Rapporten “How the world’s most improved school systems keep getting better” viser hvordan utdanningssystem med ulik modenhet har ulike utfordring. Tiltak og virkemidler må også tilpasses hvor velutviklet skolesystemet er.
Den sentrale utfordringen i systemer med lav modenhet kan karaktereiseres med følgende utsagn: “We did everything we could to make it as easy as possible for our teachers to teach” (Mourshed, Chijioke et al. 2010).
1. MINDRE GODE SKOLESYSTEMER
Hargreaves og Fullan (2014) mener det er mange eksempler på mislykkede systemløsninger fra USA:
– 1. Legge ned de dårlige skolene.
– 2. Teach for America (unge lærere – hatt lite positiv innvirkning).
– 3. Erstatte rektorene.
– 4. Nådeløse forbedringsplaner.
– 5. Opprettelse av friskoler (charterskoler).
– 6. Si opp de dårlige lærerne (Hargreaves og Fullan 2014: 40-41, 62).
I USA er det også utfordringer med fagforeningene og distriktsbyråkratiet. I tillegg er det store forskjeller på kvaliteten i offentlige og private skoler (i motsetning til land som for eksempel Finland eller Canada) (Hargreaves og Fullan 2014: 100). Det er også noen generelle internasjonale utviklingstrekk som blir oppfattet som negative. Den blir blant annet betegnet som GERM (The Global Educational Reform Movement) og er orientert mot standardisering, ekstern ansvarliggjøring, “high-stakes”-tester og markedsdrevet konkurranse. Dette er ment å skulle løfte skolers og læreres prestasjoner. GERM har preget lavtpresterende systemer som USA og England. Lærernes autonomi blir innskrenket. Lærerne blir utsatt for en endeløs mengde med tiltak. Skolene blir dessuten drevet til å konkurrere med hverandre istedet for å samarbeide. Læreryrket blir så lite tiltrekkende at de beste studentene ikke vil jobbe der (Hargreaves og Fullan 2014: 100, 102).
En hovedutfordring er at lærere med minimal utdanning vil streve med å gjennomføre mer variert undervisning. Lærere som bare har en kort lærerutdanning vil kanskje klare å gjennomføre enkel tavleundervisning med fokus på enkle ferdigheter, men vil finne det langt vanskeligere å utvikle elevenes kreativitet eller drive mer tilpasset opplæring (Hargreaves og Fullan 2014: 99).
2.GODE SKOLESYSTEMER
Systemene i Finland og Singapore blir fremhevet. Dette samme blir provinsene Alberta og Ontario i Canada (Hargreaves og Fullan 2014: 67). I alle disse systemene er læreryrket en attraktiv og ettertraktet profesjon. Lærerne får her et kollektivt ansvar for sin pedagogikk istedet for at de blir pålagt hvordan de skal undervise (Hargreaves og Fullan 2014: 71). Det er viktig å fokusere på den beste praksisen og fremtidens praksis (Hargreaves og Fullan 2014: 72).
Finland utgjør et interessant eksempler der læreryrket er en attraktiv profesjon. Her er noen kjennetegn:
– De beste studentene fra videregående skole ønsker å bli lærere.
– Lærerlønnen er mer enn tilfredsstillende i et samfunn der det er relativt små lønnsforskjeller. Arbeidsforhold og ressurser er støttende, skoler er velutstyrt og på samme måte som i andre profesjoner nyter lærere stor grad av tillit og autonomi. Mange av de beste elever fra skolen søker om å bli lærere (Hargreaves og Fullan 2014: 102).
– Lærerne anser en stor grad av profesjonell autonomi som viktigere enn lønn. Dette inkluderer friheten til å planlegge, undervise og vurdere egen undervisning. Lærere forventer å få nok tid til å gjøre dette i og utenfor klasserommet. I Finland bruker lærere relativt liten tid på undervisning sammenlignet med lærere i andre land. De har mer tid avsatt til andre profesjonelle aktiviteter (Hargreaves og Fullan 2014: 73, 102-103). De fleste lærere oppgir at den viktigste grunnen til at de ville sluttet som lærere hadde vært hvis de hadde mistet sin profesjonelle autonomi i skoler og klasserom. De er ikke interessert i prestasjonslønn vurdert etter eksterne målestokker. I tillegg er de negative til eksternt press gjennom standardiserte målestokker og testresultatbasert ansvarliggjøring som i USA og England. De vil heller ha gode arbeidsforhold (Hargreaves og Fullan 2014: 103).
– Statusen til læreryrket er knyttet til den lange lærerutdanningen. Her skapes grunnlaget for profesjonsutøvere som hele tiden prøver å forbedre sin egen praksis (Hargreaves og Fullan 2014: 37, 102-103).
– Den nye læreplanen i Finland er ambitiøs i sin vektlegging av utvikling av kreative ferdigheter (blogginnlegg – lenke til dette).
Kilder
– Hargreaves, Andy og Michael Fullan (2014). Arbeidskultur for bedre læring i alle skoler: Hva er nødvendig lærerkapital? Oslo: Kommuneforlaget.
– Mourshed, M., Chijioke, C., & Barber, M. (2010). How the world’s most improved school systems keep getting better. London: McKinsey.
