ANDRE SYKDOMMER (REV 063-REV 077)

202 PRES, Posterior reversibelt encefalopati syndrom (REV 195)

Øyvind Palm

Kjennetegn ved PRES

Hodepine, synsforstyrrelser, kramper, forvirring.

Høyt blodtrykk

MR-funn cerebralt

Læringsmål REV 195. Revmatologen skal beherske diagnostikk og behandling av krampeanfall/epilepsi. Beherske diagnostikk av koma av ukjent årsak. Beherske diagnostikk og initial behandling ved forhøyet intrakranielt trykk. Beherske diagnostikk av truende tverrsnittslesjon.

ICD-10: G93.4 (uspesifisert encefalopati)

Definisjon

Posterior reversibelt encefalopati syndrom (PRES) er en gruppe kliniske, nevrologiske tilstander som angriper sentralnervesystemet (CNS). Karakteristiske symptomer er akutt hodepine, somnolens, synsforandringer og kramper. Typisk påvises karakteristiske cerebrale MR-forandringer i form av bilateral (reversibel) ødem subkortikalt i hvit substans lokalisert parieto-occipitalt. Blant risikofaktorer (se nedenfor) er autoimmune sykdommer som systemisk lupus (SLE), EGPA, TTP, samt cytotoksiske medikamenter, noe som gjør at også revmatologer bør kjenne tilstanden (Ando Y, 2022). PRES diagnostiseres og behandles av nevrologer i samarbeid med andre spesialister, basert på bakenforliggende årsak. Revmatologens rolle er å klargjøre eventuell sammenheng med revmatisk sykdom og å optimalisere behandlingen av denne.

Historie

Syndromet ble først kalt reversibel posterior leukoencefalopati i 1996 fordi en antok at bare hvit hjernesubstans var involvert (Hinchey, 1996). Senere viste det seg at også grå substans var affisert og syndromet fikk sitt nåværende navn: posterior reversible encephalopathy syndrome (PRES) (Casey SO, 2000).

Sykdomsårsaker

PRES ved systemisk lupus hos en 19 år gammel kvinne. MR viser bilaterale hypodense områder i grå og hvit substans occipitalt. Illustrasjon: Liu B, Zhang X, Zhang FC, Yao Y, Zhou RZ, Xin MM, Wang LQ  BMC neurology (2012). CC BY-2.0.

Patogenesen er ikke sikkert forstått, men endotel dysfunksjon med svikt i cerebral autoregulering medfører vasodilatasjon, ekstravasering av væske med påfølgende hjerneødem og petekkiale intracerebrale blødninger.

PRES kan utløses av ulike tilstander; Autoimmune sykdommer som Systemisk Lupus Erythematosus (SLE) (Khanjar L, 2018), polyarteritis nodosa (PAN), Behcets, TTP, akutt porfyri, Henoch-Schönlein purpura, post organ transplantasjon eller Hemolytisk Uremisk Syndrom (HUS) (Fidan K, 2016). Andre årsaker er eklampsi ved svangerskap og etter fødsel (post partum), ukontrollert hypertoni, nyresvikt og immundempende medikamenter (Shankar J, 2016) som ciclosporin A, takrolimus, IVIG, IFN-alfa, cyclofosfamid og kjemoterapi mot kreft.

Epidemiologi

PRES diagnostiseres oftere nå, noe som skyldes bedre bildediagnostikk og oppmerksomhet omkring sykdommen. Personer i alle aldersgrupper, også barn, kan angripes, men PRES ses vanligst blant middelaldrende kvinner (Fischer M, 2017).

Symptomer

Typiske symptomer er nyoppstått:

  • Hodepine
  • Synsforstyrrelser som kan omfatte diplopi, synstap og hemianopsi.
  • Kramper med tungebitt, inkontinens for urin og avføring
  • Endret mental status
  • Balanseproblemer

Undersøkelsesfunn og diagnostisering

Diagnosen PRES baseres på en kombinasjon av kliniske funn, laboratorieundersøkelser og bildediagnostikk. Cerebral MR er den viktigste undersøkelsen. MR kan vise typiske forandringer i hvit substans i bakre del av hjernen.

Sykehistorien omfatter bakenforliggende risikotilstand inklusiv medikasjon (se ovenfor). En bør spesifikt etterspør ny hodepine og tilkomne synsforstyrrelser, eventuelt via fremmedanamnese.

Klinisk undersøkelse vurderer øyne og syn, vestibulo-okulær refleks, papilleødem (oftalmoskopi), oralt traume (tungebitt), livlige reflekser, kramper og tegn til inkontinens for urin og avføring. Også mental status evalueres. Blodtrykksmåling er obligatorisk. Malign hypertensjon ses, men 15%-20% er normo-hypotensive fordi PRES kan forekomme også ved normalt eller bare lett forhøyet blodtrykk.

Laboratorieprøver. Det er viktig å utelukke infeksjon, blødning, elektrolyttforstyrrelser og annen organmanifestasjon. CRP, SR, Hb, leukocytter med differensialtelling, trombocytter, glukose, albumin, lever-, nyre- og thyreoidea-funksjonsprøver, samt urin-stiks. Immunologiske tester kan omfatte ANA, anti-DNA og ANCA.

Bildediagnostikk. CT av hjernen kan gjøres umiddelbart for å utelukke lignende tilstander (differensialdiagnoser), slik som intrakranial blødning. I venefase (med kontrastmiddel) utelukkes sinusvenetrombose. Diagnostisk er MR av hjernen viktig. Denne viser områder med ødem på T2 vektede sekvenser. Oftest parieto-occipital lokalisering i hvit substans og bilateralt.

Spinalpunksjon skal ikke gjøres dersom  kontraindikasjoner (papilleødem og andre tegn på økt hjernetrykk) foreligger. Indikasjonen er å utelukke infeksjon i CNS (herpes simpleks encefalitt med flere), særlig blant immunsupprimerte pasienter.

EEG (elektroencefalogram) kan være nyttig , selv om PRES ikke viser spesifikke forandringer.

Differensialdiagnoser

Behandling

Behandle bakenforliggende sykdomsårsak slik som autoimmune sykdommer, eklampsi eller sepsis. Spesielt viktig at høyt blodtrykk er godt kontrolleres med antihypertensiva. Blodtrykk over 160/110 mmHg med mål om 130-150/80-100 mmHg (Vandenbossche G, 2014). Noen vil ha behov for anti-konvulsiv medikasjon (ved kramper).

Prognose

Prognosen bestemmes ofte av responsen av behandling av den bakenforliggende sykdommen og tidlig behandlingsstart. Navnet “reversibel” henspeiler på at både symptomer og MR-forandringer går spontant tilbake innen få tilder til 7-8 dager under adekvat behandling (Li K, 2020). Synstap går da også vanligvis tilbake, selv om noen nevrogene symptomer og synstap kan vedvare 3-4 måneder. Dødelige forløp med hjerneødem eller hjerneblødning er beskrevet, men er sjelden (Hobson EV, 2012).

Litteratur

License

Share This Book