Den digitale fortellingens didaktikk
- Hva skjer egentlig med den digitale fortellingens egenart når den blir tilpasset skolen? I hvilken grad skal elever lage personlige historier som er følelsesmessig engasjerende? Eller skal digitale fortellinger heller være et alternativ til en lysbildepresentasjon?
Det ser ut som om bruk av digitale fortellinger i undervisningen kan støtte flere ulike typer undervisningspraksis i skolen. Dette inkluderer også opplegg som fokuserer på dybdelæring. (referanse). Innenfor en konstruktivistisk undervisningspraksis (Baltzersen 2007) vil man for eksempel vektlegge at elevenes læring skal være en selvstyrt og personlig prosess. Læring inntreffer først når eleven er dypt engasjert i et tema og anstrenger seg for å forstå et problem. Elevenes ulike interesser må derfor utgjøre utgangspunktet for valg av undervisningsinnhold. Man er opptatt av at elevene skal “lære å lære”. Derfor bør de få være med å bestemme egne arbeidsformer. Dette gjelder både planlegging, gjennomføring og vurdering av egne læringsaktiviteter. Lærerens oppgave er i hovedsak å veilede elevene i det anstrengende arbeidet. Læreren bør også selv fremstå som en lærende person ved å sette spørsmålstegn ved egne kunnskaper.
Denne typen konstruktivstisk undervisningspraksis vil kunne samsvare godt med å lage undervisningsopplegg der elevene kan bruke digitale fortellinger. I den opprinnelige workshopmodellen blir det vektlagt at dette skal være en deltakerstyrt prosess (Lambert 2010). Eleven kan jobbe utforskende (jmf. ny overordnet del i læreplanen) i mange ulike fag. Det er for eksempel mulig å lage en digital fortelling fra en ekskursjon knyttet til naturfagsundervisningen. Eleven kan for eksempel samle inn noe datamateriale ved å ta bilder av ulike planter. En annen mulighet er å lage digitale fortellinger om nærmiljøet ved bruk av egne tegninger.
Innenfor en sosialkonstruktivistisk undervisningspraksis vil man tilrettelegge for at elever lærer gjennom deltakelse i ulike typer samarbeid. Læring skjer når man involverer seg med andre for å presentere eget arbeid, motta tilbakemeldinger og diskutere ulike synspunkter. Nyttige arbeidsformer er for eksempel gruppearbeid, prosjektarbeid og diskusjon mellom studenter. Læreren vil tilrettelegge for ulike faglige-sosiale prosesser og stimulere elevene til å opprettholde motivasjonen. Dette kan man for eksempel gjøre ved å stille «provoserende spørsmål» eller åpne spørsmål der læreren selv ikke vet svaret (Baltzersen 2007). Denne typen undervisningspraksis har noen likhetstrekk med den opprinnelige workshopmodellen knyttet til digitale fortellinger. Her ble det lagt stor vekt på at alle skulle dele fortellingene med hverandre til slutt. På samme måte kan elevene vise frem de ferdige digitale fortellingene for hverandre ved slutten av et prosjektarbeid.
Man bør imidlertid være oppmerksom på at det opprinnelige formålet med den digitale fortellingen er ganske annerledes enn hva man jobber med i skolen. Det er likhetstrekk i forhold til de sosiale sidene av arbeidsprosessen og det personlige utgangspunktet, men i skolen vil den digitale fortellingen først og fremst være et læringsprodukt og i mindre grad et selvrealiseringsprodukt.
Et sentralt spørsmål blir derfor hvilke didaktiske utfordringer lærere står overfor hvis de ønsker å bruke digitale fortellinger i undervisningen? I denne delen vil vi vise at digitale fortellinger kan blir brukt i forskjellige skolefag på flere ulike måter. Det er sentrale didaktiske kategorier fra den didaktiske relasjonsmodellen (Bjørndal og Lieberg, 1978) som blir brukt til inndeling av kapitlene i denne delen:
1. Tre hovedkriterier for valg av innhold: Fagets egenart (fagdelt, tverrfaglig, temabasert), Samfunnets interesse (lokalt lærestoff, prosjektarbeid), Elevens behov. (Bør innholdet være ulikt hvis læreforutsetninger er ulike?).
2. Organisering av innhold: Hvor mye lærestoff?, Hvilket lærestoff? (I forhold til lærerstoffet), Hvordan strukturere lærestoffet? (Hvilken rekkefølge), Hvem skal organisere lærestoffet? (Elevene vs læreren)
Arbeidsmåter/læringsaktiviteter: Viser til hvordan man tilrettelegger for ulike læringsaktiviteter. Variasjon i arbeidsmåter er viktig. Eksempler på læringsaktiviteter: Gruppearbeid, Individuell oppgaveløsning, Plenumsdiskusjon, Prosjektarbeid, Bruk av individuelle arbeidsplaner, Elevpresentasjoner, Spørsmål-svar kommunikasjonsform mellom lærer og elev.
Mål: Beskriver hva elevene skal lære. Vanlig å skille mellom kunnskaps-, holdnings- og ferdighetsmål. Jo mer overordnet, desto mer generelle er målene. Jo mer underordnet målene, desto mer spesifikke og konkrete er de. Mål i undervisningen kan være både kortsiktige og langsiktige. Ulike tidshorisonter (Mål for året, måneden, uka, timen).
Deltakerforutsetninger: Elevene har ulike forventninger, kunnskaper, erfaringer, evner og hjemmebakgrunn som læreren må kjenne til.
Vurdering: Man kan vurdere både ferdige elevarbeid (summativ vurdering) og gjennomføre underveisvurdering (formativ vurdering). I tillegg kan man ønske å evaluere det konkrete undervisningsopplegget. Elevene kan også være involvert i vurderingsarbeidet.
Rammefaktorer: Omkringliggende faktorer som gir muligheter og begrensninger for undervisningen. Eksempler kan være tilgjengelig undervisningsmateriell (læremidler, IKT-utstyr), Skolebygningen, Skolekulturen – kollegers holdninger til samarbeid, Reglement, lover og forskrifter, timeplaner.
Alle de didaktiske kategoriene er likeverdige og påvirker hverandre gjensidig. Flere eksempler på bruk av digitale fortellinger i undervisningen vil bli presentert med utgangspunkt i denne denne modellen. Det ser ut til at elevarbeid med digitale fortellinger foregår på en noe annerledes måte enn når de jobber med å lage film eller lysbildepresentasjoner. Det er også utarbeidet en skolefaglig oversikt med eksempler på ulike fortellinger.
Kilder
Baltzersen, Rolf K (2007). IKT – mirakelkur eller tynn suppe? En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:9). Rapport (lesedato 270807)
Bjørndal, B., & Lieberg, S. (1978). Nye veier i didaktikken? : En innføring i didaktiske emner og begreper. Oslo: Aschehoug.
Lambert, Joe (2010). Digital Storytelling Cookbook. Berkeley: Digital Diner Press
Lyngsnes, K. & Rismark, M. (2007). Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal.
