Det er grunnlag for å kunne se på flere ulike innfallsvinkler i forhold til det å skape og opprettholde den gode relasjonen.
Tre typer emosjonell støtte
Emosjonell støtte er et sentralt begrep i Pianta mfl. (2012) sin teori relatert til klasseinteraksjoner mellom lærer og elev. Den inneholder tre faktorer som påvirker relasjonen: lærersensitivitet, perspektivtaking og positivt miljø (Roland, 2017),
1. Bevissthet (f.eks. tilstedeværelse overfor elevene, fanger opp eventuelle problemer og signaler).
2. Respons på akademiske og sosiale/emosjonelle signaler (f.eks. individuell støtte, hjelpe, tilpasse pauser og hvile, motivere, responderer på elevens følelser).
3. Effektivitet når det gjelder å adressere problemer (f.eks. hjelpe elever å løse spørsmål, følge opp ulike problemstillinger som kommer fram).
4. Elevvelvære (f.eks. elevene søker ofte støtte og veiledning, elevene tør dele nye ideer og gir respons frivillig) (Roland, 2016: Roland, 2017).
1. Fleksibilitet og elevfokus (f.eks. vise fleksibilitet, svare på innspill fra elevene, oppmuntre til ide- og meningsutveksling).
2. Skape forbindelse til elevens liv (f.eks. forbinde undervisningen til elevens livsverden, kommunisere nytteverdien av innholdet).
3. Støtte autonomi og ledelse (f.eks. tilby valgmuligheter, stimulere til ledelse, tildele ansvar, skape strukturer som gir mulighet for bevegelse).
4. Stimulere til meningsfull jevnalderinteraksjoner (f.eks. stimulere til delingskultur og gruppearbeid) (Roland, 2016: Roland, 2017).
Positivt miljø omhandler fysisk nærhet til elevene, positive samtaler, vennlighet, entusiasme, positive kommentarer og respektfull atferd (Roland, 2016: Roland, 2017).
Å følge disse retningslinjene vil være et godt grunnlag for å skape videre forhold og læringssituasjoner. Noen lærere har tilsynelatende et naturlig talent for å lede skoleklasser og synes spontant å gjøre de rette tingene til rett tid, mens andre må jobbe for det.
Ledelse av læringsmiljøet i klassen
Hvordan en lærer legger til rette for læringsmiljøet i gruppa vil kunne påvirke muligheter for gode relasjoner. I et prestasjonsorientert læringsmiljø vil fokuset være på å vinne, sammenligne resultater med andre og det å feile ses på som nederlag. Dette styres i stor grad av hvordan læreren kommuniserer med elevene. I den andre enden av skalaen vil fokuset være på et oppgave- eller mestringsorientert læringsmiljø der læreren er opptatt av å gi alle elevene oppmerksomhet og anerkjennelse uavhengig av prestasjoner. Innsats, mestring og fremgang er sentrale stikkord. Dette vil kunne skape muligheter for positiv dialog mellom lærer og elev og skape gode relasjoner. (Sigmundsson og Ingebrigtsen, 2006: 49)
Kilder
– Pianta (2012).
– Roland, P. (2016). Ulike perspektiver på relasjonsbygging. (2016). Hentet 22.april 2019 fra: https://utdanningsforskning.no/artikler/ulike-perspektiver-pa-relasjonsbygging/
– Roland, P. (2017). Klasseledelse og den viktige relasjonen mellom lærer og elev. Hentet 22.april 2019 fra: https://laringsmiljosenteret.uis.no/skole/klasseledelse/relasjoner/klasseledelse-og-den-viktige-relasjonen-mellom-larer-og-elev-article120627-21049.html
– Sigmundsson, H.; Ingebrigtsen, J.E. (2006). Idrettspedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget.
– Spurkeland, J og Lysebo, M (2012) Relasjonskompetanse i skolen.
– Førsteukastet av denne artikkelen bygger på arbeid av prosjektgruppe 16 (Larsen, Vallestrand, Lopez).
