VASKULITT (REV 034-052)

75 Organmanifestasjoner ved vaskulitt, tverrfaglig samhandling. (REV 046)

Læringsmål REV 046Revmatologen skal ha god kunnskap om organmanifestasjoner i systemiske vaskulittsykdommer som har betydning for prognose, valg av behandling og samhandling med andre spesialiteter.

Definisjon

Vaskulitt er en gruppe inflammatoriske sykdommer som rammer blodåreveggene. Dette kan føre til stenoser, okklusjoner, økt permeabilitet, utvidelser (aneurismer) eller ruptur av karveggen. Konsekvensene av vaskulitt kan være alvorlige og varierer avhengig av hvilke blodkar og organer som er affisert. Tverrfaglig samarbeid er ofte nødvendig for en optimal håndtering av pasientene,

Arterier

Klinisk kan vaskulitt gi små eller store blødninger (petekkier, Purpura, ekkymoser, hematomer, livedo retikularis), store blødninger eller iskemisk nekrose, avhengig av størrelsen på de angrepne blodkarene. Blødningene kan oppstå i hud eller indre organer, inklusiv lungene (pulmonal hemoragi). Inflammasjonen kan også medføre vaskulær intima proliferasjon med fortykket karvegg, stenoser, okklusjoner og trombedannelse, noe som kan resultere i iskemi med nekrotisk vev der blodforsyningen erutilstrekkelig. Dette kan gi symptomer som ulcera, nekroser, mononevritt eller infarkter i ulike organer.

Organmanifestasjonene av vaskulitt er avhengig av blodårenes lokalisasjon og forsyningsområde. Tabellen nedenfor gir en oversikt over typiske organmanifestasjoner basert på størrelsen og lokaliseringen av blodårene:

Tabell. Organmanifestasjoner ved vaskulitt basert på størrelse og lokalisering av blodkar (modifisert etter Suresh E, 2006)


Størrelsen på blodkaret Affiserte blodkar Diagnoser Organ-manifestasjon Kliniske symptomer
Vaskulitt i små kar (kapillærer og venoler) Kutane post-kapillære venoler. Glomerulære kapillærer.

Pulmonale kapillærer

ANCA-vaskulitt

Immunkompleks-vaskulitt

Andre

Hud. Glomerulonefritt.

Lungeblødning

Palpabel purpura / petekkier. Hematuri og erytrocytt-sylindre i urin. Redusert nyrefunksjon.

Hemoptyse, dyspne, hemoglobin-fall og fortetninger i lunger (CT-undersøkelser)

Små-medium store arterier Kutane arterier. Epineurale arterier.

Mesenteriale arterier. Nyrearterier. Små lungearterier. Små arterier i ører, nese og hals-regionen

Polyarteritis nodosa

Kawasakis sykdom

Andre

Større hud-områder. Nerveskader som mono- eller polynevritt.

Tarm, nyre, milt, lever. Lunger.

Koronararterier (aneurismer, tromboser).

Hørsel og balanse, nese, bihuler, trachea.

Nekroser i større deler av huden, fingre og tær. Neglefold-infarkter. Mononevritt.

Abdominal smerte. Infarkter i tarm, milt, lever, pankreas, nyrer. Lungenekroser eller blødning.

Myokardinfarkt. Aneurisme-blødning.

Hørselstap, svimmelhet. Skorper i nesen, neseblødning, sinusitt, stridor.

 

Store arterier Aorta og aortas grener. Ekstrakraniale grener av carotis. Thorakal-aorta med forgreninger Temporalis arteritt

Takayasus arteritt

Andre

Cerebralt, øyne, tygge-muskulatur. Ekstremiteter. Nyrer. Tinning-hodepine (temporal arterier), synstap (a. ophtalmica), kjeve-klaudikasjon, fravær av perifer puls, blodtrykksforskjell, stenoselyder,

Thorakale aortaaneurismer.

 

Utredning og håndtering av organmanifestasjoner ved vaskulitt

For å kartlegge organmanifestasjoner ved vaskulitt kan følgende initiale undersøkelser være aktuelle (Suresh E, 2006):

Utredning av organaffeksjon

Videre utredning av organaffeksjon kan inkludere:

  • Urin stiks og mikroskopi: For å undersøke nyrefunksjon og eventuelle tegn til nyreaffeksjon.
  • Røntgen eller CT thorax: For å vurdere lungene for lungeblødning, granulomer eller aneurismer.
  • Nevrografi: For å undersøke nervefunksjon ved mistanke om nevritt.

Bekreftelse av vaskulittdiagnosen

For å bekrefte diagnosen vaskulitt kan det være nødvendig med:

  • CT- eller MR-angiografi: For å visualisere blodårene og eventuelle forandringer.
  • Biopsi: Vevsprøve fra affisert organ for å påvise inflammasjon i blodåreveggene

Spesifisering av vaskulitt-type

For å bestemme hvilken type vaskulitt det er snakk om, kan følgende undersøkelser være nyttige:

  • ANCA (PR-3: GPA, MPO: MPA): For å identifisere ANCA-assosierte vaskulitter (GPA, MPA).
  • Kryoglobuliner: For å påvise Kryoglobulinemisk vaskulitt.
  • Komplement C3 og C4: For å vurdere for hypokomplementemisk vaskulitt.
  • Eosinofile leukocytter og IgE-nivå: For å vurdere for eosinofil granulomatose med polyangiitt (EGPA).
  • Spesifikke funn ved biopsi: Nekrotiserende granulomatøs inflammasjon, forekomst av IgA-nedslag, immunkomplekser eller fravær av disse.

Andre organmanifestasjoner ved vaskulitt

Vaskulitt kan ramme en rekke organer og vev, og gi ulike manifestasjoner. Tabellen nedenfor viser vevsspesifikke manifestasjoner ved vaskulitt (modifisert etter Hellmann DB i Rheumatology, Lange 2007).

Organ eller vev Manifestasjoner
Hud Livedo retikularis, palpabel purpura, noduli, ulcera, nekroser.
Ledd Artralgi, non-erosiv perifer artritt.
Perifert nervesystem Mononevritis multipleks, polynevropati.
Sentralnervesystemet Slag, kramper, encefalopati.
Nyrer Hypertensjon, proteinuri, hematuri, nyresvikt.
Hjerte Myokardinfarkt, kardiomyopati, perikarditt, arytmier.
Lunger Hoste, brystsmerter, hemoptyse, dyspne.
Øyne Synstap, skleritt.
Gastrointestinalt Smerte, blødning, perforasjon.
Genitalia Testikulær infarkt
Tverrfaglig samarbeid ved systemisk vaskulitt

Revmatologen har en sentral rolle i utredningen og behandlingen av vaskulitt, men vil ofte trenge bistand fra andre spesialister for å håndtere spesifikke organmanifestasjoner.

Tverrfaglig samarbeid kan være avgjørende for å sikre optimal håndtering av pasienter med systemisk vaskulitt. Ved å samarbeide på tvers av spesialiteter kan man oppnå en helhetlig forståelse av pasientens tilstand og skreddersy behandlingen for å oppnå best mulig resultat (Hellmich B, 2005).

For eksempel kan det være nødvendig med samarbeid med:

  • Nefrolog: Ved nyreaffeksjon, som glomerulonefritt eller nyrearteriestenose.
  • Kardiolog: Ved hjerteaffeksjon, som myokarditt, perikarditt eller koronararterieaneurismer.
  • Lungelege: Ved lungeaffeksjon, som lungeblødning eller interstitiell lungesykdom.
  • Nevrolog: Ved nevrologiske manifestasjoner, som perifer nevropati eller sentralnervesystemvaskulitt.
  • Øyelege: Ved øyeaffeksjon, som uveitt eller retinal vaskulitt.
  • Hudlege: Ved hudmanifestasjoner, som vaskulittrelaterte utslett eller sår.
  • Øre-nese-hals-lege: Ved øvre luftveisaffeksjon, som bihulebetennelse eller subglottisstenose.
  • Gastroenterolog: Ved gastrointestinal affeksjon, som tarmiskemi eller blødning.
  • Radiolog: For tolkning av bildediagnostiske undersøkelser, som CT- eller MR-angiografi.
  • Patolog: For vurdering av vevsprøver (biopsier) for å bekrefte diagnosen.

Eksempler på tverrfaglig samarbeid

  • En pasient med ANCA-assosiert vaskulitt og nyreaffeksjon vil trenge tett samarbeid mellom revmatolog og nefrolog for å optimalisere behandlingen og forhindre nyresvikt.
  • En pasient med Takayasus arteritt og symptomer på hjerneslag vil trenge rask vurdering av nevrolog og eventuelt samarbeid med karkirurg for å vurdere revaskularisering av affiserte arterier.
  • En pasient med Kawasakis sykdom og koronararterieaneurismer vil trenge oppfølging av både revmatolog og kardiolog, med regelmessige ekkokardiografier og vurdering av eventuell antikoagulasjonsbehandling.
Vennligst les mer om organmanifestasjonene under de enkelte vaskulitt-diagnoser.

License

Icon for the Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Øyvind Palm, Ragnar Gunnarsson og Jan Tore Gran is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License, except where otherwise noted.

Share This Book