ANDRE SYKDOMMER (REV 063-REV 077)

191 Noduli, revmatiske knuter i hud og underhud, subkutane noduli (REV 080)

Jan Tore Gran and Øyvind Palm

 
Læringsmål REV 080. Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av hudmanifestasjoner ved revmatiske sykdommer, herunder legemiddelreaksjoner, maligne sykdommer, psoriasis og erythema nodosum.

ICD-10: L95.8 (revmaknute)

Definisjon

Revmaknuter på strekke-siden distalt for begge albueledd ved revmatoid artritt. Indian Dermatol Online. Illustrasjon: Jagadeesan S, Shenoy P, 2017. CC BY-NC-SA 3.0.

Nodulus betyr egentlig knute, dvs. en samling av vev. Noduli ses ved flere revmatiske sykdommer, men også andre sykdommer.

Noduli kjennes under huden og er mer eller mindre faste og uømme. Blant voksne er bakenforliggende revmatisk sykdom er oftest revmatoid artritt (revmatoide noduli/revmaknuter). Blant barn kan knutene være uten annen sykdom (benign nodulose) eller knyttet til andre sykdommer. Størrelsen på revmaknuter er vanligvis fra 2 mm til 5 cm i største diameter. Mindre knuter defineres ofte som «papler». Knutene kan være festet til hud, sener, fettvev eller indre organer (ofte lunger). Noduli foreligger også ved noen andre tilstander enn revmatoid artritt (vennligst se nedenfor i dette kapitlet). Hvis det er tvil om diagnosen, vil en vevsprøve (biopsi) oftest være avklarende (Veys EM, 1994).

Symptomer

Revmaknuter ved revmatoid artritt kjennes under huden og er mer eller mindre faste og begrenset. Typisk lokalisasjon er på strekkesiden av albuer og over fingerledd eller på innsiden av tomler. Knutene er vanligvis ikke smertefulle og utvikler seg langsomt, over flere uker. Ved revmatoid artritt kan andre komplikasjoner fra hud, øyne eller andre organer samtidig.

Ved artrose ses knuter over fingres ytterledd (Heberden knuter), urinsyre-tofi ved urinsyregikt er oftest lokalisert på hender, føtter eller øret. Kalk-knuter ved systemisk sklerose og ved dermatomyositt er oftest på strekkesiden av albuer eller på fingre. Sarkoidose kan medføre granulomatøse noduli i ulike organer.

Undersøkelser

Anamnesen kartlegger symptomer på andre bakenforliggende sykdommer, spesielt revmatoid artritt, men også systemisk sklerose, dermatomyositt, sarkoidose og polyarteritis nodosa bør ikke glemmes. Revmaknuter forventes ikke å være smertefulle, men kan være sjenerende.

Ved klinisk undersøkelse vurderes knutenes form, størrelse og om de er forskyvelige mot underlaget. Lokaliseringen kan bidra å skille dem fra lymfeknuter og andre lignende tilstander. Ved generell undersøkelse vurderes ledd, hud og om andre organer er angrepet.

Blodprøver kan omfatte CRP, SR, Hb, leukocytter med differensialtellinger, trombocytter, lever- nyre- og stoffskifte-funksjonsprøver, urinsyre, revmafaktorer (RF), anti-CCP, ANA og ANCA.

Bildediagnostikk kan være ultralyd av eventuelle angrepne ledd og CT av lunger. Ved mistanke om vaskulitt (polyarteritis nodosa) er CT-angiografi aktuelt.

Biopsi viser ved revmatoid artritt typisk sentral celledød (fibrinoid nekrose), pallisade-formasjon av en-kjernede celler og infiltrasjon av lymfocytter omkring blodårer (Veys EM, 1993).

Behandlingen er helt avhengig av bakenforliggende sykdom. Oftest vil effektive tiltak av denne også ha god virkning på noduli. Ved revmatoid artritt fokuseres på å redusere inflammasjonen i leddene. Behandlingsalternativene kan dermed inkludere anti-inflammatoriske medikamenter. I sjeldne tilfeller kan kirurgi være nødvendig for å fjerne store revmaknuter som forårsaker smerte eller ubehag.

Ulike typer noduli

License

Icon for the Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Jan Tore Gran and Øyvind Palm is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License, except where otherwise noted.

Share This Book