Behavioristiske teorier

Behaviorismen ble utviklet i USA på 1900- tallet. Empiriske idealer fra filosofene Aristoteles, Locke og Hume dannet grunnlaget for behavioristisk forskning. Behaviorismen har sine røtter fra den positivistiske tradisjonen, som sier at sann vitenskap må baseres på observasjoner og målinger, frigjort for subjektiv innflytelse, hvor menneskene blir sett på som et objekt der følelser er ingenting annet enn fysiske bevegelser eller kjemiske reaksjoner. Det kan bare lages teorier om det vi kan observere direkte. Menneskesynet bygger på det hedonistiske prinsippet, det vil si at menneskene søker glede og unngår smerte. Her presenteres sentrale begreper som klassisk betinging, operant betinging og Gagnés neobehavioristisk læringsteori (Imsen, 2005, s. 35-37).

Klassisk betinget læringsteori

Klassisk betinget læringsteori ble utviklet av Ivan Pavlov på 1900-tallet. Han gjorde sine forsøk på hunder, der han studerte deres reaksjon ut ifra ulike stimuli. Et viktig element i hele betingingssystemet er følelsesreaksjoner som kan utløse signaler eller varsler om noe vondt eller godt. Belønning og straff er hovedårsaken til at individet engasjerer seg og utfører en handling. Disse er virkemidler som blir brukt for å oppnå målene der belønning er langt mer effektivt å bruke enn straff (Imsen, 2005, s. 75-76).

Dette er helt enkelt teorien om assosiativ læring. Dersom en stimulus (ringelyden, matfatet, skrittene) som ikke utløser en bestemt respons (= reaksjon), går sammen med en stimulus (mat) som utløser en bestemt respons, vil etter noen forsøk også den stimulusen som tidligere ikke utløste responsen, utløse denne, eller en svært lik respons. Denne teorien ble utviklet av den russiske fysiologen Ivan Pavlov. Når mennesker eller hunder får mat i munnen begynner de å skille ut spytt. Det er en nødvendig del av matmeltingsprosessen. Pavlov oppdaget at dersom han presenterte en ringelyd samtidig med maten, ble det etterhvert atferden til hundeene at det var nok med ringelyden, for å utløse spyttsekresjon. Maten som var den naturlige stimulus for spyttsekresjon ble erstattet av en betinget stimulus. Ringelyden er da blitt denne betinget (= forsterkeren) stimulus. Dette kalles også for stimulusgeneralisering. Pavlov fant også ut at det var mange andre stimuli som utløste spyttsekresjonen: hundepasserens skritt for å levere maten, synet av maten/hundepasseren, osv., men disse betingede stimuliene virket ikke like sterkt på spyttsekresjonen som maten. Reaksjonen er altså bare nesten lik. Pavlov kunne på dette grunnlaget formulere et viktig prinsipp: Kontiguitet = Stimuli som forekommer med nærhet i tid og sted, forbindes lett med hverandre (læring ved assosiasjon). Denne læringen er ubevisst, ikke viljestyrt og automatisk. Det hører også med til historien at dersom det over tid ikke blir gitt mat i forbindelse med ringelyden, vil spyttsekresjonen avta og helt forsvinne. Dette kaller vi utslokking eller avbetinging.

Klassisk betinging spiller stor rolle for menneskets frykt- og gledes-reaksjoner.
John B. Watson gjorde eksperimenter med lille Albert noen år senere, hvor han i laboratoriet, betinget inn fryktreaksjoner i Albert i hans lek med laboratorierottene som han likte så godt. Når Albert koste med, beveget seg mot rotta, gikk Watson bak Alberts rygg og slo på to jernstanger som frembrakte en fæl lyd, som igjen skapte fryktreaksjoner på naturlig måte hos Albert. Etterhvert som den fæle lyden ble fjernet, fortsatte fryktreaksjonen, nå bare med synet av rotta. Senere reagerte Albert  med fryktreaksjoner på mange typer pelsverk på grunnlag de betingede fryktreaksjonene ved Watsons eksperiment. Følelser som generaliseres til lignende situasjoner som det de oppstod i. Det er slik fobier blir skapt. Det er her snakk om lærte, men ubevisste følelsesreaksjoner; følelser som oppstår i bestemte situasjoner kombinert med menneskets grunnleggende behov og de erfaringer individet bærer med seg fra tidligere hendelser. 

Teorien om operant betinging

Teorien om operant betinging ble utviklet av personer som Edvard Lee Thorndike og Burrhus Frederic Skinner. Skinner var opptatt av egenskaper ved selve responsen. Han mente at straff ikke får uønsket atferd til å forsvinne. Virkningene av straff er derfor begrenset sammenlignet med hva en kan oppnå med ulike teknikker for belønning, eller forsterkning, som var begrepet Skinner brukte. Skinners straff- og belønningsmetoder er velkjente i barneoppdragelse og menneskets atferd. Operant betinging tar utgangspunkt i en elevs etablerte atferd (forkunnskaper) og bygger den videre rikere på kunnskap. Dette skjer ved at læreren organiserer læring etter vanskelighetsgrad og bruk av ros/belønning underveis. Slik kan vi da fortsette å bygge opp ulik læring. Thorndikes effektlov går ut på at positiv atferd som får belønning har en tendens til å øke i omfang og frekvens, og er et mer effektivt middel enn straff (Imsen, 2005, s. 79-80).

Litteratur

Imsen, G. (2005, 2014) Elevenes verden. Oslo: Universitetsforlaget
Bidrag fra prosjektgruppe 19 Læringsteorier