ANDRE SYKDOMMER (REV 063-REV 077)

131 Akutt indremedisin (REV 094, REV 095, REV 096, REV 097, REV 098, REV 099, REV 100, REV 101, REV 102, REV 104, REV 105, REV 107, REV 108,

Øyvind Palm

Innledning

Revmatologer er spesialister på sykdommer som påvirker ledd, muskler og bindevev. Selv om det primære fokus er på kroniske tilstander, er det viktig at revmatologen også har en solid forståelse av akutte indremedisinske tilstander. Her er noen grunner til dette:

  1. Overlappende symptomer: Mange akutte tilstander, som infeksjoner eller tromboembolier, kan ha symptomer som ligner på revmatiske sykdommer. Revmatologer må kunne skille mellom disse for å sikre riktig diagnose og behandling.

  2. Komplikasjoner av revmatiske sykdommer: Pasienter med revmatiske sykdommer kan være mer utsatt for akutte komplikasjoner, som hjerteproblemer eller respirasjonssvikt. Revmatologer må kunne gjenkjenne og håndtere disse komplikasjonene raskt.

  3. Bivirkninger av medisiner: Mange medisiner som brukes til å behandle revmatiske sykdommer kan ha alvorlige bivirkninger, som påvirker organer som nyrer, lunger eller lever. Revmatologer må være oppmerksomme på disse bivirkningene og kunne håndtere dem.

  4. Samarbeid med andre spesialister: Revmatologer jobber ofte tett med andre spesialister, som lunge-, nyre-, infeksjonsmedisinere og kardiologer. En god forståelse av akutte indremedisinske tilstander er viktig for effektiv kommunikasjon og samarbeid.

  5. Helhetlig pasientbehandling: Revmatiske sykdommer kan påvirke hele kroppen, og pasienter kan ha andre helseproblemer i tillegg. Revmatologer må ha en helhetlig tilnærming til pasientbehandling og ta hensyn til alle aspekter av pasientens helse.

Læringsmål og noen akuttmedisinske tilstander er listet opp nedenfor

Læringsmål REV 094. Revmatologen skal beherske resuscitering ved hjertestans med bruk av gjeldende AHLR-algoritme. Selvstendig kunne lede hjertestansteam sammen med andre faggrupper i tråd med etablerte retningslinjer.

Læringsmål REV 095. Revmatologen skal ha god kunnskap om årsaker, patofysiologi og behandling av de ulike typer sirkulasjonssvikt (sjokk): kardiogent sjokk, hypovolemisk sjokk, septisk sjokk, anafylaktisk sjokk

Læringsmål REV 096. revmatologen skal beherske behandling av akutt respirasjonssvikt i samråd med fagspesialitetene (lungeleger og anestesileger).

Læringsmål REV 097. Revmatologen skal beherske initial diagnostikk og behandling av akutt koronarsyndrom.

Læringsmål REV 098. Revmatologen skal beherske initial diagnostikk og behandling ved akutt lungeødem.

Læringsmål REV 099. Revmatologen skal selvstendig kunne utrede symptombilder med brystsmerter og dyspne med henblikk på kardiale og ikke-kardiale årsaker.

Læringsmål REV 100. Revmatologen skal beherske initial diagnostikk og akuttbehandling av arytmier.

Læringsmål REV 101. Revmatologen skal selvstendig kunne behandle akutte forgiftninger. Ha kunnskap om ABCDE-behandlingsprinsipp. Beherske samhandling med Giftinformasjonen.

Forgiftninger kan være årsak til koma, metabolsk acidose (metanol, etylenglykol, ASA, CN, metformin, andre) og uro/forvirring og ataksi (f.eks ved inntak av fenytoin, karbamazepin, “partydop” og abstinens). Omtrent to tredjedeler av alle av alle innleggelser for forgiftning skyldes inntak av flere stoffer samtidig. Ved alvorlig tilstand eller usikkerhet om behandling, kontaktes medisinsk bakvakt eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00, døgnåpent). Ytterligere informasjon finnes i Helsebibiloteket  og lokale metodebøker, som Metodebok i Indremedisin OUS-Ullevål (Akuttmedisin, Forgiftninger).


Læringsmål REV 102. Revmatologen skal ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle de vanligste allergiske sykdomstilstandene.  Selvstendig kunne gjenkjenne og initiere behandling av akuttallergiske reaksjoner, herunder anafylaksi og angioødem. Kjenne gjeldende behandlingsalgoritmer.

Allergi, anafylaksi og angioødem

Allergi er en immunrespons på fremmede substanser, der kroppens Immunsystem feilaktig angriper ufarlige antigener. Atopisk dermatitt og rhinitt er relativt milde allergiske reaksjoner, mens astma, anafylaksi og angioødem kan være livstruende.

Vanlige utløsende årsaker inkluderer medisiner, insektstikk, nøtter og lateks.

Anafylaksi, også kalt allergisk sjokk er en alvorlig klinisk tilstand. Symptomer omfatter akutt flushing, kløe, urticaria, hovne lepper, tunge og uvula, pustevansker, sterke magesmerter og oppkast. Fallende blodtrykk/hypotoni kan progrediere til sjokk. Respiratorisk kan bronkospasme prege tilstanden. Gastrointestinalt kan sterke abdominale smerter og oppkast oppstå.

Klinisk undersøkelse fokuserer på hjerte- og lungefunksjon, sirkulasjon og hud.

Laboratorieprøver kan omfatte CRP, SR Hb, leukocytter med differensialtellinger, trombocytter, lever og nyre-funksjonsprøver, IgE og tryptase. Ved mistanke om vaskulitt suppleres med ANCA (EGPA) og anti-c1q (hypokomplementær urtikariell vaskulitt HUVS) undersøkes.

Bildediagnostikk som røntgen eller CT thoraks kan være nødvendig for å utelukke andre diagnoser.

Behandling utføres av et team. Pasienten legges flatt med eleverte ben, og adrenalin injiseres straks intramuskulært (0,5 ml adrenalin 1mg/ml for voksne). Dosen kan gjentas hvert 5. minutt til effekt. Frie luftveier og oksygentilførsel sikres, og intravenøs væske gis (voksne 1000 ml). Ved dyspne med obstruksjon kan inhalasjon med salbutamol på forstøver, ev kombinert med ipratropiumbromid være aktuelt. Hydrokortison (100-250 mg) i.v. og deksklorfeniramin i.m eller i.v. kan også gis (Felleskatalogen, 2024). Supplerende informasjon kan leses i Metodebok i Indremedisin OUS-Ullevål (Akuttmedisin).

Litteratur: Dogherty JM, 2023


Læringsmål REV 103. Revmatologen skal ha god kunnskap om de tre hovedformer for hjerneslag – kardiale, småkarsykdom og storkarsykdom. Selvstendig beherske diagnostikk, og under supervisjon kunne iverksette trombolysebehandling av hjerneslag og TIA. Selvstendig kunne henvise videre til nevroradiologisk intervensjon når indisert.

Læringsmål REV 104. Revmatologen skal beherske initial diagnostikk og håndtering av komatøse pasienter.

Læringsmål REV 105. Revmatologen skal beherske initial diagnostikk og behandling ved krampeanfall/epilepsi.

Læringsmål REV 106. Revmatologen skal under supervisjon kunne diagnostisere forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen, og initialt behandle med intravenøs væske, diuretika og elektrolytter. Ha kunnskap om følgende forstyrrelser: hyponatremi, inklusive kronisk hyponatremi, hypernatremi, hypokalemi, hyperkalemi, hypokalsemi, hyperkalsemi, hypofosfatemi, hypomagnesemi.

Læringsmål REV 107. revmatologen skal ha kunnskap om og vurderingskompetanse ved ulike syre-/baseforstyrrelser, herunder: respiratorisk acidose, respiratorisk alkalose, metabolsk acidose, metabolsk alkalose, «blandede typer».

Læringsmål REV 108. Revmatologen skal under supervisjon kunne gi intravenøs væskebehandling og bruke parenteral ernæring hos alvorlig syke pasienter.

Væskebehandling

Definisjon. Intravenøs væskebehandling gis på sykehus til pasienter som ikke kan drikke nok væske selv. Målet er å gjenopprette normal væskebalanse.

Kliniske mål er enkle og viktige parametere:

Vekt: Økende vekt kan tyde på overvæsking. Pasienten bør veies daglig. Det er en fordel å kjenne pasientens premorbide vekt.

Hjertefrekvensen Økt hjertefrekvens kan skyldes dehydrering, men også smerte, feber og angst.

Blodtrykk. Fallende blodtrykk og økende puls kan indikere dehydrering, mens høyt blodtrykk kan ses ved overhydrering.

Respirasjonsfrekvens: Økt respirasjonsfrekvens kan være et tegn på metabolsk acidose på grunn av dårlig vevsgjennomblødning, som kan være et tidlig tegn på hyopvolemisk sjokk.

Urinproduksjon. Urinmengden observeres. Hos voksne forventes normalt over 1 ml/kg per time.

Kapillærfylning: Kapillærfylning på fingertupper eller tær sjekkes (normalt under 2 sekunder). Tørre slimhinner, stående hudfolder og innsunkne øyne ses ved alvorlig dehydrering. Hevelser og synlige halsvener kan indikere overhydrering (eller kardial svikt).

Laboratorieprøver: Elektrolytter, nyre- og leverfunksjonstester, samt hematokrit, bør tas.

Behandling: Initial behandling er ofte med 5% dekstrose i 0,9% NaCl, eventuelt med kaliumtilskudd eller Ringer-laktat. Ved langvarig intravenøs behandling bør ernæringsfysiolog involveres for å sikre tilstrekkelig tilførsel av næringsstoffer og sporstoffer.

License

Share This Book