Hva betyr vurdering?
Vurdering betyr at man verdsetter eller prissetter noe. I pedagogisk sammenheng er begrepet omfattende ved at det dekker alt fra kontroll og rangering til veiledning. Historisk har man vært mest opptatt av sluttvurdering i forhold til kontroll for læring, men fokuset i senere år har forskjøvet seg mer mot veiledning. Vurdering for læring er knyttet til formativ vurdering og at man ser fremover mot neste steg i læringsprosessen. Denne tilnærmingen vektlegger også elevmedvirkning og det vil være en stor fordel at klassemiljøet er trygt og at det er gode relasjoner mellom elevene (Black & Wiliam, 1998).
Hva er vurdering for læring?
1. Elevene må kjenne til målene for undervisningen
Alle elever og lærlinger har rett på underveisvurdering og det er særlig tre pedagogiske prinsipper som er viktige for å fremme læring.
Det skal vere kjent for eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa, og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal òg vere kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurderinga, og kva som blir vektlagt i vurderinga i orden og åtferd. (§ 3-1)
Arbeid med kompetansemål, kjennetegn og kriterier i undervisningen, er en forutsetning for at elever skal få oversikt over eget læringsnivå, hvor de skal og hva de bør gjøre for å komme videre i læringen (Ressurside til Utdanningsdirektoratet). I forhold til vurdering for læring vil det her være viktig at elevene er delaktige i utformingen av kriterier og kjennetegn på måloppnåelse på i form av eksempler, forklaring, drøfting (Kilde).
2. Elevene skal få gode og relevante tilbakemeldinger.
Undervegsvurdering i fag skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Undervegsvurderinga i fag, i orden og i åtferd skal givast løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. (§ 3-11)
Undervegsvurderinga skal innehalde informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten og gi rettleiing om korleis ho eller han kan utvikle kompetansen sin i faget (§ 3-11)
Det er viktig at tilbakemeldingene til elevene både gir informasjon om kvaliteten på det arbeidet de utfører nå og råd om hvordan man kan forbedre seg («fremovermeldinger»).
Eigenvurderinga er ein del av undervegsvurderinga, og formålet med eigenvurderinga er at eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten reflekterer over og blir bevisst på eiga læring. Eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling (§ 3-12)
Egenvurdering er også viktig for å styrke elevenes faglige læring (Kilde).
Betydningen av tilbakemeldinger
Forskning av blant annet Johan Hattie viser at tilbakemeldinger er viktig for å støtte læringsprosessene. Det er viktig at oppgavene er utfordrende, at tilbakemeldingene er presise og at man orienterer seg mot arbeid med faglige nøkkelbegreper (Kilde).
Hverandrevurdering
Det er flere fordeler med å bruke hverandrevurdering eller medelevvurdering. For det første vil tilbakemeldingen bli gitt på en annen måte og med et annet språk som det kan være lettere for noen elever å forstå. Elevene lærer også noe når de må veilede og vurdere andre. Slike arbeidsformer vil også kunne gjøre det mulig for elevene å gi hverandre raskere tilbakemeldinger enn det læreren kan. Ved å organisere læringsmiljøet på denne måten kan man effektivisere hjelpen som blir gitt. Læreren kan få frigjort mer tid til å observere hva som skjer i klassen
En del forskning antyder at vurdering fra medelever er like effektiv som kommentarer fra lærer (Siste publikasjon av Topping?) Elever trenger imidlertid veiledning og trening i hvordan de kan vurdere seg selv og sine medelever på en god måte.
Det er viktig at læreren er seg bevisst disse pedagogiske gevinstene for at man skal bli motivert til å jobbe på denne måten.
Egenvurdering
Ved egenvurdering er elevene aktive deltakere i sitt eget vurderingsarbeid. Disse vurderingene kan både være muntlige og skriftlige og dessuten inngå som en del av en samtale med lærer eller medelever. Bruk av egenvurdering er ment å styrke elevenes metakognisjon og bevissthet om egen faglig læring og læringsstrategier. Egenvurdering vil gjerne også kreve at elevene arbeider aktivt med læringsmål og vurderingskriterier. På lang sikt vil denne tilnærmingen kunne styrke elevenes læringsutbytte.
– Vet jeg hva jeg skal lære?
– Hva klarer jeg selv og hva trenger jeg hjelp til å få til?
– Hva gjorde jeg for å løse oppgaven?
– Hva har jeg lært?
– Hva var særlig interessant for meg?
– Hva synes jeg var vanskelig?
– Hva bør jeg jobbe mer med og hvordan bør jeg gjøre det?
– Hvordan har arbeidsinnsatsen min vært?
– Hvordan lærer jeg noe på en god måte?
Vurdering i plenumssamtalen
Elevene kan også bli involvert mer aktivt i faglige vurderinger i plenumssamtalen.
(artikkelen – pensum Klette her – tidligere undervisning og lysbilder – legge ut – sjekke om noen studenter har skrevet noe).
2. Øke ventetiden. For det andre er det viktig å forsøke å øke ventetiden når man stiller et spørsmål slik at man lar alle elevene får tid til å tenke og vurdere et svar. Man må kunne utholde «stillheten».
3. Verdien av feil svar. For det tredje kan man bruke ”feil svar” fra elevene kreativt til å stimulere refleksjon. Slike svar kan gi en god forståelse av hvordan elevene tenker. På denne måten vil man stimulere et klima der eleven ikke er så redd for å svare feil.
4. Elever vurderer hverandres innspill. For det fjerde kan man trene elevene til å stille spørsmål og kommentere på hverandre innspill i plenum. Man kan også la elevene diskutere spørsmål med andre før de svarer i plenum. Læreren trenger ikke vurdere innspill fra elever hver gang, men kan heller forsøke å bryte med typisk IRE-kommunikasjonen.
5. Alle elever er involverte. For det femte kan man forsøke å involvere alle elevene ved å trekke ut hvem som svarer istedenfor bare å ta de som rekker opp hånden. Det skjerper alle til å følge bedre med på det som foregår i timen og gjøre sin egne vurderinger av den pågående samtalen.
Vurdering for læring og oppbygningen av en time
Vurdering for læring kan også bli sett i sammenheng med hvordan man organiserer en klassetime. Det vil være aktuelt med både forberedende og oppsummerende refleksjonssamtaler.
I forberedende refleksjoner kan man stille spørsmål som:
Hva skal jeg lære meg?
Hvorfor er det viktig å lære dette?
Hva kan jeg klare å få til?
Trenger jeg hjelpemidler for å løse oppgaven?
Hvordan bør jeg arbeide for å lære det?
Som en del av forberedelsene kan man også inkludere leksearbeid.
I den oppsummerende refleksjonssamtalen kan man stille spørsmål som
Hva gjorde jeg for å løse oppgaven?
Hva har jeg lært?
Hva var interessant for meg?
Hva bør jeg arbeide mer med og hvordan bør jeg gjøre det?
Hva klarte jeg selv?
Hva gjorde jeg da jeg trengte hjelp?
Hvordan kommer det jeg har lært til nytte?
Bruk av rangering kan stå i motsetning til vurdering for læring?
Fokus på rangert vurdering i form av karakterer, belønning og stjerner står i fare for å gjøre at elevene blir mer opptatt av å få den beste karakteren heller enn egne læringsbehov. Det typiske er at elevene blir mer fokusert på det som «lønner seg» i forhold til å få gode karakterer. Mange skoler har derfor begynt å legge opp vurderingspraksisen ved at de i mindre grad gir karakterer underveis i studiet.
Se også
Selvregulert læring
Prestasjonsmotivasjon
Metakognisjon
Elevmedvirkning
Kilder
(fikse på kildene).
Fra årets PPU undervisning: Teksten bygger blant annet på lysbilder laget av Geir Luthen
T. Slemmen, ”Vurdering for læring i klasserommet”
E.K. Høihilder
Black et al.
Hattie
R. Jensen
K. Smith
R.Engh
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/filmer/Foredrag/praksis-i-skolen/tony-burner-vhogskolen-i-sorost-norge-forstaelser-praksiser-og-endringer-av-vurdering-for-laring/
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/filmer/Foredrag/praksis-i-skolen/videoforedrag-dylan-william—vurdering-for-laring/
