Bare muntlig vurdering

Lærer Pia har drillet elevene sine i muntlig presentasjonsteknikk gjennom hele grunnskolen. De har trent på å snakke velformulert og fritt. De fleste av elevene mestrer det. Stilt overfor valget mellom skriftlig og muntlig prøveform, foretrekker de muntlig. Hun må jo erkjenne at det gjør hun, også. Hun liker veldig godt å se elevene sine presentere, liker å observere den litt nervøse og spontane, men ekte framstillingen når de står framme ved tavla, enkeltvis eller i grupper.
Å gi muntlig evaluering til 29 elever, er en hyggelig opplevelse. Noe helt annet er det å komme hjem med 29 skriftlige oppgaver som hun må lese en, to og tre ganger, formulere skriftlige kommentarer til og gjerne likevel snakke gjennom med hver enkelt etterpå.
(Fritt etter Marte Spurkland, 2017 s. 86-87.)

Overtalelse

Eleven Peter har matematikk i 10. klasse, hvor de er i gang med statistisk bearbeiding av en liten spørreskjemaundersøkelse de selv har foretatt. Dette er en gutt som ikke er boklig flink, og som læreren vet drømmer om å få slutte på skolen og få jobb som lastebilsjåfør, protesterer mot at de skal bruke datamaskiner til å lage beregninger med. Læreren står på sitt og forsøker å overbevise gutten om at det er viktig for ham å lære dette: «Alle bruker datamaskiner i dag. Også sjåfører», sier læreren. Gutten nøler fortsatt, men spør om hjelp til hvordan han kan bruke datamaskinen. Læreren viser han hvordan han kan komme i gang. «Kanskje du og Ole kan arbeide sammen om oppgaven, også. Kan du tenke deg det, Ole?», spør læreren. Ole sender et misfornøyd blikk mot læreren og svarer kontant: «Det passer ikke akkurat nå».
(Bearbeidet etter Fibæk Laursen, 2004, s.46)

Klasseledelse og utfordringer i klasserommet

Læreren finner fram det periodiske systemet på smartboarden. «Kan noen si meg navnet på et metall? Husker du den kjemiske formelen for jern, Kasper?» Midt i klasserommet, mellom de ivrigste guttene, sitter ei jente helt stille. Hun har på seg svart skinnjakke. Ansiktet er markert, og høretelefonene henger tett rundt halsen. Øynene hviler rolig på læreren.Det er guttene som er de aktive i 9b. De rekker opp hånda. Ikke alle guttene, mest de med voks i håret. Den store gutten bakerst i klassen kommenterer høylytt til sidemannen. Læreren ber han rekke opp hånda. Jenta i skinnjakka følger med – mer på medelevene enn på tavla.Læreren deler ut oppgaveark. «Dere kan jobbe alene eller to og to», sier hun. Fotballguttene setter seg støyende sammen, tre i bredden og en foran. Gutten som ble mobba i fjor, drar pulten inntil uten at de andre reagerer negativt. Kanskje oppvaskmøtet og samtalene de hadde i klassen før sommerferien, hadde hatt positiv effekt?Ved vinduet sitter tre jenter med langt hår i hestehale. De bytter på å rekke opp hånda. Hege svarer på spørsmål.
Innimellom stopper hun ved pulten til han i hettegenser nederst ved døra. Han har ikke bedt om hjelp. Han «gjemmer seg» inne i hetta – og beveger seg ikke. «Du kan starte med denne», sier læreren og deler ut en oppgaven om det periodiske systemet. Hun blir stående noen minutter og snakke med gutten om oppgaven, men går snart videre til dem som viftet med hånda. Gutten finner fram blyanten, tre minutter senere ligger han med hodet på pultplata.Omarbeidet etter Kragset Vold (red.) 2013, s.19.