TILLEGG

264 Tilsynssaker, juridisk hjelp

√ėyvind Palm

Revmatologer kan f√• tilsynssaker mot seg, selv om prim√¶rhelsetjenesten, s√¶rlig fra fastlegevirksomhet og en mindre andel fra legevakt er mer utsatt. Mange saker omhandler rekvirering av vanedannende legemidler til pasienter. Men ogs√• mangelfull diagnostikk og behandling av akutt, potensiell alvorlig sykdom, som uoppdaget hjerteinfarkt eller forsinket utredning og diagnostikk av symptomer som viser seg √• v√¶re kreft utgj√łr en betydelig andel av sakene. Det kan dreie seg om enkeltst√•ende hendelser eller helsehjelp gitt over et kort tidsrom eller feil som beg√•s gang p√• gang av ulike leger, og som helsetjenesten kan ta l√¶rdom av.

Systemfeil. Tilsynssaker kan ogs√• v√¶re en indikasjon p√• hvilke omr√•der innen helsetjenesten der det oftere skjer feil. Eksempler p√• dette er tilstander der diagnostikken kan v√¶re utfordrende, som atypiske koronarsymptomer og lungeemboli, eller andre utfordringer innenfor fagfeltet, som for eksempel avhengighet og rekvirering av vanedannende legemidler (Helsetilsynet 2021). Selv n√•r leger gj√łr en feil, er det ikke n√łdvendigvis legen alene som har ansvaret. Arbeidsgiver er forpliktet til √• legge arbeidsforholdene til rette p√• en forsvarlig m√•te. Risikoen for √• gj√łre feil kan √łke ved d√•rlige fasiliteter, manglende utstyr, hyppige forstyrrelser, tidspress, stor arbeidsbelastning eller for hyppige/lange vakter, noe arbeidsgiver kan gj√łres ansvarlig for.

Gangen i en tilsynssak. En sak kan √•pnes av forskjellige grunner. En pasient kan klage, en arbeidsgiver kan sende en bekymringsmelding til statsforvalteren, politiet kan melde om at vedkommende er tatt i trafikkontroll eller at noen har anmeldt legen for grenseoverskridelser. Tilsynet √•pnes av statsforvalteren i omr√•det der legen bor. Legen f√•r et brev om at tilsyn er √•pnet og bes svare p√• en del sp√łrsm√•l.

Retningslinjer brukes ofte i forsvarlighetsvurderinger som omhandler saker om mulig faglig svikt. En forventer i utgangspunktet at avvik fra retningslinjer er begrunnet spesielt i pasientjournalen. Selv om legens medisinske valg var adekvate, kan utilstrekkelig begrunnelse i journalen medf√łre reaksjon fra tilsynsmyndighetene. Dette gjelder ikke minst ved utpr√łvende behandling/utenfor godkjent indikasjon, selv med velkjente medikamenter.

Juridisk hjelp. I f√łrste omgang anbefales √• ta kontakt med en tillitsvalgt lege, dersom det finnes p√• arbeidsplassen. Den tillitsvalgte kjenner oftest prosedyrer for videre gang i prosessen, samt forholdene p√• arbeidsplassen.¬† Leger som st√•r i en tilsynssak anbefales √• skaffe seg juridisk hjelp tidlig i prosessen. Legeforeningen (for medlemmer) har jurister som p√• dagtid kan kontaktes nesten umiddelbart. Ikke minst kan juristen bidra til utformingen av et svarbrev til tilsynsmyndighetene. Legen skal alltid f√• muligheten til √• utdype sine valg og begrunne sine vurderinger, noe som kan v√¶re avgj√łrende. Ved svikt i klinisk arbeid kan det ogs√• v√¶re essensielt at legen viser evne til √• korrigere egen praksis. Den hyppigste √•rsaken til tilbakekalling av autorisasjon er misbruk av rusmidler og adferd uforenelig med yrkesut√łvelsen. Sist nevnte kan v√¶re grenseoverskridende adferd som misbruk av makt, seksuelt krenkende atferd, seksuelle handlinger med pasient eller seksuelle overgrep. Det finnes for √łvrig mange saker der den initiale reaksjonen fra tilsynsmyndighetene viste seg overdrevet eller feil (Kongsvik LT, 2023).

License

Icon for the Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by √ėyvind Palm is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License, except where otherwise noted.

Share This Book