Bakgrunn – Internett og samfunnsutviklingen

På 2000-tallet rådet teknologioptimismen og det var håp om at internett skulle bidra til en ny og bedre verden. For første gang i historien ble det enkelt for hvem som helst å produsere innhold for andre mennesker i offentligheten. Denne nye deltakerkulturen åpnet opp for kommunikasjon mellom mennesker på tvers av landegrenser og forhåpningnen var at dette skull bidra til å styrke demokratiet og respekt for ulike folkegrupper. Nettleksikonet Wikipedia ble regnet som det ultimate eksempelet på hva mennesker i skjønn forening kunne klare å lage sammen. Denne tidsånden ble sammenfattet i termen web 2.0 i 2006.

15 år senere er situasjonen snudd helt på hodet. For det første er befolkningens mediebruk dominert av at man bruker ulike plattformer og mobil teknologi. De mest populære produktene blir tilbudt av noen få stor US-baserte platformselskaper, som inkluderer Google og Facebook.

I dag opplever man at digitaliseringen heller bidrar til at demokratiet er truet enn at det har en positiv funksjon. Begrepet filterbobler og ekkokammer (kaninhull) er blitt introdusert for å beskrive hvordan grupper på nettet kan ledes inn i et negativt kommunikasjonsmønster. Nedenfor gis en oversikt over noen av utfordringen vi står overfor.

En stor gruppe med folk leser ikke nyheter lenger

Det ser ut til at forskjellene mellom nyhetsbrukere øker. En studie finner at det er gruppe med nyhetselskere som bruker mange medier utgjør 22%. Majoriteten av daglig lesere (55%) bruker kun noen få nyhetskilder. I tillegg er det en stor minoritet med tilfeldige brukere (23%) som ikke bruker nyheter daglig (Ross Arguedas et al., 2022).

Til tross for den enorme mengden tilgjengelige nyheter, så bruker folk en meget begrenset mengde med tid på dette. Studier i Storbritania viser at folk bruker tre til seks prosent av tiden sin på å lese nyheter på nettet. Mange internettbrukere søker heller ikke regelmessig på online nyheter aktivt. En studie viser at bare halvparten av britiske internettbrukere har aktivt søkt opp en nyhetsnettside den siste uken, mens resten baserer seg på offline ressurser, søkemotorer eller sosiale medier (Ross Arguedas et al., 2022).

Dette fraværet av politisk interesse er også blitt betegnet som “clicktivism” (Baltzersen 2022: 301), engasjement strekker seg ikke lenger enn at man trykker på en “like”.

Mangel på et felles kunnskapsgrunnlag i befolkningen

Fordi det finnes så mange versjoner av noe som har skjedd, så er tilliten til kunnskap blitt redusert. Dette har også ført til at politikerer også snakker ned mediene ved å anklage dem for å servere misvisende eller feilaktig informasjon, såkalt “fake news”.

Selv om ekkokammer og filterbobler blir brukt som overlappende begreper så er det viktig å skille mellom disse. Filterbobler (filter bubble) ble brukt som term av Eli Pariser (2012) i boken med samme navn. Her uttrykker hun bekymring for den økende personaliseringen av søkeresultater og sosiale medie feeds. Faren er at hvert individ skaper sitt eget unike informasjonsunivers og at man ødelegger muligheten for å utvikle en delt felles forståelse. Vi vil bare få mer og mer av den informasjonen vi liker, mens det vi ikke liker blir gjemt fra oss. Alt dette blir styrt av de digitale selskapenes kommersielle interesser heller enn deres aktive valg. En filterboble er primært et ekkokammer skapt av algoritmer gjennom personlige tilpasninger som ikke inkluderer aktive valg man selv tar. Et ekkokammer er imidlertid et bredere begrep fordi personer også kan aktivt velge dette (Ross Arguedas et al., 2022).

Nyere studier antyder imidlertid at algoritmisk seleksjon via søkemotorer, sosiale medier leder til en noe mer variert nyhetsdiett. Dette er altså det motsatt av hva «filterboble» hypotesen anslår. Her er det imidlertid viktig å huske på at de fleste bruker kun to nyhetskilder offline ukentlig og en online (Ross Arguedas et al., 2022).

Fremveksten av ekkokamre

Ekkokamre er lukkede medierom som har potensiale til å forsterke beskjedene og som ikke tillater motargumenter. Det er typisk at man søker informasjon som bare bidrar til å forsterke de holdningene man allerede har (Jamieson and Capella, 2008) (Ross Arguedas et al., 2022).

Et ekkokammer kan sees på en sosial boble der folk omgir seg med likesinnede, uten å få utfordret meningene sine. Det er lav terskel for å spre feilinformasjon, falske nyheter og kunnskap basert på noe man har hørt noen fortelle. Faktainformasjon blir også ofte mistenkeliggjort.(Amundsen 2022).

Det blir ofte brukt sterke følelsesuttrykk og et uformelt og spontant språk. I tabellen nedenfor blir det vist til noen eksempler på spårklige markører.

(Amundsen 2022).

I prinsippet kan ekkokamre inkludere et hvilket som helst tema, men forskningen har primært vært rettet mot politiske synspunkt som ligger langt ute på en av sidene i det politiske spekteret. Frykten for ekkokamrene er at folk vil utvikle endra mindre forståelse for hverandre på tvers av politiske skillelinjer. I Storbritannia blir det anslått at 2% av befolkningen er i venstreradikale ekkokamre, mens 5% av befolkningen er i høyreradikale ekkokamre. Tallene blir estimert å være høyere i USA (Ross Arguedas et al., 2022).

I Norge er det slik at blant de som bare bruker noen få nyhetskilder, ofte går til medier som er gode på å dekke ulike politiske oppfatninger. Nettsteder med mer radikale politiske synspunkter (eks. Document, Resett, Rights og Steigan) klarer imidlertid å engasjere langt flere lesere enn tradisjonelle medier. Disse er også helt avhengige av et nettverk av Facebook-grupper for å spre innholdet sitt. Disse gruppen er ofte islamfiendtlige, nasjonalistiske eller sterkt kritiske til offentlige myndigheter, politikere og presse (Amundsen, 2022).

Det er en utbredt bekymring for at ekkokamre utvikler seg i vanlige sosiale medier som for eksempel Facebook. Særlig i USA, så ser det ut som om eksponeringen av likesinnet politisk innhold bidrar til økt polarisering i befolkningen. Et eksempel er hva som skjedde rundt stormingen av den amerikanske kongressen. Før det siste amerikanske presidentvalget i 2020 fulgte Facebook mye bedre med og skrudde av en del av profitalgoritmene sine som skal stimulere mest mulig engasjement. Bare en måned etter valget, oppløste Facebook sitt sivile integritetsteam og skrudde på de vanlige algoritmene sine igjen. Frances Haugen og de andre i teamet opplevde at nå skulle man tilbake til “business as usual” og sette pengene foran folk. Fem uker senere, stormet tilhengere av Trump den amerikanske kongressen. Mange av dem hadde brukt Facebook til å organisere seg og spre budskapet om at valget var stjålet. (Kilde)

Algoritmene forsterker uheldig atferd

Frances Haugen jobbet i Facebook, men gikk ut og varslet om informasjon hun mente offentligheten hadde krav på å vite om. For det første har Facebook hemmeligholdt egen intern forskning som har vist at bruken av Instagram (eid av Facebook) er skadelig for særlig jenteungdom. I interne presentasjoner både i 2019 og 2020 ble det vist til at kroppsbildet til en av tre tenåringsjenter forverrer seg. Presset på å dele sine beste øyeblikk og se perfekt ut leder tenæringer inn i depresjon, lavt selvbilde og spiseforstyrrelser. Man er hele tiden omgitt av bilder av det “perfekte livet” og “perfekte kropper” og det kan være veldig vanskelig ikke å begynne å sammenlikne seg selv med andre. Jentene rapporterer at de ikke liker kroppen sin og at Instagram bare har gjort at de føler seg verre. Internt i bedriften konkluderte man med at en del av disse problemene var unike for Instagram og var ikke tilstede i andre sosiale medieplattformer i like stor grad (Lenke – artikkel i the Guardian)(Lenke – artikkel i the Guardian).

Hovedproblemet er at algoritmene i Facebook er laget slik at de bare skal maksimere bruken din på nettstedet. Det er ingenting annet som er interessant og den bryr seg ingenting om hvordan du føler deg når er på nettet. Det er gjerne polariserende innhold eller følelsesladet innhold som ofte vil nå toppen på trefflister. Det er lettere å motivere folk til å bli på plattformen hvis man klarer å vekke “sinne”. Fører til mest klikk og mest inntekter. Man vil også kunne få mer og mer innhold knyttet til spiseforstyrrelser som kan forsterke en depresjon. Haugen foreslår at man må slutte å bruke algoritmer som kun er ute etter å maksimere bruken din.

Facebook har brukt mesteparten av budsjettet sitt til kun å holde den engelskspråklige delen av plattformen trygg. Et eksempel er at Facebook innrømmer at de ikke gjorde nok for å forhindre fremveksten av hatet mot Rohingya minoriteten i Myanmar (Kilde)(Kilde)

Fremveksten av overvåkningssamfunnet

Digitaliseringen har ført meg seg en rekke negative effekter som økt overvåkning (Zuboff 2019). Som følge av utstrakt bruk av digital teknologi overalt i samfunnet legger folk igjen digital sport overalt. Dette har bidratt til at kommersielle selskaper utnytter seg rått av rå slike persondata på nettet. Et eksempel er skandalen rundt hvordan selskapet Cambridge Analytica utnyttet seg av persondata på Facebook. I Kina får befolkningen en individuell poengskåre basert på hvordan de oppfører seg ut fra de digitale spor de etterlater seg. Her kombineres innsamling av data fra digitale teknologi med utstrakt bruk av overvåkningskameraer (Baltzersen 2022: 403-406).

Kilder

Amundsen, Bård (2022). Slik vet du om du er i et ekkokammer. Oslo: forskning.no. Lenke til artikkelen.

Baltzersen, Rolf Kristian (2022). Cultural-Historical Perspectives on Collective Intelligence. Patterns in Problem Solving and Innovation. Cambridge: Cambridge University Press. Lenke til boken.

Jamieson, K. H., & Cappella, J. N. (2008). Echo chamber: Rush Limbaugh and the conservative media establishment. Oxford University Press.

Pariser, E. (2011). The filter bubble: What the Internet is hiding from you. Penguin UK.

Ross Arguedas, A., Robertson, C., Fletcher, R., & Nielsen, R. (2022). Echo chambers, filter bubbles, and polarisation: a literature review.  Lenke til artikkelen

Zuboff, S. (2019). The age of surveillance capitalism: The fight for a human future at the new frontier of power. Profile books.