6
Kollegalæring er viktigste kilden til kompetanseutvikling
Kolleger blir av mange forskere regnet for å være den viktigste kilden til innovasjon og kompetanseutvikling i skolen. For eksempel viser Hargreaves og Fullan (2014: 107) til en internasjonal rapport som avdekker at kollegalæring er det viktigste faktoren i gode skolesystemer som har dyktige lærere. Årsaken er at systematisk lærersamarbeid gir den enkelte lærer mulighet til kontinuerlig å reflektere over egen praksis og utvikle sin egen pedagogiske praksis.
.
Viktigheten av sosial kompetanse
Innenfor læreryrket handler det for det første om å ha nødvendig individuelle kunnskap. Hargreaves og Fullan (2014) bruker betegner dette som å inneha ulike typer kapital. Humankapital blir blant annet målt ut fra individuelle læreres kompetanse, erfaring og egnethet til å undervise. Det handler om å tilby god undervisning til alle barn og det vil også handle om et ønske om å forbedre sin egen yrkesutøvelse. Humankapital blir gjerne definert som individuelt “talent”, men den er begrenset dersom man forutsetter at den bare skal utvikles av enkeltindivider. Man er nødt til å supplere med sosial kapital (Hargreaves og Fullan 2014: 26).
Sosial kapital ble etablert som begrep av James Coleman som analyserte årsakene til frafall i videregående skole. Sosial kapital ble definert som de ressurser som fantes i relasjonene mellom mennesker. Undersøkelsen viste at en gruppe med lærere som hadde høy grad av pålitelighet og tillit oppnådde mer enn en sammenlignbar gruppe som hadde lite pålitelighet og tillit. Sosial kapital refererer her både til kvantiteten og kvaliteten på interaksjoner. Kvaliteten på de sosiale relasjoner vil ha innvirkning både på tilgangen til kunnskap og informasjon som man får, opplevelsen av forventninger, og sannsynligheten for at man følger gruppenormene (Hargreaves og Fullan 2014: 110). I en annen lignende undersøkelse, som ble gjennomført av Carrie Leana, blant 130 skoler i New York, oppnådde lærere som rapporterte om høyere sosial kapital på jobb, en forbedring av elevenes matematikkresultater. Sosial kapital ble målt på grunnlag av samarbeidshyppigheten og i hvilken grad man hadde undervisningsrelaterte samtaler. Kvaliteten var basert på en opplevelse av tillit og åpenhet mellom lærere. Den sosiale kapitalen utgjorde en stor og målbar forskjell i elevprestasjoner og vedvarende forbedring. (Hargreaves og Fullan 2014: 26). Det blir vist til at prestasjoner med sammensveisede grupper med svakere individuelle talenter ofte overgår grupper med superstjerner som ikke samarbeider med hverandre (Hargreaves og Fullan 2014: 112).
Det er den sosial kapitalen som utgjør basisen for å endre lærerprofesjonen fordi kolleger som lærer sammen oppnår både kortsiktige og langsiktige fordeler. De langsiktige fordelene er at lærere lærer å sette pris på sine kolleger og blir mer åpne for konstruktiv uenighet. Ved å ha et nettverk av dyktige venner, kan lærere gi hverandre både konstruktive og utfordrende tilbakemeldinger. Gruppen er mye sterkere enn individet og innovasjon krever kontinuerlig kollektiv innsats. Suksess er avhengig av nivået for sosial kapital i skolekulturen (Hargreaves og Fullan 2014: 111, 113).
.
Betydningen av tillit
Tillit og gode relasjoner er basisforutsetningen for alt samarbeid (Hargreaves og Fullan 2014: 111,133). Det er også viktig at kolleger har tillit til hverandre. I boken “Trust in Schools” rapporterer Bryk og Schneider (årstall) at skoler med høyest tillitsnivå blant lærere og elever, foreldre, skoleledelse og kolleger oppnår de beste prestasjonsnivåene. Årsaken er at når man setter pris på kolleger, så blir det lettere å åpne for konstruktivt uenighet og dermed styrke den kollektive kapasiteten (Hargreaves og Fullan 2014: 111). Ifølge Hargreaves og Fullan (2014) vil heller ikke leder komme langt dersom man ikke har utviklet den underliggende tillit, respekt og nødvendige tid som trengs for relasjonsbygging. Tillit og gode relasjoner kommer vanligvis før utviklingsarbeid. Å sette av tid til å utvikle samarbeid eller tillit skjer heller ikke nødvendigvis spontant eller av seg selv. Samarbeidsbaserte kulturer kan og må imidlertid alltid få lov til å være uformelle. Dersom det ikke er blitt investert i utvikling av relasjoner, vil samarbeidet fremstå som kunstig. Her handler det om å bry seg om de ansatte som individer og gi rom for personlige utvikling. Det er slik kulturer som bygger opp individenes sosiale kapital (Hargreaves og Fullan 2014: 132-133).
.
Langvarig samarbeid over tid er viktig
Forskning viser at enkeltstående dager med kompetanseheving har liten innvirkning på læreres arbeid. Dersom man forbinder læring med “varige endringer”, må lærere få tid til å arbeide fokusert med et fenomen eller et spørsmål over tid. Lærere vil trenge å stille spørsmål ved sin egen virksomhet, eksperimentere rundt utvikling av sin egen praksis, samle informasjon og reflektere over valg i fellesskap med andre kolleger. Hvis det blir for stor ubalanse mellom de antakelser man allerede har og det nye man skal gjøre, så øker sjansen for at man avviser de nye ideene. Dersom man åpner mer opp for usikkerhet i undervisningen, så kan man også igangsette en mer aktivt utforskende læringsprosess. Det er allikevel ingen enighet om hva som er god refleksjon. Noen vektlegger at tilstrekkelig med tid er det viktigste, mens andre er mer opptatt av kvaliteten rundt de refleksjonene som man gjør (Munthe og Postholm 2012: 146-147).
.
Observasjon av undervisning er sentralt i lærersamarbeid av høy kvalitet
Samarbeid kan foregå mellom lærere fra samme skole, samme trinn, men fra ulike skoler. Det vil variere i hvilken grad lærere er villige til å åpne eget klasserom for innsyn og i hvilken grad man vil delta i læringsarbeid (Munthe og Postholm 2012: 141). Observasjon av hverandre undervisning er en viktig strategi (Munthe og Postholm 2012: 148). Lærere vil imidlertid trenge ferdigheter i analyse av egen praksis og det å se nye muligheter i forhold til utvikling av egen praksis. Dette inkluderer metoder for å undersøke denne praksisen og i å analysere, tolke og bruke data (Munthe og Postholm 2012: 152).
.
Eksempler på samarbeidsmetoder for lærere
Nedenfor følger noen eksempler på ulike metoder som kan bli brukt:
I senere tid har det også blitt mer vanlig med en utvidet kollegialitet som foregår som lærersamarbeid over internett.
.
Litteratur
– Munthe, Elaine og May Britt Postholm (2012). Læreres profesjonelle læring i skolen. Postholm, May-Britt; Haug, Peder; Munthe, Elaine og Rune Krumsvik (red.). Lærere i skolen som organisasjon. Kristansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget.
– Hargreaves, Andy og Michael Fullan (2014). Arbeidskultur for bedre læring i alle skoler: Hva er nødvendig lærerkapital? Oslo: Kommuneforlaget.
