Definisjoner
Selvregulering er et begrep med mangfoldige definisjoner. I samsvar med litteraturen, skal selvregulering forståes med den amerikanske psykologiske pedagogen Paul R. Pintricht (2000, s. 453):
«Selv-regulated learning is an active, constructive process whereby learners set goals for their learning and then attempt to monitor, regulate and control their cognition, motivation and behaviour, guided and constrained by their goals and the contextual features in their environment.»
Denne definisjonen, som er myntet på elevens læring innenfor den sosiale institusjonen skole, sammenfattes mer generelt av Hopfenbeck (2011, s. 361):
«Dersom man er selvregulert, vil en kunne ha kontroll over seg selv og sin vilje, slik at man klarer å gjøre det man har bestemt seg for.»
I tillegg til viljestyrken, påpekes det i den sosialkognitive teorien til Albert Bandura, at evnen til konsekvenstenking er en viktig forutsetning for selvregulering. (Imsen, 2014, s.110-111).
Å være selvregulert er noe eleven kan trene på og som har en sterk tilknytning til uttrykket lære å lære. I denne prosessen spiller metakognisjon, forstått som evne til å være bevisst på og kunne styre sine egne tanker, en viktig rolle. I samsvar med teorien rundt selvregulering viser også forskning om metakognitive ferdigheter «(…) at bevissthet om egne læringsprosesser er et fenomen som øker med alderen.» Evne til selvregulert læring hos elever kan dermed betraktes som en fortløpende prosess som krever at læreren tilrettelegger og fremmerutviklingen av disse ferdighetene hos elevene (Imsen, 2014, s. 130).
Ifølge Erik Lund er kjernen i læringsstrategitanken å utvikle evne til selvregulert læring (Lund, 2017, s. 74). Vi finner derfor grunn til å dvele litt ved dette begrepet, for å sette temaet læringsstrategier inn i en større sammenheng. Evnen til selvregulert læring er ifølge Bandura basert på menneskets evne til å styre seg selv (Imsen, 2014, s. 111). Hans teori om selvregulert læring er et viktig grunnlag for bruk av læringsstrategier. Bandura er opptatt av motivasjon og forventninger, at mennesker kan styre seg selv. Vi kan være våre egne læremestre. Vi kan sette egne mål, hva vi er i stand til å klare og vurdere egne prestasjoner. Man lærer ikke bare av egne handlinger, man kan lære av andres også.
Kjennetegn
Bandura hevder at selvregulering skjer gjennom tre delprosesser som individet selv råder over:
- Selv-observasjon; Observere sine prestasjoner
- Egenvurdering; Et kritisk blikk på det en selv har utført, krever kriterier eller standarder.
- Reaksjon; Valg av handling for å oppnå videre læring
Selv om eleven råder over selve prosessene, forutsetter utvikling av evne til selvregulering hos elevene, en betydelig grad av støtte og tilrettelegging gjennom design av undervisning og bruk av ulike vurderingsformer fra lærerens side. Det er et viktig poeng at individet har stort læringspotensial selv.
I Overordnet del av læreplanverket framgår blant annet følgende:
Når elevene forstår sine egne læringsprosesser og sin faglige utvikling, bidrar det til selvstendighet og mestringsfølelse (…). Ved å reflektere over egen og andres læring kan elever litt etter litt utvikle bevissthet om egne læringsprosesser. Elever som lærer å formulere spørsmål, søke svar og uttrykke sin forståelse på ulike måter, vil gradvis kunne ta en aktiv rolle i egen læring og utvikling. Gjennom arbeid med faglige utfordringer vil elevene få kunnskap om hvordan de lærer og utvikler seg i faget. (K20 -Overordnet del 2.4 ).
Etter vår oppfatning gir ovennevnte sitat uttrykk for en sterk forankring i kommende læreplan når det gjelder bruk av læringsstrategier med formål om selvregulert læring. Å tilegne seg kunnskap over lengre tid på tvers av faggrenser er sentralt.
Kilder
Bidrag fra prosjektgruppe 3
Imsen, G. (2014). Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi (5. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Lund, E. (2017). Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere (5. utg.) Oslo: Universitetsforlaget.
Utdanningsdirektoratet. (2018). Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020) Overordnet del av læreplanverket 2.4.
