Artikkelen er organisert i 3 deler. I den første delen blir det redegjort for betydningen av elevmedvirkning i ulike styringsdokumenter. I den andre delen blir det gitt ulike pedagogiske begrunnelser for hvorfor elevmedvirkning er viktig. I den tredje delen blir det presentert ulike eksempler på hvordan man kan jobbe med dette ved planlegging av egen undervisning.

Elevmedvirkning i styringsdokumenter

Elevmedvirkning i lovverket

Det at alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt er også nedfelt i barnekonvensjonen artikkel 12 og i Grunnlovens § 104.

Elevmedvirkning i læreplanen (fagfornyelsen)

Elevmedvirkning er nært knyttet til det nye tverrfaglige emnet om demokrati og medborgerskap i fagfornyelsen: Skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og lære hva demokrati betyr i praksis (punkt 1.6 i ny overordnet del):

Alle skoler skal ha elevråd. Elever som sitter i elevrådet, skolemiljøutvalget eller samarbeidsutvalget har lov til å bruke skoletid på møter og på å forberede seg til møter.

I tillegg blir elevmedvirkning satt i nær sammenheng med aktiv involvering i læringsprosessene i klasserommet:

Hvorfor er elevmedvirkning viktig?

Det er en rekke pedagogiske og fagdidaktiske argumenter for å vektlegge elevmedvirkning i undervisningen.

1. Demokratiopplæring (dannelse til demokrati). Elevene må ønske å bidra og oppleve at deres meninger er viktig. Dette krever at de utvikler tilstrekkelig selvtillit til at de tør å bidra både i forhold til andre voksne og medelever. Dette inkluderer både uformell medvirkning i hverdagen, men også formell medvirkning i skolen gjennom tillitsvalgte og deltakelse i elevrådet. Elevmedvirkning kan også handle om at man bidrar i skoleutvikling eller med positiv deltakelse i lokalsamfunnet. Grunnantakelsen er at alle aktørene i en organisasjon bør bli sett på som ressurspersoner (elever, assistenter og lærere).

2. Elevmedvirkning i vurderingsarbeidet. Ved å legge mer vekt på vurdering for læring vil elevene kunne bli mer bevisste hvordan de kan utvikle seg faglig og forbedre sine skolefaglige prestasjoner. Elevmedvirkning kan her for eksempel innebære at man deltar i utviklingen av vurderingskriterier. Ved at elevene jobber med egenvurdering (jmf. Vurderingsforskriften) vil elevene også kunne få bedre innsikt i egne læringsprosesser, og utvikle en større bevissthet om egen læring (jmf. Metakognisjon). Elevene vil på sikt utvikle mer effektive læringsstrategier og bli bedre i forhold til selvregulert læring (se artikkel om Vurdering for læring).

3. Elevmedvirkning og evaluering av undervisningen. Elevmedvirkning kan handle om at elevene deltar i evalueringen av undervisningen. Det er mulig å gi både skriftlige eller muntlige tilbakemeldinger på mange ulike måter. Regelmessige tilbakemeldinger av denne typen legger grunnlaget for at læreren kan forbedre sin egen undervisningspraksis. Elevene kan også være med å diskutere hva som er de beste undervisningsformene i klassen. De bør da i tillegg være med å vurdere konsekvensene av eventuelle valg som de får være med på å bestemme. Målet med dette er å skape et miljø der elevene opplever større ansvar for å skape en god læringskultur i klassen (Se også verbal metakommunikasjon eller metasamtale). Skal man gi rom for dette, kan lærere heller ikke detaljplanlegge for mye av undervisningen, men gi plass til utprøving og justering av opplegg underveis. Det er alltid en fare for at man blir mest opptatt av å gjøre de “riktige tingene som allerede fungerer” istedenfor å prøve ut nye arbeidsformer.

4. Elevmedvirkning og elevsentrerte undervisningsformer. Et fokus på elevmedvirkning vil kunne føre den pedagogiske praksisen i retning av mer elevsentrerte undervisningsformer. Dersom man åpner opp for at elevene skal gi mer tilbakemeldinger, er det det naturlig at man tilpasse mer av arbeidsformene og innholdet til elevenes ønsker. En positiv effekt er at elevene vil kunne bli mer motiverte: “Viktigste motivasjonsfaktor for elevene er at de får medvirke på arbeidsmåter og innhold. Kombinert med evaluering av virkning” (sitat fra en lærer som jobber mye med elevmedvirkning). Elevmedvirkning kan dessuten styrke relasjonen med elevene i klassen og bidra til endring av klasselederollen

5. Elevmedvirkning og etablering av en hjelpekultur i klasserommet. Elevmedvirkning kan knyttes til en utvidet forståelse av hjelp der det er forventet at elever skal hjelpe andre (elever, lærere, ledere). De aller fleste elevene reagerer positivt på å hjelpe hverandre og gi hjelp. Det kan også være enklere for noen elever å få tilbakemeldinger fra medelever: «Det er lettere å prate med elever enn læreren og det er lettere for å forstå hva de sier.» For at hverandrevurdering skal fungere bra, er det imidlertid viktig at elever lærer seg å bruke vurderingskriterier på en god måte.

Elevmedvirkning i undervisningen

I forhold til undervisningen kan elevene medvirke på en rekke ulike måter. De kan være med å påvirke valg av innhold, arbeidsmåter, mål og vurderingsformer. Det er heller ikke gitt at denne pedagogiske tilnærmingen bidrar til mye ekstraarbeid for læreren.

Elevmedvirkning og evaluering av undervisningen

Elevene kan involveres i ulike måter å evaluere undervisningen.
– Lærere jobber antagelsesbasert (ledere spør ikke lærere, lærere spør ikke elever).
– Holde ut og stå i tiltak lenge nok til at tiltakene kan virke (snakker om perioder på 2-3 år før noe virker).
– Også viktig at elevene er med å vurdere konsekvensene av medvirkningen. Det skjer ofte ikke, men er viktig for utviklingen av læringsstrategier.
– Man kan ikke ha planlagt alt på forhånd dersom man skal drive med denne type undervisningen. Det må være noe igjen som eleven kan påvirke.

Elevmedvirkning og valg av vurderingsformer

Elevmedvirkning og utvikling av vurderingskriterier
– I et eksempel ble lærer og elev enige om kriterier for hva et godt brev på tysk skulle være. Det gjorde at underveisvurderingen ble bedre fordi lærerens tilbakemeldinger tidligere hadde vært mer utydelig.

Egenvurdering
– Elevene kan gjøre en egenvurdering av eget arbeid i henhold til innsatsen sin.

Elevmedvirkning ved prøver.
– Vi er ikke perfekte når vi gjør en vurdering. Derfor er det kanskje best med en blanding av muntlig og skriftlig tilbakemelding. De kan ha prøver basert på at elevene får velge om de vil ha skriftlig eller muntlig tilbakemelding. Det er også mulig å gi muntlig tilbakemelding som lydfiler (I word eller onenote). Det er ofte mer jobbe for læreren å gi skriftlige tilbakemeldinger.
– Lettere å rette opp tilbakemeldinger når de er muntlige fordi du kan rette opp det du sier (skriftlig står du mye mer ansvarlig for det du sier). I en muntlig samtale kan man korrigere og man kan bruke kroppsspråk. Formative tilbakemelding – skriftlig. Eleven selv skriver ned.

Elevmedvirkning og valg av innhold

– Alt av undervisningsinnhold bestemmes av lærere og skolen og ikke av læreboken. Det er intern sensor som bestemmer innhold og så tilpasser ekstern sensor seg.

Elevmedvirkning og valg av arbeidsformer

Elevsamtalen
Både formelle og uformelle elevsamtaler er viktige.

Elevene ønsker selv å være i nivådelte grupper
I et eksempel får elevene velge hvilken gruppe de vil være i. Ved skolen jobber elevene i stor grad i faste nivådelte matematikkgrupper i løpet av et skoleår. Læreren mener en del elever foretrekker å snakke med andre medelever som er på omtrent samme faglige nivå. Det er også noen elever som helst vil jobbe alene (Hva sier lovverket i forhold til bruk av nivåbaserte grupper?).

Elevmedvirkning og elevsamarbeid (både gruppe og hel klasse)
– Elevmedvirkning kan også styrkes ved at man legger opp til at elevene hjelper hverandre mer på ulike måter. Det gjelder om å unngå at eleven ikke kommer videre fordi vedkommende ikke får den hjelpen som trengs. «90% av spørsmålene som elevene stiller er ofte enkle og av praktisk art og kan besvares av andre elever.» Dersom blir det tilrettelagt for det, kan elevene på eget initiativ hjelpe hverandre. Man skal allikevel være forsiktig med ensidig å bruke flinke elever til å hjelpe svake elever
– Eksempel: Lærer har opprettet en Klassenotatbok i OneNote. Her deler elevene med hverandre og fungerer som ressurspersoner.
– Å lære seg å jobbe godt i grupper vil også handle om at elevene blir involvert i samtaler om hvordan man kan samarbeide på gode måte. (jmf. Metakommunikasjon). «Jeg synes ikke vi lærere ordlegger gruppeprosesser godt nok. Det er viktig å få verktøyene til å kunne gjøre dette».

Elevmedvirkning og valg av gruppeinndeling
I forhold til valg av hvem man skal jobbe i grupper med så kan dette gjøres ved at elevene velger grupper helt fritt selv eller at de velger hvilke oppgaver de vil jobbe med og så blir de inndelt ut fra dette.

Elevmedvirkning og valg av mål

Vanligvis vil lærere få mange spørsmål av elever av typen “Hvorfor må man lære dette?”. Ved å involvere elevene i arbeid med mål for undervisningen vil man kunne få større forståelse for slike spørsmål.

Kompetansemål må tolkes og brytes ned til læringsmål. Kompetansemål vil for eksempel si noe om et ønsket mål etter 2 år eller etter 4 år. (stoppunkt). Elevene kan være med å utforme læringsmål. Det er ikke noe krav om at elevene skal mestre alt. Elevene kan bryte ned kompetansemålene til læringsmål i klassen. Spesielt i muntlige fag, man som en generell regel bør man passe på at det ikke blir for mange læringsmål. Elevene vil gjerne ha målene så konkrete som mulig. Kan ta flere år og lære elevene å jobbe med å bryte ned læringsmål.

Formulering av mål kan også bidra til at elevene blir seg mer bevisst hvilket nivå de er på. I et eksempel gir læreren elevene et målark og så kan elevene selv krysse av på det de kan og finne ut av de klarer halvparten. (“Få det på svart-hvitt”). Dette kan også dembe egen prestasjonangst i forhold til at man vet hvilket nivå man ligger på.

Elevmedvirkning og læreforutsetninger

Elevmedvirkning vil også handle om at man har tilstrekkelig selvtillit og faglig selvvurderingsevne til at egne valg er viktig både som individuell betydning og for fellesskapet.

Kilder

– Elevmedvirkning: Å bli inkludert, verdsatt og hørt. Heftet er utarbeidet i samarbeid med Elevorganisasjonen, Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), Redd Barna, UngOrg, Unicef Norge og Voksne for barn.
https://barneombudet.no/wp-content/uploads/2015/08/Medvirkningshefte.pdf

– Demokrati i skolen: https://no.wikibooks.org/wiki/Demokrati_i_skolen

– Teksten bygger blant annet på et skriftlig referat fra undervisning om kollektiv læring på PPU ved Høgskolen i Østfold med Roald Jensen og Kristian Moen (20012020)