Ulike faser for ferdighetstilegnelse

Hubert L. og Stuart E. Dreyfus viser til ulike studier av menneskers læreprosesser og hevder læring av ferdigheter skjer gjennom ulike faser. De baserer sin teori på empiriske studier og observasjoner av sensomotorisk ferdighetsutøvelse som sykling, svømming, flyvning og kognitiv ferdighetsutøvelse som sjakkspilling.

I boken ”Mind Over Machine” (1986) beskriver de en fasemodell for ferdighetstilegnelse som består av fem ulike nivåer: nybegynner, avansert begynner, kompetent utøver, kyndig utøver, ekspert (Tiller 2006:35).

Nybegynner

Som nybegynner lærer man ved å bli vist og undervist. Man lærer at visse regler og kjennetegn ved en situasjon er spesielt relevante å forholde seg til. Nybegynnerens læringssituasjon er beskyttet fra “det virkelige livet”. For nybegynneren som har sin første praksistime i lærerutdanningen, vil atferden bli styrt av de råd man får fra praksisveileder.

Avansert begynner

Den avanserte begynneren har større praktisk erfaring enn nybegynneren. Viktige dimensjoner og forhold i situasjonen blir gjenkjent. Utøveren ser likhetstrekk med tidligere erfarte situasjoner, men gjenkjennelsen er konkret og kontekstavhengig. En ferdigutdannet lærer vil kunne være en avansert begynner i den forstand at vedkommende gjerne har erfaring fra flere undervisningstimer og ulike klasser.

Kompetent utøver

Den kompetente utøver har erfaringsgrunnlag nok til å kunne gjøre valg og prioriteringer i en situasjon. Innslag av fortolkning og skjønn er i noen grad til stede. Erfaringsgrunnlaget er betydelig større enn hos den avanserte nybegynneren. Dette vil for eksempel kunne være en lærer som har jobbet et halvt år.

Kyndig utøver

Den kyndige utøveren gjenkjenner nye situasjoner intuitivt og umiddelbart. Handlinger er preget av raske intuitive koblinger mellom tidligere erfaring og nye situasjoner. Intuisjon og analyse står i et vekselvirkningsforhold til hverandre. Skjønnsmessige vurderinger og fortolkende trekk er mer fremtredende enn hos den kompetente utøveren.

Ekspert

Forskjellen på eksperten og den kyndige utøveren er at eksperten har en lynkjapp intuitiv oppfatning av hva som er den beste beslutningen, strategien eller handlingen. Handlingen er basert på en helhetlig vurdering av situasjonen. Når et individ har tilegnet seg en ferdighet, kan det handle uten at det trenger å følge regler verken bevisst eller ubevisst. Individet trenger heller ikke ha en klar forestilling av målet med handlingene. Det er kroppen som reagerer på situasjonens krav. Dreyfus og Dreyfus (1999) bygger her på filosofen Merleau-Ponty. En kompetent utøver fornemmer avvik mellom situasjonen og forholdet mellom kropp og miljø og søker ut fra dette likevekt gjennom aktivitet for å redusere dette spenningsforholdet (Bakke & Tønnesen 2007).  En ekspertlærer vil kunne ha bred erfaring fra mange skoler og vil raskt kunne se helheter i situasjoner.

I et eksempel viser Tiller (2006) til Flyveberg som eksemplifiserer hvordan en mesterlig fotballspiller øyeblikkelig oppfatter når og hvordan han skal drible sin motspillere. Det er ingenting som tyder på at slike fotballspillere har tid til å tenke på handlingsregler. Når Maradona i VM i 1986 driblet hele forsvaret til England og scoret et av tidenes VM-mål, så planla han ikke dette på forhånd. For hver dribling gjør Maradona en lynrask situasjonsvurdering av om han skal sentre ballen eller drible på nytt. Forskning på denne typen intuitive beslutninger har vært sterkt forsømt sammenliknet med forskning på rasjonelle beslutningsprosesser. Maradonas ekspertise kan kobles til det man kaller taus kunnskap. Med dette mener man at kunnskapen sitter i kroppen. Den kan ikke alltid formidles til andre som et sett regler eller distinkte anbefalinger. En virtuos sjåfør er i ett med sin bil, og en virtuos lærer er i ett med sitt klasserom.

Mot slutten av et videoforedrag på nettet, vektlegger Dreyfus at for å nå ekspertnivået må man tørre å utsette seg selv for risikofylte handlinger (i kontrast til rutinebaserte handlinger). Man blir ikke ekspert uten å ha gjort seriøse feil som man har lært noe av.

Kilder

– Dreyfus, H. L., Dreyfus, S. E. og Athanasiou, T. (1986). Mind over machine: the power of human intuition and expertise in the era of the computer. New York: Free Press.
– Tiller, T. (2006). Aksjonslæring – forskende partnerskap i skolen: motoren i det nye læringsløftet. Kristiansand: Høgskoleforlaget.
– Bakke, K. R. & Tønnesen, E. S. (2007). Lave & Wenger og Dreyfus & Dreyfus. Hovedoppgave. Oslo: Universitetet i Oslo. http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=62030