Hva skal være innholdet i en skoletilpasset digital fortelling? Kan man ivareta det skolefaglige og samtidig også bevare den opprinnelige egenarten til den digitale fortellingen? Her presenterer vi noen eksempler på hva som kan være et godt faginnhold i en digital fortelling som elever skal lage i skolen.
Dybde vs bredde
Den digitale fortellingen skal i utgangspunktet være kort, helst bare noen minutter lang. Dette gjør det imidlertid utfordrende å avgrense temaet. Mange fortellinger gir derfor seeren et kort innsyn i et spesifikt tema. Selv om fortellingene er korte, kan de omhandle et langt liv, f.eks. om egen familiehistorie eller om en norsk dikter. I slike biografiske fortellinger vil det være åpenbare begrensninger i hvor mye faktainnhold man kan ha med. Da blir det enda viktigere at elevene bruker tid på å forsøke å velge ut det de tror er det viktigste innholdet. Det går både an å gi et overblikk eller presentere en spesifikk hendelse. Ønsker man mer fokus på dybdelæring, kan man for eksempel la elevene lage digitale fortellinger om et fordypningstema mot slutten av en undervisningsperiode.
Er noen skolefag mer egnet til å ha en personlig vinkling?
Det finnes eksempler på digitale fortellinger i de fleste skolefag, men det kan allikevel se ut om som noen fag passer bedre ut fra sin egenart. I norskfaget kan elever for eksempel bruke digitale fortellinger til å gjøre en personlig tolkning av noveller, skjønnlitterære bøker eller dikt. En typisk oppgave vil være at elever omskaper en tradisjonell historie til sin egen digitale fortelling. Elevene vil da for eksempel kunne lage tegninger til et konkret eventyr, og så kan de også lese inn selve fortellingen. En slik digital fortelling vil da være en adaptasjon, dvs. at innholdet er lånt av andre, men presentasjonformen er original. Den subjektive tolkningen vil kunne komme frem i stemmebruk, bildevalg og litterære tolkninger. Gjennom dette tolkningsarbeidet kan man potensielt utvikle en dypere forståelse disse arbeidene. Man kan også se på den digitale fortellingen som et eksempel på en ny type sammensatt tekst. Denne typen tekster står sentralt innenfor læreplanen i norsk.
I Kunst og håndverk er arbeid med visuell analyse viktig, enten det dreier seg om tegninger, malerier eller fotografier. Her kan elevene jobbe med sine personlige uttrykk (Hjukse, 2007). I tverrfaglige prosjekt kan for eksempel elevene produsere lyd til den digitale fortellingen i musikkfaget og de kan jobbe med bildeanalyse i kunst og håndverk.
I andre skolefag vil den dokumentariske digitale fortellingen være viktigere. I historiefaget, kan man for eksempel la elever sette deres egen nære familiehistorie i sammenheng med den større “lærebokhistorien” (Lund 2009).
Det er også mulig å lage en mer faktabasert presentasjon uten at man bruker den personlige vinklingen. Slike fortellinger blir brukt i både samfunnsfag (fortelling om Cubakrisen) og naturfag (fortelling om kroppen vår). I fremmedspråksopplæringen vil man istedet legge mer vekt på at digitale fortellinger kan forbedre elevenes muntlige ferdigheter.
Biografisk perspektiv kombinert med samfunnsperspektiv
Et sentralt aspekt ved digitale fortellinger er påvirkningskraften i eksempelets makt. Eksemplariske mennesker kan utgjøre en forskjell og endre samfunnet i positiv retning. Digitale fortellinger kan bli brukt til å illustrere sammenhengen mellom personlige livsfortellinger og større samfunnsspørsmål på en unik måte. Vi blir lettere berørt av enkeltskjebner enn av statistikk. Et pedagogisk eksempel på dette er at studenter i spesialpedagogikk blir utfordret til å reflektere rundt fagets kjerneverdier gjennom arbeid med digitale fortellinger (Skouge og Rao, 2011).
På samme måte som med film, vil digitale fortellinger kunne bli opplevd som mer autentisk og umiddelbar enn en unimodal tekst fordi man bruker både visuelle virkemidler og en personlig stemme. Slik kan man lettere appellere til seerens følelser. En digital fortelling om livet til en 101 år gammel dame illustrerer at den kan være både personlig og gripende. Damens stemme styrker opplevelse av autensitet (ekthet). Denne spesifikke fortellingen ble laget i forbindelse med et kulturprosjekt rettet mot eldre mennesker.
Innenfor historiefaget mener Erik Lund (2009), som allerede nevnt, at elever kan lage digitale fortellinger om noen i familien som settes inn i en større samfunnsramme. Fortellingen om “Faren min” er kanskje ikke så følelsesladet, men den har et tydelig biografisk preg. Fortellingen “Bestefar som forteller fra krigen” er et eksempel på hvordan man kan bruke eldre i familien til å lære noe om lokalhistorien. Nedenfor blir det vist til noen skoleoppgaver som bygger på et biografisk perspektiv:
- Lag en digital fortelling som handler om en historisk, vitenskapelig, litterær eller nåværende politisk/sosial person som du ønsker å ligne. Du må også forklare hvorfor du ønsker det.
- Sett sammen bilder til et dokumentdrama, der du bruker din egen stemme og bilder til å fortelle en historie om mennesker og begivenheter som om du faktisk var der.
- Lat som om du er en historisk person i en bestemt historisk situasjon. Lag en digital fortelling om hva du opplever.
Disse oppgavene kan skape større forståelse for forholdet mellom personens egen situasjon og den generelle samfunnsutviklingen eller historien. De krever også at man bearbeider fagstoffet ved å gjøre det relevant for seg selv. Elevene kan gjerne bruke jeg-form i denne typen digital fortelling.
Innhold fra lokalmiljøet
Man kan lage digitale fortellinger om lokalhistorie fra nærmiljøet på mange ulike måter. Gjennom prosjektet Digitalt fortalt inviterer Norsk Kulturråd befolkningen til å lage sine egne personlige fortellinger knyttet til den norske kulturarven. Fortellingene blir lagt ut åpent på nettsiden deres. Lokalmuseer som Østfoldmuseene inviterer også lokalbefolkningen til å lage digitale fortellinger. Her blir fortellingene lagt ut på YouTube. For eksempel er det blitt laget en digital fortelling om Bø, hardingfele og felemakere. Skoler kan også være med i slike prosjekt. Gjennom den digitale fortellingen kan muntlige historier få varige fotavtrykk og potensielt langt større spredningskraft.
Gjennom digitale fortellinger kan man lage historier som får frem kulturelle, geografiske eller naturfaglige kjennetegn i et lokalmiljø. Med denne formidlingsformen er det mulig å presentere muntlige og visuelle sider ved et miljø på nye måter. Skouge og Rao (2011) viser for eksempel til at dette ble gjort i et prosjekt om øykulturen på Hawaii. Resultatet ble mange sterke digitale fortellinger om hvordan menneskene levde dagliglivene sine. Digitale fortellinger gir også skrivesvake og analfabeter en ny måte å formidle sine historier. Sånn sett kan digitaliseringen faktisk bidra til en styrking av den eldgamle muntlige fortellertradisjonen.
Det er også mulig å lage digitale fortellinger om det naturfaglige lokalmiljøet. For eksempel er det laget en fortelling om Bever i Bøelva. Slike naturfaglige fortellinger vil imidlertid ofte være mindre personlige og mangle en tydelig narrativ form.
Visuelt vakkert innhold?
På samme måte som en film, kan en god visuell digital fortelling skape en sterk opplevelse av tilstedeværelse. Bilder kan gi et handlingsmettet inntrykk av en situasjon eller et naturfenomen. Noen temaer egner seg nok også bedre for visuell fremstilling i en digitale fortelling. Den kan for eksempel være en digital fortelling om planetene i verdensrommet eller en om husdyra våre. Bruken av bilder gir her en åpenbar faglig merverdi i forhold til den tradisjonelle unimodale læreboka som gjerne vil inneholde færre bilder.
Kilder
- Lund, Erik (2009). Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere. Oslo: Universitetsforlaget.
- Hjukse, Hjørdis (2007) Hva genererer kvalitet i multimodalitet? Kan vi enes om noen kriterier? Vurdering av sammensatte elevtekster. Masteroppgave – IKT i læring. Høgskolen Stord/Haugesund juni 2007
- Skouge, James R.: Rao, Kavita (2009). Digital Storytelling in Teacher Education; Transformations through Narrative. Educational Perspectives, v42 n1-2 p. 54-60 [1]
