TILLEGG

262 Svangerskap og revmatisk sykdom (REV 078)

√ėyvind Palm

L√¶ringsm√•l REV 078. Revmatologen skal ha kunnskap om behandlingsmuligheter under svangerskap, f√łdsel og amming og selvstendig kunne gi r√•d i forbindelse med svangerskapsplanlegging.

ICD-10: O99.8

Svangerskap ved revmatisk sykdom

Illustrasjon: Dall-2 √ėP

Kvinner i fertil alder kan rammes av revmatiske sykdommer, inkludert artritt, bindevevssykdommer og vaskulitt. Revmatologen f√•r derfor ofte sp√łrsm√•l om mulige problemer ved graviditet og behov for tilpasset svangerskapsoppf√łlging. Under graviditeten tilbys vanligvis flere strukturerte, m√•lrettede unders√łkelser og vurderinger. Revmatologiske konsultasjoner anbefales ogs√• etter f√łdselen, da  sykdomsaktivitet kan √łke og medikasjonen i noen tilfeller ogs√• m√• tilpasses amming.

De fleste kvinner med revmatiske sykdommer kan gjennomg√• normale svangerskap, men noen tiltak kan v√¶re n√łdvendige f√łr, under og etter graviditeten. Dette skyldes at:

  • Svangerskap kan forverre revmatisk sykdom og andre autoimmune tilstander.
  • Systemisk inflammasjon er en risikofaktor for komplikasjoner, uavhengig av sykdom.
  • Spesifikke kjennetegn ved diagnosen, antistoff i serum, komorbiditet, individuelt sykdomsforl√łp og medikamentbehandlingen kan v√¶re avgj√łrende.

Mulige svangerskapskomplikasjoner: 

  • √ėkt risiko for preeklampsi (vennligst se avsnitt nedenfor)
  • Prematur f√łdsel (f√łr svangerskapsuke 37)
  • Redusert fostervekst
  • Spontanabort og d√łdf√łdsler (vennligst se avsnitt nedenfor)
  • Materne tromboembolier (blodpropp hos mor)
  • Trombocytopeni med risiko for bl√łdninger (vennligst se avsnitt nedenfor)

Det er viktig at en revmatolog konsulteres f√łr graviditet for √• forberede pasienten og informere om forventet svangerskapsforl√łp. Spesielt viktig er tilpasning av medikasjon, da ikke alle antirevmatiske medisiner kan brukes under graviditet og amming (Andreoli L, 2019), samt utelukkelse av kontraindikasjoner (forhold som gj√łr svangerskap frar√•delig).

-Preeklampsi (‚Äúsvangerskapsforgiftning‚ÄĚ) oppst√•r i underkant av 3% av alle svangerskap. Data fra Folkehelseinstituttet viser at preeklampsi f√łrer til forl√łsning f√łr svangerskapsuke 37 (tidlig-f√łdsel) i 0,9% av alle svangerskap (Sverre JM, Folkehelseinstituttet 2022). √Örsaken til preeklampsi er ukjent, men risikofaktorer inkluderer f√łrstegangsf√łdsel, alder over 35 √•r, tidligere preeklampsi, antifosfolipid syndrom, assistert befruktning, autoimmune sykdommer (spesielt systemisk lupus), hypertensjon, nyresvikt, kronisk sykdom, overvekt (BMI >30), diabetes og vitamin D-mangel tidlig i svangerskapet (Karrar S, 2021; Lian IA, 2022). 

Preeklampsi oppst√•r vanligvis etter svangerskapsuke 20, ofte n√¶rmere f√łdselsterminen. Symptomene m√• skilles fra nefritt ved SLE og  inkluderer hypertensjon, proteinuri og √łdem.

Forebygging. Det finnes ingen 100% effektive forebyggende tiltak mot preeklampsi. I noen tilfeller kan indusert f√łdsel v√¶re n√łdvendig.

  • Lavdose acetylsalisylsyre (ASA) 75 mg/dag fra uke 12 til f√łdsel (eller 150 mg/dag fra uke 12 til uke 36) kan ha forebyggende effekt (Rolnik DL, 2017; Xu T, 2015).

Andre mulige tiltak inkluderer måling av placental vekstfaktor (PIGF), ultralydvurdering av uterusarteriene og bruk av screening-algoritmer (Garcia AD, 2021; Salvesen KÅB, 2023).

-Spontanaborter og d√łdf√łdsler. En spontanabort er et fostertap f√łr uke 22, mens fostertap etter uke 22 kalles d√łdf√łdsel (helsenorge.no). I Norge forekommer spontanaborter i ca. 12,8% av svangerskapene, og d√łdf√łdsler i ca. tre av 1000 f√łdsler (Folkehelseinstituttet, 2021). Risikoen for fosterd√łd er st√łrst de siste ukene f√łr f√łdselen (Dugas C, 2022). Den vanligste √•rsaken til spontanabort er genetiske faktorer hos fosteret, men ogs√• andre faktorer som h√ły alder hos mor, livmorforandringer, diabetes, thyreoideasykdommer, antifosfolipidsyndrom, tromboser, fedme, tidligere spontanaborter, r√łyking og rusmidler kan √łke risikoen (Magnus MC, 2019).

-Trombocytopen er den nest vanligste hematologiske tilstanden hos gravide, etter anemi. Benign svangerskapstrombocytopeni, med blodplatetall mellom 70 og 150 ¬∑ 10‚ĀĻ/L uten symptomer, rammer 5-12% av gravide i siste trimester.

Immun trombocytopeni er sjelden i befolkningen (1‚ÄČ‚Äď‚ÄČ2 av 1000 svangerskap), men er mer vanlig ved hos kvinner med systemiske revmatiske sykdommer, oftest SLE, antifosfolipid syndrom og Sj√łgrens syndrom. Trombocytopeni forekommer ogs√• hos nesten halvparten av alle med preeklampsi. Sjeldnere √•rsaker inkluderer trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP), hemolytisk uremisk syndrom, HELLP syndrom, fettlever, folatmangel. leukemi medikamenter (heparin, azathioprin) eller infeksjoner (Haram K, 2003).

Bl√łdninger. Trombocytopeni medf√łrer bl√łdningstendens. Typiske symptomer er  petekkier (sm√• r√łde prikker, oftest p√• leggene), bl√łdning fra slimhinner og tannkj√łtt, ekkymoser (bl√•merker og st√łrre overfladiske bl√łdninger) og forlenget bl√łdningstid etter sm√•-skader. Bl√łdninger er uvanlig n√•r antallet trombocytter er h√łyere enn 50.000 x 109/L. Risiko for livstruende bl√łdninger √łker dersom antallet trombocytter er under 10.000 x 109/L.

Behandling er vanligvis n√łdvendig n√•r trombocyttene er lavere enn 20-30.000 x 109/L, eller det er bl√łdninger uavhengig av trombocytt-tall, i de f√łrste to trimesterene. I siste trimester kan f√łdselsmetode og epiduralanestesi indikere behandlingsbehov.

Anbefalte blodplatetall (Myers B, 2012; Fogerty AE, 2018):

  • Epiduralbed√łvelse: > 80 x 10^9/L
  • Sectio/keisersnitt: > 50 x 10^9/L

Pasientene b√łr unng√• acetylsalisylsyre (ASA) og NSAID. Kortikosteroider er vanligvis f√łrste-linje behandling. Dosen holdes lavest mulig, men kan i praksis v√¶re h√łyere enn 7,5mg/d. H√łyere doser kan gi en minimal √łkt risiko for f√łtal ganespalte (ved behandling i f√łrste trimester), samt maternal diabetes, vekt√łkning og hypertensjon. Behandlingsrespons forventes innen 3-7 dager. 

Intraven√łs immunglobulin (IVIG) eller rituksimab kan v√¶re aktuelt i noen tilfeller: En enkelt dose IVIG p√• 1000 mg/kg kan gi effekt innen 24 timer, men effekten varer bare 2-3 uker. IVIG kan kombineres med kortikosteroider. V√¶r oppmerksom p√• √łkt risiko for renal tubul√¶r acidose og tromboser. Rituksimab b√łr brukes med forsiktighet p√• grunn av immunsuppressiv effekt som kan p√•virke barnet i ca. 6 m√•neder etter f√łdsel. Behandlingseffekten forventes f√łrst etter noen uker. Ogs√• anti-D og thrombopoietin reseptor agonister er andre behandlingsalternativer (Mangla A, 2022). Uansett b√łr tilstanden og behandlingsvalg diskuteres med hematolog og obstetriker.

Kontraindikasjoner mot svangerskap

I noen tilfeller kan revmatisk sykdom gj√łre det for risikabelt eller uforsvarlig √• gjennomf√łre et svangerskap. Disse tilfellene kalles kontraindikasjoner mot svangerskap. Nedenfor f√łlger en oversikt over noen av de vanligste kontraindikasjonene:

U√łnsket svangerskap. Dersom en kvinne med revmatisk sykdom blir gravid uten √• √łnske det, kan n√łdprevensjon v√¶re et alternativ. Det er imidlertid viktig √• merke seg at ikke alle som er eksponert for potensielt skadelige medikamenter under svangerskapet, vil f√• fosterskader. Tett oppf√łlging av fosterets utvikling kan derfor v√¶re et alternativ til provosert abort.

Planlegging av svangerskap

Svangerskapet b√łr ideelt sett finne sted i en rolig sykdomsfase, helst med stabil sykdom over minst de siste seks m√•nedene. Bruk av prevensjon er essensielt for pasienter som bruker medikamenter som ikke er forenelige med svangerskap, er i en ustabil sykdomsfase eller har komorbiditet som ikke tillater graviditet.

Medikamenter

For √• hindre √łkende sykdomsaktivitet under svangerskap, anbefales det ofte √• fortsette behandlingen, forutsatt at medikamentene ikke skader svangerskapet.

Medikamenter som generelt kan fortsettes under svangerskap inkluderer:

Ogs√• abatacept, anakinra, belimumab, canakinumab, ixekizumab, rituksimab, sarilumab, secukinumab, tocilizumab og ustekinumab kan brukes om n√łdvendig. Dersom biologisk behandling er gitt etter svangerskapsuke 22. frar√•des at barnet f√•r levende vaksiner de f√łrste 6-12 levem√•neder. Britiske retningslinjer setter grensen ved uke 28 for adalimumab og golimumab og uke 32 for etanercept (Russel MD, 2022). I praksis gjelder dette for rota-vaksinen (6 m√•neder) og for TBC-vaksine (12 m√•neder) for barn med foreldre fra land med h√ły forekomst av tuberkulose ihht Folkehelseinstituttet, 2022). Begrunnelsen er at biologiske legemidler kan medf√łre noe nedsatt immunforsvar, og de svekkede mikrobene i levende vaksiner kan da f√łre til infeksjoner. For T-cellehemmeren abatacept (Orencia) har man ogs√• lite data og erfaring.

Selv om de biologiske medikamentene kan brukes, kan de √łke risikoen for infeksjoner, spesielt ved eksponering i 2. eller 3. trimester.

Det er avgj√łrende at pasienten f√•r grundig informasjon om behandlingsm√•let, hensikten med behandlingen og mulige bivirkninger. Skriftlig informasjon fra Norsk revmatologisk forening/Legeforeningen kan v√¶re et nyttig supplement. God informasjon √łker sjansen for at pasienten tar medikamentene som foreskrevet. Vennligst les om behandlingssvikt i eget kapittel. Velger en behandling utenfor godkjent indikasjon / utpr√łvende behandling tas ogs√• spesielle hensyn.

Medikamenter som b√łr unng√•s f√łr og under svangerskapet

  • Metotreksat, mykofenolat og cyclofosfamid: Disse medikamentene b√łr seponeres f√łr svangerskapet, helst minst tre m√•neder f√łr unnfangelse, p√• grunn av √łkt risiko for fosterskader og spontanaborter. Amming b√łr ogs√• unng√•s.
  • Ikke-steroide betennelsesdempende medikamenter (NSAIDs): Ibuprofen kan brukes frem til svangerskapsuke 28, men b√łr unng√•s deretter p√• grunn av risiko for for tidlig lukking av ductus arteriosus hos fosteret. NSAIDs kan ogs√• redusere fertiliteten.
  • H√łye doser kortikosteroider: Prednisolon-doser over 7,5 mg/dag kan √łke risikoen for svangerskapsdiabetes, osteoporose, vekt√łkning og h√łyt blodtrykk hos mor.
  • JAK-hemmere: barcitinib, filgotinib, tofacitinib, upadacitinib. Disse medikamentene skal ikke brukes under svangerskap p√• grunn av manglende sikkerhetsdata.
  • Enkelte biologiske legemidler: For anifrolumab, eculizumab, guselkumab, mepolizumab og risankizumab foreligger for lite informasjon og erfaring til √• kunne kjenne sikkerheten i svangerskap. Disse b√łr bare brukes dersom de ikke kan erstattes med sikrere medikamenter (se ovenfor).
  • Andre medikamenter: Leflunomid, apremilast, avacopan, bosentan, mepacrine og vocolosporin mangler tilstrekkelige data for √• vite om de er trygge √• bruke i svangerskapet.

Amming og medikamentbruk

Enkelte medikamenter b√łr unng√•s ved amming, inkludert metotreksat, mykofenolat mofetil, cyklofosfamid, leflunomid, tofacitinib og COX-2-hemmere (unntatt celekoksib). Det er begrenset data om sikkerheten ved amming for rituksimab, anakinra, belimumab, ustekinumab, tocilizumab og abatacept. Medikamenter som kan brukes ved amming inkluderer hydroksyklorokin, sulfasalazin, azathioprin (ikke over 100 mg/dag), ciklosporin, takrolimus, kolkisin, prednisolon, immunglobulin, NSAIDs, celekoksib og TNF-hemmere (adalimumab, etanercept, golimumab, certolizumab) (Russel MD, 2022).

-Medikamenter som kan brukes ved amming omfatter: Hydroksyklorokin, sulfasalazin, azathioprin (ikke over 100mg/dag), ciclosporin, takrolimus, kolkisin, prednisolon, immunglobulin, NSAIDs og celecoxib, adalimumab, etanercept, golimumab og certolizumab (Russel MD, 2022)

Mer informasjon: For mer informasjon om svangerskap og revmatisk sykdom, anbefales sidene til Nasjonalt kompetansenettverk for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR) og supplerende lLitteratur: G√∂testam Skorpen C et al , Ann Rheum Dis,  2016Samaritano LR, 2020G√∂testam Skorpen C, 2016; Russel MD, 2022. 

Infertilitet

Kvinner med revmatiske sykdommer kan ha en √łkt risiko for infertilitet (Walker MH, 2022). Dette kan skyldes flere faktorer, inkludert:

  • Bruk av NSAIDs
  • Prednisolon i doser over 7,5 mg/d√łgn
  • H√ły sykdomsaktivitet
  • H√łye doser cyklofosfamid (Sendoxan)
  • Alder (eldre kvinner har lavere eggreserve og naturlig redusert fertilitet)

Andre faktorer som kan bidra til infertilitet hos kvinner med revmatisk sykdom inkluderer ovulasjonsforstyrrelser, endometriose, bekkenadhesjoner, blokkerte eggleder, skader eller misdannelser i eggleder eller livmor, og hyperprolaktinemi. Stress, r√łyking, overvekt og underern√¶ring kan ogs√• spille en rolle.

Utredning av infertilitet

Dersom et √łnsket svangerskap ikke inntreffer innen 12 m√•neder (6 m√•neder for kvinner over 35 √•r), b√łr infertilitet utredes. En blodpr√łve for √• m√•le niv√•et av beta-hCG (humant choriongonadotropin) kan v√¶re nyttig for √• utelukke graviditet. Ved tvil om svangerskap foreligger kan beta-hCG m√•les i blod (mer n√łyaktig enn ved urin-test). M√•lingen i blod kan p√•vise svangerskap allerede fra ni dager etter befruktning, men utslagene varierer mye fra kvinne til kvinne og fra svangerskap til svangerskap. Beta-hCG<5mlU/ml: ikke gravid. beta-hCG 5-25mlU/ml: usikkert resultat: gjenta pr√łven etter et par dager. beta-hCG over 25mlU/ml: svangerskap foreligger.

Infertilitet hos menn med revmatisk sykdom

Cyklofosfamid (Sendoxan) kan p√•virke spermiekvaliteten og for√•rsake DNA-mutasjoner. Behandling med cyklofosfamid b√łr derfor avsluttes minst 12 uker f√łr planlagt unnfangelse. H√łye doser cyklofosfamid kan f√łre til permanent infertilitet, og nedfrysing av s√¶d f√łr behandlingsstart kan v√¶re aktuelt for menn som skal gjennomg√• slik behandling.

Tidligere var det bekymring for at antirevmatiske legemidler hos menn kunne skade fosteret, da absorpsjon av medikamenter fra s√¶dv√¶ske i vaginal slimhinne og overf√łring via morkaken er mulig. Imidlertid er det ikke rapportert tilfeller av fosterskader etter unnfangelse hos menn som bruker slike medikamenter (Samaritano LR, 2020).

Sulfasalazin kan i sjeldne tilfeller forårsake infertilitet hos menn på grunn av toksisk effekt på sædproduksjonen (spermatogenesen). Denne effekten er reversibel, og normal spermiefunksjon gjenopprettes vanligvis 2-3 måneder etter avsluttet behandling.

Midlertidig redusert antall sædceller (oligospermi) er observert ved bruk av sulfasalazin eller metotreksat. Ved mistanke om redusert fertilitet under behandling med disse medikamentene, kan en behandlingspause være aktuelt.

Thalidomid, et legemiddel som sjelden brukes i revmatologi, er et kraftig teratogent og kan for√•rsake fosterskader. Thalidomid kan p√•vises i s√¶dv√¶ske og b√łr derfor avsluttes minst fire uker f√łr planlagt unnfangelse.

Antistoffer Antistoffer og svangerskapskomplikasjoner ved revmatisk sykdom

Tilstedev√¶relsen av visse antistoffer i blodet kan indikere √łkt risiko for svangerskapskomplikasjoner hos kvinner med revmatisk sykdom. 

  • Antifosfolipidantistoffer. Pasienter med antifosfolipid antistoffer (lupus antikoagulant, anti-kardiolipin, anti-beta-2 glykoprotein) har √łkt risiko for tromboemboli og spontanaborter. Forebyggende behandling med lavmolekyl√¶rt heparin og acetylsalisylsyre (ASA) kan v√¶re n√łdvendig for √• redusere denne risikoen.
  • Anti-SSA/Ro og anti-SSB/La antistoffer. Disse antistoffene kan f√łre til medf√łdt hjerteblokk hos fosteret som en del av neonatal lupus syndrom. Regelmessig overv√•king av fosterets hjertefrekvens anbefales for gravide kvinner med disse antistoffene.
  • Anti-dsDNA antistoffer. H√łye niv√•er av anti-dsDNA (antistoffer mot dobbelttr√•det DNA) ved systemisk lupus erythematosus (SLE) √łker risikoen for lupusnefritt (glomerulonefritt), som kan p√•virke b√•de mor og foster.
  • Andre antistoffer og deres betydning.

Det er viktig √• merke seg at tilstedev√¶relsen av disse antistoffene ikke n√łdvendigvis betyr at det vil oppst√• komplikasjoner under svangerskapet, men de kan indikere en √łkt risiko. Tett oppf√łlging og individuell vurdering av hver pasient er avgj√łrende for √• sikre et trygt svangerskap og en sunn baby.

Oppf√łlging av gravide med revmatisk sykdom

Under svangerskapet kontrolleres anamnesen og generell klinisk status, inkludert hjerte, lunger, puls, blodtrykk og √łdemer. Ved artritt vurderes sykdomsaktiviteten ved hjelp av CRP og antall affiserte ledd. Bindevevssykdommer som SLE og systemisk sklerose f√łlges ofte opp ved f√łdepoliklinikken. Tegn til √łkende sykdomsaktivitet eller organmanifestasjoner er viktig √• oppdage og behandle raskt. Blodpr√łver og urinstiks tas regelmessig, og behovet for √• endre medikasjon vurderes fortl√łpende.

I siste trimester fokuseres det p√• fosterets vekst og helse, samt mors tilstand. Det er viktig √• vurdere behovet for spesielle tiltak ved f√łdselen (anestesi, f√łdselsmetode, involvering av barnelege), om amming er aktuelt og forenlig med medikasjon.

Disse kontrollene kommer i tillegg til de vanlige svangerskapskontrollene hos jordmor og fastlege, i henhold til Helsedirektoratets anbefalinger.

Generelt svangerskapsprogram:

  • Tidlig ultralyd: Tilbys alle gravide i svangerskapsuke 11+0 ‚Äď 13+6.
  •  Non-invasiv prenatal test (NIPT): tilbys gravide med rett til fosterdiagnostikk (f.eks. alle over 35 √•r). NIPT kan avdekke trisomi 13 (Pataus syndrom), trisomi 18 (Edwards syndrom) og trisomi 21 (Downs syndrom) via fosterets DNA i en blodpr√łve fra mor (S√łrensen IW, 2021).
  • Ultralyd i uke 18: For √• beregne f√łdselstermin. (andre trimester).
  • Ultralyd i uke 32: For √• vurdere fosterets vekst. (tredje trimester).

Revmatologisk oppf√łlging:

Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR) har utarbeidet anbefalinger for revmatologisk oppf√łlging av gravide med revmatisk sykdom. Supplerende ultralydunders√łkelser i uke 24 og 28 kan brukes til vekstkontroll av fosteret. Mellom uke 24 og 28 kan m√•ling av HbA1c og glukosebelastningstest v√¶re aktuelt for √• utelukke svangerskapsdiabetes.

Selv om ideell oppf√łlging ikke alltid er mulig, tilstrebes et omfattende tilbud fra revmatologisk side. Konsultasjoner etter f√łdselen (postpartum), etter ca. 6 uker, 6 m√•neder og 12 m√•neder, kan sikre at sykdommen er godt behandlet i en ellers belastende fase.

Unders√łkelser ved revmatisk sykdom og svangerskap

Konsekvenser av unders√łkelsesfunnene kan v√¶re at tverrfaglig/interdisiplin√¶re unders√łkelser initieres for √• kartlegge om svangerskap er tilr√•delig eller om det er behov for supplerende utredning og oppf√łlging (se ovenfor), inklusiv nefrolog og tidlig involvering av f√łdepoliklinikk. En vurderer ogs√• om medikamenter skal seponeres (metotreksat, mykofenolat, ACE-hemmer med flere), dose-endringer gj√łres eller suppleres (folsyre, Albyl-E fra svangerskapsuke 12, hydroksyklorokin/Plaquenil). Uansett er informasjon til den gravide essensielt.

-Anamnese

En omfattende anamnese er n√łdvendig ved planlagt eller inntruffet svangerskap hos kvinner med revmatisk sykdom. Denne b√łr inkludere:

  • Generell sykehistorie, inkludert tidligere svangerskap og komplikasjoner som tromboembolier eller bl√łdninger.
  • Oversikt over all medisinbruk, inkludert reseptfrie legemidler, samt bruk av nikotin, snus og rusmidler.
  • Familiehistorie med fokus p√• genetiske sykdommer hos f√łrstegradsslektninger.
  • Psykososiale forhold og etnisitet.
  • Fysisk aktivitetsniv√•.
  • Ved artritt: Sp√łrsm√•l om manifestasjoner i kjeve eller nakke (relevant for intubasjon) og hofter (relevant for vaginal f√łdsel).
  • Ved bindevevssykdommer: Sp√łrsm√•l om sykdomsaktivitet de siste seks m√•nedene, samt manifestasjoner i nyrer, hjerte, lunger, hud, h√•r, slimhinner, nervesystem eller blod.
  • Ved vaskulitt i store kar (Takayasus arteritt): Sp√łrsm√•l om forsnevringer eller blokkeringer i blod√•rer i mage, lunger og hjerte.
  • Ved ANCA-assosiert vaskulitt : Sp√łrsm√•l om ANCA-status (PR3, MPO) for √• vurdere sykdomsaktivitet.

-Klinisk unders√łkelse

Den kliniske unders√łkelsen b√łr v√¶re generell og omfatte:

  • Vekt eller BMI (body mass index (vekt/h√łyre i m2).
  • Tegn p√• organsvikt, inkludert √łdemer.
  • Blodtrykk i begge armer (spesielt ved Takayasus arteritt).
  • Perifer puls.
  • Auskultasjon (lytting) av hjerte og lunger, samt hals- og magekar ved vaskulitt.
  • Unders√łkelse av √łyne, √łvre luftveier, hud og tegn p√• nevrologiske utfall.

-Laboratoriepr√łver

Blodpr√łver b√łr inkludere (Lian IA, 2022):

  • CRP og SR: Betennelsesmark√łrer.
  • Hb, leukocytter med differensialtelling og trombocytter: For √• vurdere blodcellestatus.
  • Elektrolytter, lever-, nyre- og tyreoideafunksjonspr√łver, glukose, HbA1c, urinsyre, kreatinkinase (CK), albumin: For √• vurdere organfunksjon og generell helsetilstand.
  • Lupus antikoagulant, anti-kardiolipin, anti-beta2-glykoprotein, anti-CCP, ANA med subgrupper og anti-DNA: For √• unders√łke for autoimmune sykdommer.
  • NT-pro-BNP og anti-RNA polymerase III: Kan v√¶re aktuelle ved systemisk sklerose.
  • ANCA (PR3, MPO): Ved mistanke om ANCA-assosiert vaskulitt.
  • Urinstiks og protein/kreatinin-ratio ved proteinuri: For √• vurdere grad av nyremanifestasjon og nyrefunksjon.

-Bildediagnostikk

Bildediagnostikk b√łr gj√łres f√łr graviditet og kan inkludere:

-Andre unders√łkelser

Konsekvenser av unders√łkelsesfunn

Funnene fra unders√łkelsene kan f√łre til at tverrfaglige unders√łkelser igangsettes for √• avgj√łre om svangerskap er tilr√•delig, eller om det er behov for ytterligere utredning og oppf√łlging, inkludert vurdering av nefrolog og tidlig involvering av f√łdepoliklinikk. Det kan ogs√• v√¶re n√łdvendig √• seponere eller justere doseringen av enkelte medikamenter. Uansett er det viktig √• gi grundig informasjon til den gravide om eventuelle risikoer og behandlingsalternativer.

Svangerskap ved flere av de revmatiske sykdommene er omtalt i de respektive sykdomskapitlene. 

Retningslinjer

Litteratur

License

Icon for the Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by √ėyvind Palm is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License, except where otherwise noted.

Share This Book