Flere forskere har fremhevet betydningen av å inngå i en reflekterende praksis (f.eks. Donald Schön). Her blir det satt et skille mellom å reflektere mens man handler og at man senere reflekterer over handling.
Aksjonsforskning fremheves også noe som kan styrke evnen til refleksjon (Hargreaves og Fullan 2014: 118).
Man kan spørre seg om det er et poeng at studentene jobber som “forskere i lærerutdanningen” dersom dette ikke kommer til å skje i yrkeslivet uansett. Det må være mekanismer for læring i fellesskap i skolen (Hargreaves og Fullan 2014: 105). Skoleledere må støtte opp om utviklingen av profesjonelle team.
Hargreaves og Fullan (2014: 96,98) viser til evnen til å fatte gode beslutninger er noe som krever mye erfaring. De mener man trenger opptil 10 000 timer med trening for å bli mester. Det vil si at man må jobbe 8 år som lærer før man er på dette nivået. De opererer også med en karrieremodell med inndeling i ulike livsfaser. Vi trenger både kompetanse og engasjement. Den gyldne gruppen er de som er midt i karrieren. Lærerne er på sitt aller beste etter 10-20 år. (Hargreaves og Fullan 2014: 96,98). Det gjelder om å beholde lærere lenge nok til de får denne arbeidserfaringen. De beste lærerne bør også jobbe på de vanskeligste skolene (Hargreaves og Fullan 2014: 100).
– Utøve god dømmekraft og ta avgjørelser i uklare situasjoner uten klare handlingsregler. Her er det tilstede et element av taus kunnskap ved at man også følger sedvane.