiale nettsteder som er populære. Medieforsker Petter Bae Brandtzæg har for eksempel gjennomført en omfattende intervjuundersøkelse med ungdom i alderen 15-25 og funnet at de i mindre grad publiserer eller deler innhold i tidslinjen på Facebook. Det er blitt mer vanlig å bruke Snapchat og Instagram. Man er også i større grad anonym. Kravet om å få likes er blitt så slitsomt at færre bryr seg. Man drukner i mengden. Det er blitt kjedeligere å dele statuser på Facebook eller bilder på Instagram. De sosiale mediene kjemper derfor også en kamp for å forbli attraktive (Haugan, 2014).
| Eksempler på ulike sosiale medier | Kjennetegn |
| – Ofte overfladisk (filter, redigering, fremstiller livet på “en perfekt måte”)
– Privatbruker: Usensurert, “den faktiske hverdagen”, humor, åpner kontoen og deler for en mindre gruppe, “være seg selv” – Kan også fremme budskap, som psykisk helse, kroppsbilde, feminisme (Ulrikke Falch), humor, hobbyer man brenner for, interiør |
|
| Snapchat | – Mer personlig, “samme personen som ellers”.
– Velger selv hvem man sender til og svarer. |
Bruken av internett øker også med alderen. Selv om barn og unge bruker mye tid på internett og sosiale medier, bruker de fremdeles mye tid sammen med venner og familie (Barn og unges mediebruk, 2017).
Det er også verdt å merke seg at norske ungdommer bruker sitt eget språk på sosiale medier. Mange bryr seg for eksempel ikke om å skrive korrekt bokmål med for eksempel tegnsetting. De inkluderer også engelske ord og uttrykk. En grunn er at engelskspråklig (amerikansk) kultur (musikk og film) er en viktig del av fritidskulturen. Ungdommen bruker også mye slangord og akronymer som ins (ikke noe spesielt) eller lol (laughing out loud). Forkortelser er også vanlig, som serr (seriøst) og d (det). Mye av språket blir dessuten erstattet av emojis/smileys som kan finnes i et enormt antall. Man vil skrive ting så lett som mulig. Det er ikke så viktig at det er grammatisk riktig så lenge det blir forstått av mottakeren (Skretting, 2014). En annen språkvariant som finnes på internett er Leet, rettere skrevet som l33t. l33t er en skrivemåte som ble innført av hackere tidlig på 1980 tallet for å unngå nøkkelordsøk, der bokstaver byttes ut med tall (for det meste konsonanter) som A=4 eller E=3 (Urban Dictionary:l33t, 2018). Ungdommer i dag bruker det ofte i online multiplayer spill som et felles språk.
2. Hvem er du som person på sosiale medier?
Identitetsbehandling innebærer at man beskriver sider ved ens personlighet og selvforståelse. I dag vil en del av dette være knyttet til hvordan man velger å presentere seg selv i sosiale medier. Antall venner på slike nettsteder blir for eksempel blant noen sett på som en indikator på hvor populær man er (Samnøen 2014: 28-29, 32). Et sentralt spørsmål er om du er den samme personen som ellers når du presenterer deg på nettet? Eller lager du en annen versjon av deg selv? På internett vil man skape et spesifikt bilde av hvem man er og hvordan man fremstår, både utseendemessig og personlighetsmessig. Dette er ofte for å passe inn eller få sosial aksept av jevnaldrende. Det kan argumenteres for at man kan “skreddersy” livet sitt i langt større grad på nettet enn i det virkelige liv. Noen kritiserer dette med at folk kan bli misledet til å tro at deres eget liv mangler noe vesentlig, siden de oppfatter andres liv som mer vellykkede basert på hvordan de presenterer seg i sosiale medier.
I tillegg vil man ta et valg om denne informasjonen blir delt helt åpent eller bare med de som er med i vennegruppen. Man vil opptre ulikt i forskjellige sosiale medier. Det gjelder hva man deler, hva man kommenterer og om man er anonym eller ikke. Noen vil kanskje oppleve å utvide grensene i forhold til “seg selv dersom man er anonym. Et eksempel er at noen bruker ytringsfriheten sin i en mer negativ og “sterkere” forstand enn det man ville gjort i den dagligdagse tale. Eksempler på dette er gjennom nettmobbing og liknende der sosiale medier blir brukt som verktøy. Til forskjell fra tradisjonell mobbing kan digital mobbing foregå hele døgnet, og kan derfor oppleves som mer alvorlig (Barneombudet, 2016).
3. Positiv virkninger ved bruk av sosiale medier
Bruk av sosiale medier kan også ha positive virkninger. Nedenfor nevnes noen mulige områder:
Sosial kontakt
- Bli kjent med nye personer.
- Styrke eksisterende vennskap. Holde kontakten med personer på tvers av landegrensene.
- Finne kjærligheten
- Kan gjøre det enklere for noen å komme i kontakt med andre hvis de av ulike grunner synes dette er vanskelig.
- Deltakelse i ulike hobby fellesskap via nettsider og felles grupper.
Effektiv sosial kommunikasjon
- Raske beskjeder og tilbakemeldinger som gis ut til stort felleskap (eks facebook side/arrangement). Skolene, idrettslag oppretter gjerne egne facebook sider for å holde hverandre oppdatert og dele felles informasjon.
- Bruk av lokal dialekt.
- Internasjonalisering (bruk av engelsk til å kommunisere, kan skape et større ordforråd).
Dele nyttig informasjon
- Tips om interessante nyhetssaker via sosiale medier (blir raskt oppdatert, kan diskutere nyheter over nett. For noen er nyheter lettere tilgjengelig enn via tv)
- Kan holde seg oppdatert på hva som skjer utenfor landegrensene,
- Kan få svar på vanskelige spørsmål (anonymt).
- Hjelp fra institusjoner. Chattetjenesten Unghjelp om psykiske utfordringer (f.eks psykisk helse osv.).
Demokrati
- Ytringsfrihet (skape engasjerende diskusjoner i positiv, saklig forstand). Uttrykke egne meninger (demokratisk).
- Ungdom som lager sine egne medieproduksjoner som blir delt på sosiale medier (kreativitet). Brukerskapt underholdning ved at man legger ut bilder (eller lenke til annen morsom informasjon) eller lærer bort kunnskapen sin eller gir bort anmeldelse av produkter via sin egen kanal på Youtube og å være yrkesaktive og tjener sine egne penger.
- Globalisering – belyse viktige samfunnsproblemer. Mobilisering av grasrotbevegelser (demonstrasjoner osv). Politisk aktivisme.
- Kommunisere om politikk via sosiale medier.
- Kan styrke selvtillit hos ungdommer.
- Ungdommer utvikler grunnleggende kompetanse nemlig teknisk ekspertise og digital kompetanse.
4. Negative sider ved bruk av sosiale medier
Sosiale grupper på internett kan ha en negativ betydning for barn og unge fordi:
- Man kan fortsatt føle seg isolert/ensom selv om man har mange rundt seg på sosiale medier. Det kan være at man ikke kjenner dem så godt og det kan også være at man har lite fysisk kontakt med venner.
- Brukere som får være anonyme kan oppføre seg dårligere enn ellers (De kan vise mindre nettvett og bli mer grenseløse ved at de har flere usaklige kommentarer).
- Mobbing, krenking, diskriminering er et problem (Man henger ut andre offentlig eller man snakker negativt om dem osv.).
- Utelatelse (at man ikke får være med i grupper, ikke får anerkjennelse).
4.1 Reklamepress (kommersialisering)
Stadig flere produkter blir kjøpt over internett. Mens netthandelen før var forbeholdt aktører som eBay og “bruktbutikken” FINN her til lands, er det nå blitt mer vanlig å kjøpe både matvarer og reiser. Her vil det ofte kunne være vanskeligere å vurdere kvaliteten på det produktet man kjøper. Ulike aktører kjøper seg også annonseplasser på nettsteder og søkemotorer (Google). På facebook-”veggen” din vil det være klistret opp reklame myntet mot deg. Har du noen gang tenkt: “hvordan kan Facebook vite at jeg var på utkikk etter en jaktkniv eller en radiostyrt bil?” Dette gjøres ved å innhente informasjon om dine internettvaner. Facebook, som kun én av mange nettsider, benytter seg mye av dette. Denne informasjon kalles for cookies, eller informasjonskapsler. Cookies er dine vaner lagret på nettleseren din. For når du åpner en nettside sendes en liten bit tekst med din informasjon til din nettleser om hva du så på, og hva du søkte etter. I noen tilfeller vil den også kunne lagre mer informasjon om deg. Det er slik noen nettsider kan ønske deg velkommen ved bruk av for eksempel navnet ditt.
Kommersialisering er et samlebegrep som inkluderer den utviklingen der aktører også benytter seg av informasjonskapslene dine på internett til å øke profitten av salget sitt. Dette kan skje istedenfor ofte at aktører bruker mer midler på eksponering og kvalitetssikring av produktene sine.
Kilder
– Barn & Medier 2016 (2016). Oslo: Medietilsynet.
– Barn og unges mediebruk (2017). Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Oppvekst/Fritid/Barn_og_unges_mediebruk/ (2017, 30. november)
– Enli, Gunn og Ida Aalen (2017). Sosiale medier. Store norske leksikon https://snl.no/sosiale_medier
– Haugan, Siv (2014). Ungdom er lei av flokk-tilværelsen på sosiale medier. Forskning no. Lenke.
– Samnøen, Øyvind (2014). Mobbing på digitale arenaer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
– Skog, Berit (2010). Språket i sosiale medier. Forskning.no 26/11-2010. https://forskning.no/content/spraket-i-sosiale-medier
– Skretting, Tomas Torgersen (2014). Ungdom lager sitt eget språk i sosiale medier. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/kultur/i/jKWA/Ungdom-lager-sitt-eget-sprak-i-sosiale-medier
– Urban dictionary: l33t (2018). https://www.urbandictionary.com/define.php?term=l33t (04.04.18)
