Forfattere av denne artikkelen er: Ellefsen, Lasse; Lockhart-Pedersen, Virginia; Mellegård, Ingebjørg Merete; Staksrud, Kathrine. (Vær oppmerksom på at denne artikkelen er publisert med følgende lisens: CC-BY-SA-NC. ).
Bakgrunn
Digitale historiefortellinger kan anvendes i engelskfaget i flere sammenhenger. Arbeid med digitale fortellinger i engelskfaget på høgskolenivå vil sette fokus på digital kompetanse. Det er viktig at fremtidens lærere er digitalt kompetente når de skal ut i arbeidslivet. Ved å introdusere digitale hjelpemidler i lærerutdanningen, kan vi skape trygghet, ideer og muligheter for lærere som skal ut i grunnskolen for å undervise.
Utvikling av muntlige ferdigheter
I grunnskolen utpeker bruk av digitale fortellinger seg som spesielt relevant i forhold til å utvikle elevenes muntlige ferdigheter. De syv kjennetegnene som definerer en digital fortelling, beskriver i stor grad hva som skiller slike personlige historier fra mer tradisjonelle fremføringer med bruk av presentasjonsverktøy slik som PowerPoint. I skolesammenheng kan det være hensiktsmessig å vurdere viktigheten av alle de syv kjennetegnene i forhold til målet med den digitale fortellingen. For å skille mellom digital fortelling og andre presentasjonsverktøy, vil det personlige (jeg-stemmen) være mer fremtredende. Det er elevenes tolkninger og erfaringer som står i fokus og ikke nødvendigvis formidling/reproduksjon av innlærte fakta. På denne måten kan erfaringene elevene har med seg fra “sin virkelige verden” utenfor klasserommet trekkes inn i læringssituasjonen og bli en ressurs for læringsmiljøet og bli en vei inn til dypere forståelse av temaet. I arbeid med litterære tekster kan dette for eksempel gjøres ved at elevene får presentere sin reaksjon og tolkning på det de har lest ved å lage en digital historiefortelling. I tillegg til konkrete temaer kan digitale fortellinger i klasserommet bidra til å fokusere på de grunnleggende ferdighetene som er beskrevet i Kunnskapsløftet. Elevene i dagens samfunn har i stor grad vokst opp i en digital hverdag, men elevene har nødvendigvis ikke kunnskap om hensiktsmessig bruk. Ved å bruke digital fortelling i engelskundervisningen, kan elevene øke sin digitale kompetanse ved å for eksempel lære om personvern og kildehenvisninger. En utfordring i skolesammenheng vil være å bruke digitale fortellinger i klasserommet som et språkstimulerende verktøy og ikke som et rent presentasjonsverktøy.
Digitale fortellinger gir også elevene en mulighet til å kommunisere utenfor klasserommet ved å kunne dele historien med verden. Kunnskap om hvordan man tilpasser språk i forhold til mottakere er en stor del av det engelske faget. Ved høgskolen kan man i engelskfaget ha fokus på dette og formidle kunnskap om og ferdigheter i bruk av digitale verktøy samt gi ideer og inspirasjon for pedagogisk anvendelse i språkopplæringen.
Konkrete forslag – bruk av digitale fortellinger i engelskfaget
På høgskolen:
· Tolkning av og reaksjoner på litteratur brukt i studiet
· Didaktisk hjelpemiddel – digital fortelling som «lek», f.eks. to sannheter og en løgn. Her må studentene bruke bilder og en overbevisende stemme (og gjerne musikk) for å fortelle om tre opplevelser hvorav en er en løgn. I små grupper kan studenten drøfte seg fram til hvilket alternativ de mener er “løgnen”. Slik vil de øve både muntlige ferdigheter og argumentasjon. En slik oppgave kan gi lærerstudenter ideer for videre bruk i grunnskolen.
· En oppgave om et tema tilknyttet det aktuelle studiet der fokus på kildekritikk, kildehenvisning, personvern er målet.
I grunnskolen:
· Litteratur. Elevene kan presentere sin reaksjon og meninger til en bok eller et utdrag fra en bok som de har lest i skolesammenheng. Den digitale fortellingen vil da være personlig og kan inneholde de syv kjennetegnene som definerer en digital fortelling.
· «This is what I found». Elevene har i oppgave å undersøke et bestemt tema (f.eks. New York). De kan bruke digital fortelling til å få frem hva de selv syntes var mest interessant og hvorfor. Skillet mellom en presentasjon og en fortelling kommer frem ved at det er elevenes opplevelser av hva som er interessant og deres begrunnelser som er fokus (ikke fakta om New York).
· Opplevelser knyttet til barnekultur. Læreplan i engelsk fremhever barnekultur som tema. Elevene kan gis i oppgave å lage en digital historiefortelling knyttet til lek i friminuttet, bursdagsfeiring, høytider….. Ved å sette sammen bilder, musikk og stemme vil dette gi en fortelling med personlig stempel samtidig som kulturuttrykk formidles. Dette er fortellinger som videre kan benyttes som utgangspunkt for samtaler i det flerkulturelle klasserommet og i kontakt med skoleklasser i andre land, som for eksempel gjennom e-Twinning.
· Fortelling hvor elevene gis et oppstartsbilde. Formålet med språkopplæringen er kommunikativ kompetanse, m.a.o. å gå fra å være «language recipient» til «language producer». Vokabular øves best tematisk; etter å ha jobbet med et tema som f.eks. «green issues», kan læreren gi elevene ett bilde som utgangspunkt for en fortelling hvor klassen sammen «myldrer vokabular» som kan anvendes. På den måten utruster fellesskapet den enkelte elev med nødvendig vokabular for å skape en fortelling. Elevene legger så til bilder, stemme og musikk for å skape det personlige uttrykket.
· Kunnskap om språk. Fortellinger som elevene har laget kan videre brukes som utgangspunkt for å sette fokus på spesifikke språklige elementer, enten på individuelt nivå eller i samlet klasse. Det kan for eksempel være bruk av verbets tider, uttale av enkelte lyder eller intonasjon. På den måte blir den digitale historiefortellingen også et verktøy for personlig tilbakemelding, feed forward for språklig utvikling.
