Hva er kildekritikk?

Med fremveksten av internett er kildekritikk blitt viktigere. Kildekritikk er en metode for å troverdigheten til avsenderens informasjon. Vi kan få et inntrykk av kvaliteten og relevansen til en tekst ved å vurdere hvor troverdig den fremstår. Den fokuserer på at man skal stille kritiske spørsmål til kilden man bruker. Det er for eksempel vanlig å skille mellom kilde (avsenderen) og kildemateriale (det som formidles) (Orgeret, 2017). Et sentralt spørsmål er for eksempel om vi stoler på kilden som presenterer informasjonen. Det gjelder i forhold til den personen eller institusjonen som publiserer, men også innholdet i den publiserte informasjonen. Kildekritisk vurderingskompetanse er også en annen betegnelse som blir brukt om evnen til å vurdere nettinformasjon på en kildekritisk måte (Baltzersen 2009: 138).

Kildekritikk står nevnt som et sentralt område innenfor de aller fleste fagområder. Innenfor norskfaget står det som kompetansemål etter 7.årstrinn at elevene skal kunne “velge ut og vurdere informasjon fra bibliotek og digitale informasjonskanaler”. I kompetansemålene etter 7. årstrinn i engelsk står det at elevene skal kunne “bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler for å finne relevant informasjon og lage ulike typer tekster”.

Det står ikke noe om hvordan lærere kan jobbe med temaet i de ulike fagene, og det finnes noen utfordringer med å jobbe med det i undervisningen. Det ene er at de aller fleste lærebøker i skolen nesten ikke bruker kildehenvisninger i tekstene eller litteraturlisten. Det fører til at elevene ikke blir like vant med å forholde seg til kilder. Elevene bruker lærebøkene som hjelpemiddel og trenger ikke å reflektere kritisk over dem. Når elevene da skal bruke internett i prosjektoppgaver, har de vanskeligheter med å skille mellom gode og dårlige kilder. Resultatet kan bli at oppgavene blir skrevet uten at elevene har reflektert over kvaliteten på kildene, som igjen gjør at oppgavene kan ha både feil og mangelfull informasjon.

Hvorfor er kildekritikk viktig?

Kildekritikk er viktig av flere ulike grupper. For det første kan mennesker bli mer ukritiske når de opptrer i flokk. Vi liker å være være «gratispassasjerer» når det kommer til tenking. I tillegg vil sosiale normer ofte presse oss til å være enige med andre. Flokken skaper dessuten større trygghet og gjør oss mindre årvåkne. Dette kan for eksempel være når man blir presentert for faktafeil på nettet. Man må derfor være oppmerksom på at sosiale medier kan bli brukt på en mer ukritisk måte ved at man deler, kommenterer og liker artikler som ikke har troverdighet (Amundsen, 2017).

For det andre er fake news blitt et stadig større problem med fremveksten av internett. Fake news er falske nyheter som enten er økonomisk eller ideologisk motiverte. Dette er noe mer enn bare slurvefeil eller å vri på sannheten. Målet med artiklene er å fremme egen økonomisk vinning gjennom annonseklikk o.l. eller å styrke sin egen politiske mening. Det kan for eksempel skje ved publisering av en nyhetsartikkel som utgir seg for å være en troverdig kilde. Kilder som bare viser noe av sannhetene er også upålitelige. For barn og unge er det vanskelig å skille mellom hva som er fake news og hva som ikke er det. Derfor er det viktig at man lærer av fra tidlig alder blir oppmerksom på denne problematikken (Holmelid, 2017).

I den offentlige debatten vil ulike aktører ønsker å “spinne” en sak eller et tema i en gitt retning. Et eksempel på dette er den amerikanske presidenten som stadig bruker ordet “fake news” i forbindelse med saker som setter han i et uheldig lys. Her blir dette begrepet brukt for å bagatellisere eller latterliggjøre betydningen av saken.

Nettsidene som er rettet mot barn kan være mer ideologisk forførende, enn de sidene som retter seg mot voksne. Ved at de er mer positive og legger vekt på positive sider ved barnas etnisitet, religion og bakgrunn bruker de dette til å engasjere barna ytterligere.

Hvordan avsløre falske nyheter?

Så hvordan kan vi avdekke om nyheter eller kilder er åpenbart falske? TV 2 skole har listet opp fem punkter som man kan bruke til å forsøke å vurdere om nyhetssaken er falske eller ikke (Falske nyheter, 2017):

Undervisningsopplegg i kildekritikk

Hvordan kan elevene lære å bli kildekritiske? Elevene kan for eksempel bruke en sjekkliste med spørsmål de kan stille når de skal være kildekritiske. Det ligger mange gode nettsider på nettet som kan være til hjelp til elever og lærere som omhandler å være kildekritiske (side om undervisningsopplegg i kildekritikk). Her er eksempler på noen spørsmål man kan stille:

Når elevene innhenter informasjon, bør de lære å bruke flere kilder. Her følger noen eksempler på hvordan en lærer kan lage et slikt undervisningsopplegg:

Det vil imidlertid ofte være lurt å jobbe med kildekritikk innenfor rammen av et gitt fag, fordi det kan være vanskelig for elevene å forholde seg til generelle kildekritiske spørsmål.

Kilder

– Baltzersen, Rolf K. (2009): «Den digitale lærergjerningen» i: Svanberg, Ray og Hans Petter Wille (red.): LA STÅ! Læring – på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal akademiske forlag.
– Douglas, Jonathan (2017). Fake news: improved critical literacy skills are key to telling fact from fiction. The Guardian. Lenke.
– Falske nyheter (2017). TV2 skole https://www.tv2skole.no/Nyhetsbrev/1230
– Kristine Holmelid (2017) «Fake news» — hva er problemet? Vox Publica. Lenke.
– Amundsen, Bård (2017). Slik spres falske nyheter. Forskning.no. Lenke.
– Orgeret, Kristin Skare (2017) Kildekritikk. Hentet fra:  https://snl.no/kildekritikk