ANDRE SYKDOMMER (REV 063-REV 077)

182 HIV og Revmatisk sykdom (REV 183)

Jan Tore Gran and Øyvind Palm

Kjennetegn ved HIV

Ca. 50% får influensa-lignede symptomer 2-3 uker etter infeksjon.

Ulike revmatiske symptomer som kan ligne artritt-sykdom, bindevevssykdom eller vaskulitt.

Hypergammaglobulinemi (polyklonal), anti-kardiolipin antistoff, ANCA, ANA, revmatoide faktorer og sirkulerende immunkomplekser kan forekomme.

Falsk positiv HIV-test er sett ved SLE (gjelder ELISA-, ikke Western blot metode)

Læringsmål REV 183. Revmatologen skal ha kunnskap om og under supervisjon fra spesialist kunne iverksette adekvat antimikrobiell og støttebehandling hos pasienter med ervervet immunsvikt på grunn av HIV.

ICD-10: B23.0 (akutt HIV)

Reaktiv artritt ble påvist hos 7/300 (2,3%) pasienter med HIV i en studie med hydrops i venstre kne hos HIV-pasient. Illustrasjon: Kole AK, Roy R, Kole DC – Indian journal of sexually transmitted diseases (2013). CC BY-NC-SA 3.0

Definisjon. HIV (Human Immunodeficiency Virus) tilhører familien Lenti-virus (et retrovirus) som alle er RNA vira. Hovedangrepsmålet for HIV er celler som bærer CD4 (T-hjelper celler). Dermed svekkes immunsystemet. Sykdommen følges av infeksjonsmedisinere. Revmatologen kan bli konsultert for differensialdiagnoser og revmatiske manifestasjoner som komplikasjon.

Historie. Den første pasienten med AIDS (Acquired Immunodeficiency Syndrom) ble rapportert i 1981, og etiologien klarlagt i 1984. Pr. 1996 regnet man med 30 000 infeksjoner, mens beregnet forekomst i år 2000 var 60-70 millioner.

Smitten overføres seksuelt, hematogent (blodprodukter, urene sprøyter) eller fra infisert mor til foster. Høy produksjon av vira fra starten av (10 milliarder daglig), og omkring 2 milliarder CD4 celler kan ødelegges hver dag.

Symptomer. To-fire uker etter HIV smitte kan pasienten merke symptomer på primær infeksjon. Fatigue, muskelsmerter, eksem, hodepine, sår hals, hovne lymfeknuter, leddsmerte, nattesvette og diare er vanlig. Deretter oppstår kronisk HIV infeksjon som varer i årtier. Den kroniske infeksjonen kan være asymptomatisk over lang tid. Endestadium er AIDS som medfører opportunistiske infeksjoner. Ubehandlet er AIDS vanligvis fatal.

Behandling. Vanligvis består behandlingen av tre typer antiviral medikasjon. Selv om behandlingen ikke er helbredende, er smittefaren ved velbehandlet sykdom lav, AIDS-utvikling uvanlig og overlevelsen god.

Litteratur: Angel A, 2022

Revmatiske symptomer

Revmatiske manifestasjoner er observert hos ca. 5%, men er blitt sjeldne etter nyere HIV-terapi: highly active antiretroviral therapy (HAART). Unntak synes å gjelde for systemisk lupus (SLE) og for revmatoid artritt, der en observerte at ubehandlet HIV og AIDS reduserte sykdomsaktiviteten. Det skyldtes trolig sykdommenes patogenetiske CD4+ T cell–mediert prosesser og at HIV-infeksjonen rammer nettopp CD4+ T cellene i sin immundempende effekt (Vega LE, 2020). Følgende revmatiske tilstander observeres ved ubehandlet HIV:

  • Artralgier og myalgier: De hyppigste manifestasjonene og presenteres oftest sent i sykdomsforløpet som intermitterende, polyartikulære og milde.
  • Reaktiv artritt / Reiters syndrom. Reiters syndrom ved AIDS ble første gang beskrevet av Winchester i 1987 og da oftest blant homoseksuelle menn. Ofte ble  syndromet utløst av infeksjoner med Shigella og Campylobacter, og karakteristisk er polydaktylitt og poly-entesopati. Sterk assosiasjon til HLA-B27. “Malar rash” ved Reiter skal lede mistanken inn på ubehandlet HIV, fordi hudforandringene kan opptre før andre tegn på HIV-infeksjon. Etter HAART-behandling av HIV er reaktiv artritt og andre spondyloartritter blitt sjeldne ved HIV.
  • Psoriasisartritt: Før HAART behandlingen forekom psoriasisartritt hos opp til 32 % av pasienter med HIV, men er blitt uvanlig under nåværende HIV-behaandling.
  • Andre artritter: Idiopatisk seronegativ artritt, “painful arc syndrome” og akutt symmetrisk erosiv polyartritt. Septisk artritt opptrer sjelden ved HIV.
  • Myositt / myopati / rhabdomyolyse / pyo-myositt: Polymyositt og dermatomyositt ved HIV er ikke til å skille fra de primære former. “The wasting syndrome” beskriver vekttap og non – inflammatorisk myopati. 30-40% av pasienter behandlet med AZT utvikler forhøyde CK-verdier. Pyo-myositt er rapportert. Zidovudin kan gi myopati.
  • Sjøgren-liknende sykdom (Diffuse Infiltrative Lymphocytosis Syndrome / DILS, evt. med parotitt): Noen pasienter kan utvikle Sjøgren-liknende syndrom, men de inflammatoriske infiltratene består av CD8-celler – ikke som ved primært Sjøgren syndrom CD4-celler. Anti-SSA og SSB påvises ikke, og parotishevelse er vanlig. Kalles gjerne Diffus infiltrativ lymfocytose syndrom. Gir ofte myopati og lungeaffeksjon i tillegg.
  • Osteonekrose / osteoporose / osteomalasi / osteomyelitt: Ubehandlet HIV-infeksjon medfører økt risiko for osteonekrose (spesielt hofter).
  • Vaskulitt (bl.a. PAN)-lignende tilstander

Laboratorieprøver og immunologiske tester. En rekke immunologiske markører påvises ved HIV-infeksjon. Dette gjelder polyklonal-, hyper-gammaglobulinemi, IgG anti-kardiolipin antistoffer, ANCA, ANA, sirkulerende immunkomplekser og revmatoide faktorer. Falsk positiv HIV-test kan sees ved SLE når denne bestemmes med ELISA teknikk, og det anbefales a bruke Western blot. Avansert HIV infeksjon defineres ved lave T-lymfocytter i form av CD4 celle-tall <50 celler/mikroliter.

Behandling og primær oppfølging bør overlates infeksjonsmedisiner med spesialkompetanse. Prinsipielt er den antiretroviral behandlingen (HAART) en kombinasjon av antivirale legemidler. Behandlingen virker ved å stoppe replikasjonen av HIV-viruset, noe som fører til en reduksjon av virusnivået i blodet til under målbare nivåer(viral suppresjon). Dermed bevares immunforsvaret ved å beskytte CD4-celler og forhindre progresjon til AIDS.

De fleste ART-regimer er godt tolerert med få bivirkninger. Bivirkninger kan variere avhengig av type legemiddel og kan inkludere kvalme og oppkast, diaré, hodepine, tretthet og muskel- og leddsmerter. 

De revmatiske manifestasjonene er blitt sjeldnere med moderne HAART-behandling, men kan i enkelte tilfeller kreve behandling med kortikosteroider, DMARDs i form av metotreksat eller ciclosporin A. Blant NSAIDs er indometacin brukt aktuell da substansen kan hemme virusreplikasjon.

Litteratur

License

Icon for the Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Jan Tore Gran and Øyvind Palm is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License, except where otherwise noted.

Share This Book