De ulike lederstilene
Lærerens rolle som klasseleder og valg av ledelsesstil vil kunne være avgjørende for hvordan klasse- og læringsmiljøet utvikler seg og i hvilken grad man vil oppnå en positiv relasjon til elevene. I den ene enden av skalaen der fokuset er rettet mot høy grad av elevkontroll og disiplin, finner vi en klassisk autoritær leder. Her er kommunikasjonen ofte enveis og vil derfor minimere muligheter for å oppnå gode relasjoner med elevene. I den andre enden av skalaen finner vi en såkalt laissez-faire-ledelsesstil. Her mangler ofte undervisningen mål og sammenheng, og læreren viser lite interesse for elevene. Her vil også muligheter for gode relasjoner utebli.
En autoritativ lederstil preges derimot av kontroll og en søken mot å skape positive relasjoner til elevene. I motsetning til den autoritære lærerrollen er kommunikasjonen toveis: Fra lærer til elev og fra elev til lærer. Her vil det derfor være gode muligheter for å skape relasjoner med elevene (Brattenborg og Engebregtsen, 2017: 59). Utdanningsdirektoratet framhever den autoritative lærerrollen som den beste: “Klasseledelse som integrert kompetanse kommer best til uttrykk gjennom den autoritative lærerrollen der læreren både har nødvendig kontroll, samtidig som han eller hun utvikler en god og støttende relasjon til hver enkelt elev.” (Utdanningsdirektoratet 2012).
Situasjonsbestemt klasseledelse
En lærer må også ha en evne til å bruke situasjonsbestemt ledelse, som innebærer å velge en hensiktsmessig ledelsesstil ut ifra situasjon og kompetanse til elevene. Her beveger læreren seg mellom å ha lav eller høy grad av oppgaveorientering og elevorientering. Fire stiler vil da utprege seg i form av delegerende, deltakende, selgende og instruerende. Her må læreren framstå som en klar og tydelig leder, slik at eventuelle konflikter ikke påvirker undervisningssituasjonen negativt over tid (Hersey, 1977). John Hattie (2009: 113) trekker frem i sine studier at elevene verdsetter kontakt og interaksjon mellom lærer og elev, samtidig som god struktur og disiplin er ønskelig. Læreren bør derfor etterstrebe å være tydelig og støttende som leder. Dette ser vi også igjen i den autoritative ledelsesstilen. Lærerens væremåte og innstilling er avgjørende for en positiv relasjon med elevene. Noen av elevenes forventninger til en god lærer er at han er snill, har humor og godt humør, er «ungdommelig» og lett å prate med. Dette er egenskaper som kan bidra til trivsel og trygghet i læringssituasjonen og til at læreren blir en sosial støtte for elevene. Dette vil være med og skape grunnlag for gode relasjoner.
Kilder
– Brattenborg, S. og Engebregtsen, B. (2017) Innføring i kroppsøvingsdidaktikk. Oslo: Cappelen Damm, 3.utg.
– Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge.
– Hersey, P. and Blanchard, K. H. (1977). Management of Organizational Behavior: Utilizing Human Resources (3rd ed.) New Jersey: Prentice Hall
– Roland, P. (2016). Ulike perspektiver på relasjonsbygging. (2016). Hentet 22.april 2019 fra: https://utdanningsforskning.no/artikler/ulike-perspektiver-pa-relasjonsbygging/
– Roland, P. (2017). Klasseledelse og den viktige relasjonen mellom lærer og elev. Hentet 22.april 2019 fra: https://laringsmiljosenteret.uis.no/skole/klasseledelse/relasjoner/klasseledelse-og-den-viktige-relasjonen-mellom-larer-og-elev-article120627-21049.html
– Utdanningsdirektoratet (2012). Tegn på god praksis. Artikkel publisert 13.08.2012.
– Sigmundsson, H.; Ingebrigtsen, J.E. (2006). Idrettspedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget.
– Spurkeland, J og Lysebo, M (2012) Relasjonskompetanse i skolen.
– Førsteukastet av denne artikkelen bygger på arbeid av prosjektgruppe 16 (Larsen, Vallestrand, Lopez).
