ANDRE SYKDOMMER (REV 063-REV 077)
260 Triggerfinger, stenoserende tenosynovitt, digitus saltans. (REV 063)
Øyvind Palm
ICD-10 M65.3
Definisjon
Tenosynovitt i fleksorsene-skjeder ofte etter ensidig belastning medfører hypertrofi og inflammasjon som gjør at fingeren henger seg opp i flektert stilling. Inflammasjonen kan føre til at senen blir knutete og glir dårlig gjennom seneskjeden. Ring-finger (finger 4) og tommel angripes oftest. Illustrasjon: Lee YK, Kam BS, Lee KW, Kim WJ, Choy WS – Journal of Korean medical science (2007). CC B-NC 3.0.
Sykdomsårsak
Triggerfinger er ofte forårsaket av overbelastning, degenerativ tilstand, men også ved synovitt og revmatiske artritt-sykdommer, inklusiv revmatoid artritt og urinsyregikt. Andre assosierte tilstander er diabetes, amyloidose, karpal tunnels syndrom og hypothyreose. Idiopatiske former er vanlige, særlig blant barn
Forekomst
Blant barn ses triggerfinger oftest før 8 års alder. Blant voksne er aldergruppen 40-50 år mest utsatt. Kvinner angripes noe hyppigere enn menn (Jeanmonod R, 2021).
Symptomer
Pasienten kan in initialt merke ømhet i håndflaten ved bevegelse av den aktuelle fingeren. Etter hvert kan en merke en kneppelyd og noe smerter når fingeren ekstenderes. Senere kan ekstensjon hindres helt (låsning). Oftest angripes finger 4 og tommel på den dominante hånden.
Undersøkelser
Anamnesen kan omfatte forutgående overbelastning og typiske symptomer (se ovenfor).
Ved klinisk undersøkelse kan seneskjeden i håndflaten være fortykket og en kan palpere knute på senen. Fingeren kan være flektert ved låsning. Forsøk på ekstensjon kan være smertefullt .
Laboratorieprøver kan være aktuelle der bakenforliggende sykdom (se ovenfor) mistenkes. I så fall er CRP, SR, hemoglobin, leukocytter, trombocytter, lever-, nyre-, og thyreoidea-funksjonsprøver, urinsyre, glukose, anti-CCP og urin-stiks aktuelle.
Bildediagnostikk. Ultralyd kan vise fortykket, inflammert seneskjede og ujevnheter i senen. Ved bevegelse kan også stenosering påvises. Røntgenbilder kan utelukke skjelettskade som usurerende sykdom eller fraktur. CT eller MR er sjelden aktuelt.
Differensialdiagnoser
Akromegali, hypothyreose, ganglion cyste, infeksjon i seneskjeden, subluksasjon av ekstensor digitorum longus-senen.
Behandling
Injeksjon med kortikosteroid og lokalanestetika i den proksimale delen av seneskjeden kan ha meget god effekt når det foreligger inflammasjon. Innstikket skal være i midtlinjen av strålen, litt distalt for grunnleddets bøyefure. Kanylen føres inn i små etapper mens pasienten ble bedt om å flektere og ekstendere aktivt i fingeren. Riktig plassering i seneskjeden ble bekreftet ved en skrapende følelse mellom kanylespissen og senen. Mange bruker også ultralyd-undersøkelse for å lokalisere riktig posisjon. Noen ganger kan gul væske aspireres fra betente seneskjeder. Injeksjonen skal være uten motstand og uten smerte. I enkelte tilfeller velger en å immobilisere fingeren i noen uker til inflammasjonen har gått tilbake. Operasjon kan være aktuelt dersom andre tiltak mislykkes eller fingeren er vedvarende låst. Kirurgi innebærer en viss risiko for nerveskade og infeksjon.
Prognose
Vellykket behandling med injeksjon lykkes i over halvparten av tilfellene, men full restitusjon kan være først etter noen måneder. En av 800 er rapportert å få infeksjon (måtte opereres/dreneres) som mest alvorlige bivirkning.
