Hvordan skal man vurdere digitale fortellinger? Det er ikke noe enkel problemstilling siden denne sjangeren er ny i skolesammenheng. Et viktig spørsmål er hvor mye vekt man skal legge på faglige vurderingskriterier i forhold til sider ved sjangerens egenart.
Man kan selvfølgelig spørre seg hvor mye av det opprinnelig konseptet til StoryCenter som egentlig er forenlig med en skolefaglig vurdering. I utgangspunktet skal verdien av en digital fortelling bare kunne vurderes av den som har laget fortellingen selv. Fordi fortellingen er ment å skulle virke personlig utviklende, er det egentlig ingen andre som kan vurdere eller karaktersette den.
På den annen side har for eksempel Jason Ohler (2008) en langt mer pragmatisk tilnærming. Han mener det er meget viktig å utvikle skolefaglige vurderingskriterier fordi dette kan styrke bruken av denne formidlingsformen i skolen. Her vil det dessuten være forskjeller mellom fagene. I dag blir digitale fortellinger tatt i bruk på stadig nye måter, og i skolen ser det ut som om dokumentarsjangeren blir viktig.
En annen utfordring er at mange lærere i dag vet lite om hvordan de skal vurdere denne typen medieprodukt. I verste fall kan denne usikkerheten føre til at de lar være å ta i bruk digitale fortellinger i undervisningen. Det er også en risiko for at de setter for gode karakterer på denne type arbeid fordi de lar seg blende av tekniske finesser. Hvis man for eksempel kun vurderer elevens evne til å bruke teknologi, vil dette være det samme som bare å vurdere grammatikken i en norsk stil (Ohler 2008: 62-65).
Ohler (2008) mener allikevel at faglige vurderingskriterier ikke alene er tilstrekkelig ved vurderingen av kvaliteten ved en digital fortelling. Man bør også vurdere bruken av bilder og multimodale virkemidler i digitale fortellinger. Seeren må oppleve at de støtter historien i stedet for å distrahere. Ofte vil selv det utrente øye ha en intuitiv opplevelse av det som distraherer. Dette er fordi vi er så vant med at multimodale virkemidler fungerer støttende til innholdet gjennom utallige TV-serier og filmer som vi har sett. Ifølge Ohler (2008: 45) er det her viktig å vurdere den digitale fortellingen som en helhet. Elevene bør dessuten få noe opplæring i bruk av multimodale virkemidler og bilder.
Faren ved å vektlegge bruken av multimodale virkemidler for mye, er at elevene risikerer å bruke for mye tid på å finpusse tekniske detaljer i fortellingen. Ohler mener for eksempel at man kan få fortellingen opp til 80% av det tekniske maksimumsnivået ganske raskt, men resterende 20% av arbeidet tar gjerne veldig lang tid. Samtidig må vurderingen av bruk av multimodale virkemidler stå i sammenheng med den opplæringen elevene har fått.
Ohler (2008) er dessuten svært opptatt av at man må vurdere den narrative kvaliteten i fortellingen. En god historie starter gjerne med en konflikt eller utfordring, og underveis er det et dramatisk høydepunkt eller vendepunkt. Det blir viktig med et bra driv som gir seeren lyst til å se hele den digitale fortellingen. På den annen side kan man spørre seg om den narrative kvaliteten er like viktig dersom man lager en dokumentarfortelling. Samtidig vil bruk av dette vurderingskriterier også kreve noe opplæring. Vanligvis er fortellingen et tema i norskundervisningen, men man kan også tenke seg at andre fag som for eksempel samfunnsfag kan fokusere på det samme (Se mer om dette temaet i kapitlet om digitale fortellinger og ulike pedagogisk tilnærminger).
Som lærer må man dessuten bestemme seg for om man kun skal vurdere den digitale fortellingen i seg selv, eller om man i tillegg bør ta hensyn til hvordan elevene har arbeidet med den. I den opprinnelige workshopmodellen blir det lagt mest vekt på læringsprosessen underveis. Et annet spørsmål er om den digitale fortellingen kan bli vurdert som en utvidet muntlig presentasjon av et tema. Elevene bør uansett få kjennskap til vurderingskriteriene i forkant av arbeidet. Her er et eksempel på vurderingskriterier som er brukt på studiet IKT for lærere
Kilder
- Ohler, Jason (2008). Digital storytelling in the classroom: new media pathways to literacy, learning, and creativity. Thousand Oaks, California: Corwin Press.
