13
Hva er lesson study?
Lesson study er en spesifikk metode for lærersamarbeid der man undersøker hva elevene gjør i klasseromsundervisningen. Det er en vanlig form for lærersamarbeid i Japan og en del andre asiatiske land. Metodikken er også blitt stadig mer populær i USA og Europa.
Samarbeidsmetoden handler om at en gruppe lærere går sammen og finner ut hvordan de kan forbedre sin egen undervisningspraksis. De bestemmer seg for å utforske dette mer i dybden ved å observere og etterpå drøfte gjennomføringen av en undervisningstime. Dette krever at lærerne planlegger timen grundig. I observasjonene er det viktig å fokusere på hva elevene gjør. Dette inkluderer ikke bare elevenes arbeidsprosesser, men også en analyse av de tekstene eller annet innhold som blir produsert.
I lesson study er det viktig å sette av nok tid på å reflektere over hva som skjedde etter undervisningen. Lærerne kan så bearbeide planen og forsøke å forbedre undervisningen en gang til eller de kan lage en skriftlig rapport som de leverer til kollegene sine. Lesson study har også likhetstrekk med aksjonslæring (Munthe og Postholm 2012: 150).
Fokuset på lesson study i Japen handler om at lærere er høyt respektert og det er forventet at man hele tiden forbedrer kompetansen sin.
I denne videoen blir det vist et eksempel på en japansk lærer som har noen utfordringer i undervisningen sin og som derfor får omfattende veiledning av andre lærere. Nedenfor blir det vist en oversikt over potensielle fordeler som lesson study kan ha for læreres læring:
1. Lærerne planlegger en time de skal lære noe av på en svært grundig måte. Timen skal være eksemplarisk ved at man prøver å lage et veldig bra undervisningsopplegg. Lærerne drøfter elevenes forhåndskunnskap, hva de forventer at de skal lære og de forsøker også å hente inn forskningsrelevant kunnskap på feltet.
2. Lærerne planlegger oppgaver, tidsbruk, rekkefølge i tillegg til oppstart og avslutning av timen. Dette kan også inkludere elevmedvirkning.
3. Lærerne planlegger hva de vil observere for å få svar på egne spørsmål og hva slags data de trenger.
4. Lærergruppene i Lesson-study sykluser har støtte av eksterne fagfolk som kan være med å drøfte observasjonene.
5. “Forskningstimen” er den undervisningsøkten som lærere planlegger, observerer og drøfter sammen. Det er viktig at gruppen opplever at de forsker på “vår” time og at det ikke oppleves som timen til en enkelt lærer. De observasjonene som blir som gjennomført er styrt av gruppens felles valg. Det blir da lettere å være kritisk til valgene som er tatt. Hovedoppmerksomheten er også rettet mot elevene på den måte at man studerer konsekvensene av valg som er gjort i undervisningen.
6. Lærerne formidler hva de har lært til andre lærere (Munthe og Postholm 2012: 151-152).
Grunnholdning må være at det er bra at man gjør feil. Alle undervisningstimer kan også alltid forbedres. Man må derfor være åpen for konstruktiv kritikk. Lesson study kan deles inn i ulike faser som må gjennomføres.
1. Planlegge undervisning sammen
Det er viktig å planlegge undervisningen sammen slik at alle får et eieforhold til prosessen.
- Planlegge “forskningstimen” man skal observere. Hvilke sider ved elevenes læring skal man observere.
- Planlegge innhold, mål og metoder for denne timen. De konkrete mål for timen bør sees i sammenheng med overordnet mål for undervisningen.
- Planlegge hva man forventer at de skal lære. (Hva skal de gjøre, hva kommer de til å lære, hvordan vil de reagere).
- Snakke med praksisveileder/praksislærer om hva som er mulig å få til med elevene dere har.
- Kan bygge opplegg på faglitteratur (forskning).
- Hva er kompetansemålet/læringsmålet for timen?
- Hva kan elevene allerede om temaet?
- Hvordan er dramaturgien eller sekvensen av aktiviteter i timen?
- Hva slags atferd vil vi kunne forvente fra elevene?
- Hvordan skal vi som lærere gi tilbakemeldinger i timen i forhold til elevarbeidet?
- Hvordan skal vi bruke ressurser i klasserommet (organisere læringmiljøet)?
- (Fritt etter Munthe, Helgevold og Bjuland 2015:44,109)
2. Utvikle en problemstilling og GAP-analyse. Hva er målet med lesson study-arbeidet?
1. Hvilke kvaliteter ønsker du at alle elever som går ut av vår skole, skal ha utviklet? (ferdigheter, kompetanser, verdier osv.)
…………………………………………………………………………………………
2. Hvordan vil du beskrive elevene i forhold til dette idealet (Hvilke kvaliteter gjør seg gjeldende i elevgruppen nå?)
…………………………………………………………………………………………….
3. Gapet: Sammenlign det ideelle med det aktuelle. Hvilke «gap» mener du er viktig å arbeide med?
…………………………………………………………………………………………….
4. Problemstilling for …. skole: Hva er hovedmålet for Lesson Study-arbeidet? (Formuler målet i positivt vendinger, som «Vi vil øke/fremme/oppnå god …» e.l.).
……………………………………………………………………………………………………..
Munthe, Helgevold og Bjuland (2015:44).
3. Gjennomføring av datainnsamling i forskningstimen
Gruppen må på forhånd bli enige om hva som det er viktig å observere i løpet av forskningstimen. Det blir også vektlagt at lærere som er observatører ikke skal være deltakende observatører (dette må man si ifra til elevene). Det går dessuten an å bruke eksterne ressurspersoner som observatører. En rekke ulike former for data kan samles inn (Munthe, Helgevold og Bjuland 2015:44) .
- Observasjoner
-
Samtale eller intervju med eleven rett etter timen om det som skjedde.
-
Elevarbeid
-
Video (Krever tillatelse)
-
Ta bilder av klasserommet og aktuelle situasjoner (Krever tillatelse)
-
Opptak av skjermaktivitet på PC (Krever tillatelse)
Hvis man observerer en elev eller en elevgruppe, er det viktig å prøve å stå så nært at du ser og hører det som skjer, men likevel ikke forstyrrer. Skriv gjerne ned helt ordrette setninger (eventuelt kan man bruke båndopptaker). Det er også flere eksempler på hva man kan observere:
- Bruk av observasjonsskjema i forhold til elevatferd.
- Eller mer ustrukturert observasjon som bygger på noen spørsmål. Legge merke til hvordan elevene løser oppgavene. Hva gjør de først? Hvordan går de videre?
- Bruk et klassekart til å notere ned hva hver enkelt elev gjør.
- Kritiske hendelser i klassen, gruppen eller enkeltindivider.
- Hvilke spørsmål stiller elevene?
- Hvordan løser elevene oppgave X,Z, og Y?
(Munthe, Helgevold og Bjuland 2015:114)
4. Spørsmål til drøftingstimen
Nedenfor følger noen eksempler på spørsmål man kan følger opp i drøftingstimen
– Hva var målet for undervisningen?
– Hva var målet for forskningen? (Problemstillingen dere ønsket å utforske)
– Hva slags observasjoner ble gjort som kan gi en indikasjon på om man nådde målet eller ikke?
– Hvilke styrker hadde undervisningen som vi planla sammen (Evt. For hvilke elever)
– Hva så eller hørte vi som indikerer at undervisningen styrket elevene? (Vær presis på hvilke observasjoner som sier noe om styrker)
– Hvilke svakheter hadde undervisningen (evt. For hvilke elever). Hvilke observasjoner sier noe om dette? (Vær presis i gjengivelse av observasjonene)
– Var det noe uforutsett som hendte, noe vi ble overrasket over (Vis til konkrete observasjoner)
– Hvorfor tror vi at det skjedde?
– Hva lærte vi om elevenes tenkning, atferd og/eller muligheter?
– Kunne vi lært mer dersom vi hadde brukt andre oppgaver eller lagt opp undervisningen annerledes?
– Hva kunne gi gjort annerledes? Hva slags konsekvenser kunne de valgene fått?
– Hva har denne timen gitt oss av kunnskap som vi trenger i arbeidet med å “tette gapet” mellom vår visjon og det vi opplever er situasjonen (Munthe, Helgevold og Bjuland 2015: 33).
5. Rapportering
Ved å oppsummere rapporten skriftlig så kan man styrke profesjonskunnskap ved at at man deler dette med andre. Man kan også dele kunnskapen på seminar.
6. Et eksempel fra en amerikansk skole
http://youtube.com/watch?v=rr15SLGaSZI
Her er noen kommentarer til videoen:
– The teachers work collaboratively (From team building to team learning).
– Teachers develop a stronger ownership related to their own professional learning.
– Fokus på eleven og ikke læreren. Focus more on student thinking (powerful act) (value their voice).
– Teacher develop their own professional learning community. Lesson study – building professional learning community. (lærende fellesskap)
– The goal is not to «design a lesson perfect», but to «design a lesson we can learn something from».
– The teacher plan the lesson together. In advance the teacher group also tries to anticipate how the students will react and what they will do.
– Lærerne bruker «post-it» lapper når de planlegger (idemyldings prosess).
– I løpet av diskusjonene oppdager de at det egentlig var lærerens instruksjoner som la sterke føringer for hvordan elevene lærte.
– Hvor ofte? (Lesson study).
Litteratur
– Munthe, Elaine og May Britt Postholm (2012). Læreres profesjonelle læring i skolen. Postholm, May-Britt; Haug, Peder; Munthe, Elaine og Rune Krumsvik (red.). Lærere i skolen som organisasjon. Kristansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget.
– Munthe, Elaine, Bjuland Raymond og Nina Helgevold (2015). Lesson study i utdanning og praksis. Oslo: Cappelen Damm akademisk.
