Oppvekstvilkår

Oppvekstvilkår defineres som de omstendigheter man vokser opp under. Med dette menes de fysiske, materielle, geografiske, psykiske og sosiale forhold. Vi kan se på oppvekstvilkårene som rammene for de potensielle mulighetene eller utfordringene som preger barndommen. Det er ikke avgjørende om barnet bor hos sine biologiske foreldre, fosterforeldre eller adoptivforeldre. Det viktigste er at barnet har det bra. Kummerlige oppvekstvilkår er heller ikke ensbetydende med at barnet vil ta med seg uheldige atferdsmønstre videre i livet, og gjennom begrepet sosialisering vil vi vise hvordan barnet påvirkes av forskjellige aktører gjennom barndom og oppvekst (NOU 2012:5).

I Norge opplever “de fleste” å ha like muligheter. Ifølge Imsen har foreldre aldri vært så engasjert i barnas oppvekst som de er i dag. De fleste mødre er i jobb, og de fleste fedre bidrar med arbeidet i hus og med barna. Det finnes samtidig barnefamilier som lever under fattigdomsgrensa, og 1 av 2 familier opplever skilsmisser og en eller annen form for delt samvær mellom foreldrene (Imsen, 2014) (Les mer i artikkel om barnekultur).

Sosialisering

Sosialisering defineres av Imsen som “..både den målrettede, tilsiktede og den ikke-målrettede, utilsiktede påvirkningen av individet” (2014, s.391). Imsen bruker et firefeltsdiagram hvor hun viser at sosialiseringsprossen kan skje både tilsiktet og utilsiktet fra de som yter påvirkning – samtidig som den som mottar påvirkning kan oppleve sosialiseringen både bevisst og ubevisst. Et eksempel på tilsiktet og bevisst sosialisering er i skoler og barnehage, hvor disse institusjonene har et lovpålagt mandat om å gi barna oppdragelse og opplæring – de kalles også formelle sosialisatorer (Imsen, 2014).

(tegne firefeltsdiagrammet)

Felt nr 2 i diagrammet tar for seg påvirkning fra aktører som ikke har noe mål eller noen bakenforliggende strategi. Både påvirkning og sosialisering skjer altså “utilsiktet”, slik som påvirkningskraften fra ungdomsmiljøer eller subkulturer. Samtidig kan slik påvirkning fungere så sterkt at barn og unge helt bevisst tilstreber å “gjøre som de andre” (Imsen, 2014).

Felt nr 3 og 4 tar for seg påvirkning som foregår “i det skjulte”. Slik ubevisst påvirkning kan være tilsiktet, planlagt og strukturert som fra reklamebransjen – eller den kan være ubevisst for både den som påvirker og den som påvirkes. Eksempel på slike utilsiktede og ikke-erkjente påvirknings- og sosialiseringsprosesser kan være alt fra å måtte vente på tur, til å lære seg at det kan gi anerkjennelse hos de andre elevene i klasserommet dersom man tør å utfordre læreren. Vi bruker ofte begrepet “skjult læreplan” i den sammenhengen, og det handler om alt det elevene lærer på skolen – som ikke står i noe pensum. Imsen bemerker at alle disse fire feltene i diagrammet sklir over i hverandre. Den utilsiktede påvirkningen kan bli den mest avgjørende (Imsen, 2014).

Uavhengig av tilsiktet og utilsiktet påvirkning, er det tradisjonelt familien som har vært grunnlag for brorparten av sosialiseringens innhold. Man har i den sammenheng snakket om oppdragelse, og at dette var familiens anliggende. I dag snakkes det om at oppdragelsen pulveriseres; ansvaret forskyves fra familien til formelle institusjoner som barnehager og skoler, med SFO både før og etter skoletid. Videre kommer fritidsaktiviteter som håndball, fotball, dans, speider, 4h osv. Her skal barna være sosiale, oppleve utvikling, mestring og lære seg nye ferdigheter. Bakgrunnen for en slik endring er at også samfunnet er i endring. Det er ikke gitt at praksisen som eksisterte 100 år tilbake i tid er den mest formålstjenlige i dag, når målet totalt sett er å sosialisere barn og unge til å bli samfunnsnyttige borgere (Imsen, 2014).

Selv om det i dag finnes mange aktører innen sekundærsosialiseringen, slik som skole, venner, digitale medier, fritidsaktiviteter osv, så vil primærsosialiseringen være avgjørende for hvordan sekundære påvirkningskrefter mottas av eleven. Imsen skisserer via Eriksson’s utviklingsteorier at barnets aller første opplevelser med sin nærmeste omsorgsperson -moren? – ender med at barnet utvikler en grunnleggende tillit eller en grunnleggende mistillit til omgivelse, basert på de foreløpige erfaringene fra livet. Ifølge Eriksson vil barnet bære med seg sin grunnleggende mistillit/tillit resten av livet, og dette vil farge hvordan tilsiktet og utilsiktet påvirkning preger barnet (Imsen, 2014). (Les mer i artikkel om Eriksson og identitetsutvikling).

Det er fremdeles foreldre og familiesfæren som er den mest gjennomgripende påvirkningskraften, skal vi tro Berger og Luckmann (2000) slik de gjengis i Imsen. Med utgangspunkt i teorier fra Eriksson til Berger og Luckmann er det altså grunnlag for å hevde at oppvekstvilkår og sosialisering påvirker elevenes endelige utvikling. Det en rekke andre teoretikere som også uttaler seg om forholdet med primær- og sekundærsosialisering, og vi skal kortfattet gjengi Bronfenbrenner’s bioøkologiske teori – som forsøker å sammenfatte “det store samspillet”. Bronfenbrenner understreker at barns utvikling må forstås i en helhetlig sammenheng, hvor oppvekstmiljø, biologiske faktorer, atferdsmessige aktiviteter og psykologisk utvikling må vurderes samtidig. Han er stor motstander av å studere barn enkeltvis i uvante omgivelser og fremmede situasjoner, slik som laboratorietester opprinnelig kunne være. Derimot fokuserte han på barnet i sitt miljø. Teorien består av fire hovedområder. Det første er personen. Og alle de individuelle forskjeller. Den neste er prosessene, det vil si barnet i sammenheng med sine nære relasjoner. Disse endres med alderen og blir mer komplekse. Det tredje området er alle kontekstene i barnets liv, og forbindelsene mellom disse kan systematiseres i nivåer. Det siste er tid. For at noe skal ha betydning for utviklingen må det foregå over tid (Imsen, 2014). (Les mer i artikkel om Bronfenbrenner).

Kilder

Imsen, G. (2014). Elevenes verden: innføring i pedagogisk psykologi (5.utg.) Oslo: Universitetsforlaget.

NOU 2012:5. (2012). Bedre beskyttelse av barns utvikling. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/e212cdbe211d4e699983049c3070870e/no/pdfs/nou201220120005000dddpdfs.pdf

(Bearbeidet utdrag fra prosjektgruppe 7 – Lysaker og Solerød).