Hva kjennetegner selvbestemmelsesteorien?

Selvbestemmelsesteorien (SDT) representerer et bredt rammeverk for studier av menneskelig motivasjon. Teorien opererer med tre medfødte grunnleggende psykologiske behov der tilfredsstillelse av disse er en nødvendig betingelse for velvære. Dette er behovet for autonomi, kompetanse og tilhørighet (Ryan & Deci, 2017). Miljøer som legger til rette for tilfredstillelse av disse behovene, såkalt autonomistøttende motivasjonsklima, vil fremme indre motivasjon for sine deltagere. På den andre siden vil miljøer som undergraver deltagernes psykologiske behov føre med seg negative konsekvenser for individene. Dette være seg utbrenthet, depresjon, høyere stressnivå og angstsymptomer, i tillegg til frafall. Miljøer som undertrykker deltagernes tilfredstillelse av behov blir gjerne kategorisert som kontrollerende. På bakgrunn av de negative konsekvensene et kontrollerende miljø kan ha på sine deltagere er det grunnleggende for ledere og trenere å være klar over hva de tre grunnleggende behovene er, og hva tilfredsstillelse av de innebærer.

SDT er opptatt av prosessen frem til måloppnåelse, med andre ord, hva som motiverer et individ til handling. Hva motivasjonen er for å gjennomføre en handling eller aktivitet vil ha innvirkning på hvor stor innsats og engasjement personen legger ned, i tillegg til hvor utholdende personen er i møte med motgang (Ryan & Deci, 2017). På bakgrunn av teoriens innhold har den flere ganger vært brukt som rammeverk i ulike former for forskning på motivasjon både i idrett, skole og generell fysisk aktivitet.

Bakgrunnen for hvorfor personer søker å nå sine mål kan være mange, men i SDT deles motivasjon i indre og ytre, eller intern og ekstern. Dersom en person utfører handlinger på bakgrunn av egne verdier og interesserer vil det kunne kategoriseres som indre eller intern motivasjon. Ytre eller ekstern motivasjon vil være handlinger utført med liten eller ingen bakgrunn i egne interesser, gjerne etter beskjed fra andre, som er knyttet til et ønske om å oppnå belønning eller unngå straff. På bakgrunn av litteratur kan mye tyde på at det kan være positive konsekvenser knyttet til å drive målrettet aktivitet som bunner i indre motivasjon, blant annet økt prestasjon, glede og interesse (Ryan & Deci, 2000).

Hvordan kan man motivere elever i skolen på ulike måter gjennom bruk av SDT?

Kompetanse

For å kunne dele kunnskap og forvente at eleven skal lære noe i prosessen krever at den som underviser kan det som læres bort. Oppgaver som tildeles må være på et slikt nivå at den enkelte elev får tilstrekkelig med utfordring, og følelsen av mestring. Selv om skolen ofte forbindes i stor grad med faglig kunnskap, handler den også om å erfare og tilegne sosial kunnskap. En lærer må kunne legge til rette for begge typer. ”Overordnet kan sosial støtte betraktes som de sosiale prosessene i skolen som optimalt bidrar til elevenes faglige og sosiale utvikling”, (Federici & Skaalvik, 2013). Relasjonen som bygges mellom elever og lærer er i stor grad viktig for at de elevene som er i ferd med å miste, eller har mistet, motivasjon for arbeidet kan opprettholde læringslysten. Når motivasjonen til elevene faller, øker det sannsynligheten for at elevene endrer adferd til det negative. Typiske reaksjoner når motivasjonen hos elevene faller er: lav innsats, at eleven gjør seg ”unsynlig”, sosial tilbaketrekkning, skulking og flere former for uro (Federici & Skaalvik, 2013). Å gi positive tilbakemeldinger som fremhever elevens sterke sider vil kunne bidra til å øke kunnskapen og opplevelsen av mestring. Variasjon mellom konkrete tilbakemeldinger i både kunnskap og sosial oppførsel vil kunne styrke relasjonene mellom elever og lærer (Schunk, Pintrich, & Meece, 1996).

Autonomi

Ønsket om å få være kompetente mener Ryan og Deci (2000) stimuleres ved å ha en viss selvbestemmelse, også kalt autonomi (Federici & Skaalvik, 2013). En kultur som underbygger menneskers mulighet til selvbestemmelse fremmer læring, og i så måte bør lærere kunne legge til rette for en slik undervisnings- og læringskultur. Deci et. al (2010) har tidligere dokumentert viktigheten og betydningen av å kunne gi elevene frihet til å velge selv, la elevene få et større overordet ansvar og valgfrihet (Kunnskapsdepartementet, 2010). Læreren må kunne tillate å gi elevene tid og rom for å ta ansvar for egen læring, samtidig som læreren må være til stede for å tilse at arbeidsoppgavene blir gjort tilstrekkelig. En stor del av en slik undervisningsteknikk er tilrettelegging et hovedpunkt, og tilpasset opplæring er et viktig virkemiddel. Elevene må få oppgaver som er tilpasse den enkelte eller gruppenivået eleven tilhører. Igjen handler mye om å finne balansen mellom utfordring og mestring (Federici & Skaalvik, 2013).

Tilhørighet

Det er særdeles viktig å kunne danne gode relasjoner mellom elver og lærer. Elever som har opplever og har en generell oppfatning å bli sett, hørt og tatt hånd om utvikler trivsel i større grad enn elever som føler at lærere ikke liker dem. Elever som har et positivt forhold til lærerne sine virker også å få et bedre forhold til sine medelever. I alle tilfeller er det lærernes oppgave å ta initiativ til å bygge gode relasjoner mellom elever og lærer. Dette innebærer at lærer også må kunne bygge og opprettholde en god relasjon mellom seg og elever (Hamre & Pianta, 1999)

Kilder

Federici, R. A., & Skaalvik, E. (2013). Lærer–elev-relasjonen – betydning for elevenes
motivasjon og læring.

Hamre, B. K., & Pianta, R. C. (1999). Student–Teacher Relationships. University of Virginia.

Kunnskapsdepartementet (2010-2011). Motivasjon – Mestring – Muligheter (Meld. St. nr.22).

Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Intrinsic and extrinsic motivations: Classic definitions and new directions. Contemporary educational psychology, 25(1), 54-67.

Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2017). Self-determination theory: Basic psychological needs in motivation, development, and wellness. Guilford Publications.

Schunk, D., Pintrich, P., & Meece, J. (1996). Motivation in Education, Theory,
Research, and Application.

Skaalvik, E,M. & Skaalvik, S. (2005). Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motviasjon og læring. Oslo: Universitetsforlaget.

Tekst er bearbeidet på grunnlag av sammendrag skrevet prosjektgruppe 10 av Herrera med flere (2010).