Definisjon

Primært kapillær lekkasje syndrom (Capillary leak syndrome) medfører episoder med alvorlige hevelser med væskeansamling, særlig rundt muskler i armer og ben. Også symptomer fra lunger, perikard (perikardvæske), nyrer og nervesystem kan forekomme i forløpet. Årsaken er økt kapillærpermeabilitet. Symptomene utvikler seg ofte i løpet av 1-3 dager. Tilstanden er sjeldent og forekommer som en egen sykdom (primært kapillær lekkasje syndrom eller Clarksons sykdom) eller relatert (sekundært) til andre tilstander, inklusive sepsis og systemiske bindevevssykdommer.

Sykdomsårsaker

Sykdomsmekanismen innebærer at proteinrik væske fra blodet (plasma) trenger gjennom kapillærene og ut i bindevevet. Dermed oppstår hevelser med væskeansamlinger/ødemer. Den vanligste relaterte tilstanden er sepsis, men primært kapillær lekkasje syndrom kan også oppstå ved alvorlig forløp av systemiske bindevevssykdommer som myositt (inklusiv dermatomyositt hos barn, JDM) (Guffroy A, 2016), makrofag aktiverings syndrom (MAS) / HLH, forgiftninger, medikament-toksisitet (biologiske legemidler når de brukes i kreft-terapi), kreftbehandling med benmargstransplantasjoner (“engraftment syndrome”), leukemi-behandling (“differentiation syndrome”), slangebitt og etter ovarial hyperstimulering (ovarialt hyperstimuleringssyndrom).

Symptomer

Primært kapillær lekkasje syndrom begynner med utmattelse/fatigue og svimmelhet. I denne initiale fasen er fluktuasjon av intravasal væske og proteiner til ekstravasalt bindevev og organer ennå begrenset. I neste sykdomsfase gjør cytokiner at vaskulær / kapillær permeabilitet øker og proteinrik væske invaderer ekstravasalt bindevev og organer. Symptomer er da raskt progredierende blodtrykksfall og tachykardi som uttrykk for hypovolemisk sjokk. Hypotensjon reduserer nyre-perfusjon og symptomer på akutt nyresvikt eller akutt tubulær nekrose kan oppstå i alvorlige tilfeller. Cytokin-nivåene kan i seg selv også være skadelig for nyrene. Væske og høyt nivå av proteiner i vevet forårsaker uttalte ødemer. Symptomene er pleura– og perikardvæske, non-kardiogent lungeødem med ARDS (“acute respiratory distress syndrom”) i enkelte tilfeller, samt intestinalt ødem. Muskelødem kan medføre rabdomyolyse og/eller compartment syndrom i ekstremiteter. Senere i forløpet bedres den vaskulære permeabiliteten, ødemene reduseres spontant og blodtrykket stabiliseres. Imidlertid kan livstruende lungeødem oppstå i denne fasen.

Undersøkelser

Klinisk påvises systemiske ødemer og hypoalbuminemi. Andre manifestasjoner er akutt nyreskade, pleura- og perikardvæske, rabdomyolyse og compartment syndrom i ekstremiteter. Etter et variabelt antall dager bedrer permeabiliteten seg spontant. I denne fasen kan imidlertid et livstruende pulmonalt ødem oppstå. Tilstanden kan lett forveksles med sepsis, angioødem eller anafylaktisk sjokk.

Differensialdiagnoser

• Allergisk reaksjon med angioødem og anafylaktisk sjokk
• DRESS syndrom
• Eosinofil myokarditt
• Hypokomplementær vaskulitt / urtikariell vaskulitt
• Lipødem (fettansamlinger)
• Lymfeødem
• Myositt
• Nyresvikt (Akutt)
• RS3PE
• Sepsis
• Systemisk sklerose (diffus form) i tidlig stadium

Behandling

Riktig væsketilførsel (0.9% NaCl eller andre elektrolyttoppløsninger) er en viktig del av behandlingen, men samtidig et dilemma. Væskerestriksjon kan øke hypovolemi og hypotensjon som kan forårsake organskade, mens kapillær lekkasje fra væsketilførsel kan forverre ødemer. Albumin-infusjoner er også aktuelt, men effekten begrenset siden de fort går ekstravasalt ut i vevet. Når blodtrykket er stabilisert, er det aktuelt å gi diuretika for å hindre lungeødem (Siddal E, 2017). Når capillary leak syndrome er forårsaket av systemiske bindevevssykdommer, MAS/HLH, leukemi-behandling og andre medikamenter har kortikosteroider vist seg nyttig i tillegg til væsketerapi. Kapillær lekkasje syndrom etter benmargstransplantasjon (engraftment syndrome) responderer på behandling med steroider (Spitzer TR, 2001).

Intravenøs immunglobulin (IVIG) har vist effekt og er anbefalt tidlig i forløpet til alle med ukjent årsak til kapillær lekkasje syndrom. Studier har brukt dosen 1 g/kg per dag over2 dager (Marra AM, 2014). For å hindre residiv, kan IVIG 2g/kg en gang i måneden være aktuelt (Xie Z, 2015; Siddal E, 2017)

Litteratur

• Druey KM, 2017
• Siddal E, 2017
• Guffroy A, 2016 (autoimmune sykdommer)