Behandlingen av inflammatoriske revmatiske sykdommer skal så langt som mulig bygge på evidensbasert medisinske metoder. Retningslinjer, veiledere og prosedyrer bygger på slike metoder i form av resultater av kunnskapsoppsummeringer, metaanalyser og store randomiserte kliniske studier (Boudou Retlas KD, 2015). Andre publiserte vitenskapelig baserte undersøkelser, enkelt-studier og ekspert-gruppers uttalelser er beheftet med større risiko for feil (se kapittel om Forskningspublikasjoner).

Retningslinjer er evaluert og sammenfattet i sykdomsspesifikke behandlingsretningslinjer både på internasjonalt og nasjonalt. Nasjonale veiledere og nasjonale retningslinjer utarbeides av Helsedirektoratet (helsenorge.no). I Norge finnes likevel mange regionale og overregionale faglige veiledere, retningslinjer, anbefalinger og prosedyrer. Eksempler på slike er veileder fra Norsk Revmatologisk Forening som inneholder prosedyrer. Medisinske retningslinjer er et gode som anvendes dersom individuelle, persontilpassede vurderinger ikke tilsier noe annet. Avvik fra retningslinjene gjøres i noen tilfeller. Vennligst les mer om fordeler og ulemper ved retningslinjer i eget kapittel og i kapittelet om kloke valg.

Et utvalg av EULAR-retningslinjer for artritt-sykdommer:

• Revmatoid Artritt
  • Behandling med DMARDs (inklusiv biologiske legemidler) 2019
• Psoriasisartritt.
  • EULAR 2015
• Spondyloartritt (SPA) (Aksial spondyloartritt)
  • ASAS-EULAR / 2016

Norske anbefalinger/prosedyrer 

Den norske legeforeningen ved Norsk Revmatologisk Forening (NRF) har egne prosedyrer for behandling.

• Aksial spondyloartritt
• Infeksiøs/septisk artritt
• Psoriasisartritt
• Reaktiv artritt
• Revmatoid artritt
• Urinsyregikt

Litteratur

Ogdie A, 2020 (Psoriasisartritt)

Mian A, 2019 (Revmatoid artritt)

Ward MM, 2019 (Spondyloartritt)