ANDRE SYKDOMMER (REV 063-REV 077)

211 Nyrer, nyresvikt, nyresykdom og revmatisk sykdom, nefritt, nefropati (REV 132, REV 133, REV 137, REV 138, REV 139, REV 142, REV 143, REV 144, REV 149)

Jan Tore Gran and Øyvind Palm

Dette kapitlet omhandler Læringsmål REV 132. REV 133. REV 134. REV 135. REV 136. REV 137. REV 138. REV 139. REV 140. REV 141. REV 142. REV 143. REV 144REV 145REV 146. REV 147. REV 149

Nyresykdommer

ICD-10: N17.9 akutt nyresvikt (uspesifisert), N18.9 Kronisk nyresykdom (uspesifisert)

Definisjon

Nyrene er avgjørende for å filtrere avfallsprodukter og overflødig væske fra blodet, produsere urin, regulere blodtrykket, væske- og elektrolytt-balansen i kroppen, og produksjon av erythropoietin, 1,25 vitamin D og renin. For filtrasjon og sekresjon er nyrenes glomeruli ansvarlige. Blant revmatiske sykdommer som angriper nyrer relativt ofte er: Systemisk lupus erythematosus (SLE), systemisk sklerose og ANCA-vaskulitt, men også ved artritt-sykdom som revmatoid artritt (RA) og urinsyregikt (vennligst les mer om nyresykdom ved de enkelte diagnosene nederst i dett kapitlet).

Man kan overordnet skille tre typer av nyresykdommer:

  • Akutt nyreskade: En plutselig nedgang i nyrenes funksjon som kan oppstå på grunn av dehydrering, infeksjoner, medisiner eller andre faktorer.
  • Kronisk nyresykdom: En gradvis nedgang i nyrenes funksjon over tid. Kronisk nyresykdom kan være forårsaket av diabetes, høyt blodtrykk, glomerulonefritt, polycystisk nyresykdom og andre tilstander.
  • Nefrotisk syndrom: En tilstand der nyrene lekker proteiner i urinen. Dette kan føre til hevelse i bena og anklene, lavt albuminnivå i blodet og høyt kolesterolnivå.
    Glomerulum med sentral nekrose og halvmåne-dannelse ved ANCA-vaskulitt. Illustrasjon: Greenhall GH, Salama AD – Clinical kidney journal (2015). CC BY-NC 4.0

Mange av de inflammatoriske revmatiske sykdommene kan medfører slike nyre-manifestasjoner. Iblant er disse milde og uten avgjørende prognostisk betydning, mens ved andre er nyre-manifestasjoner avgjørende for valg av behandling og prognosen.

Symptomer på nyresykdommer

Nyresykdom oppdages ofte sent i forløpet, fordi symptomene initialt er lite fremtredende. Senere i forløpet kan en lettere gjenkjenne: Ødem i bena, anklene og føttene, hyppig vannlating, spesielt om natten, skummende urin, utmattelse, dårlig matlyst, kvalme og oppkast, muskelkramper.

Symptomer på manifest nyresvikt; Ødem skyldes forstyrrelser i væske-, salt- og syre-basebalansen med unormal væske-opphopning. Vanligvis er utskillelsen av protein i urinen høy og albumin/protein i serum derfor lavt.

Undersøkelser

Nyresykdommer diagnostiseres vanligvis ved blodprøver og urinprøver.

Anamnese for bakenforliggende årsak og aktuelle symptomer (se ovenfor).

Klinisk evalueres tegn til systemsykdom (systemisk lupus, vaskulitt, infeksjon) eller svikt i andre organer som hjerte, lunger, lever. Også hud, øyne, hørsel og nervesystemet inspiseres. Blodtrykk og perifer puls, samt abdominale stenoselyder (nyrearterier) undersøkes.

Blodprøver omfatter blodprøver med kreatinin, eGFR, albumin, elektrolytter. Ved glomerulonefritt er ANA, aDNA, anti-basalmembran antistoff og ANCA også aktuelt. Å måle nyrefunksjonen direkte er tidkrevende og vanskelig, så vanligvis estimeres GFR ut fra serum-kreatinin. For å gjøre tolkningen av kreatinin-verdier lettere er det laget ulike formler der en estimerer GFR (eGFR) for ulike kreatinin-verdier hos pasienter med ulik alder og kjønn. For unge, friske personer er normalt GFR i området 120-130 ml/min. Lave verdier av eGFR øker risikoen for raskere fall i nyrefunksjon, og kan også påvirkes av interkurrente ikke-renale tilstander. Derfor bør eGFR <60 ml/min/1.73 m2 kontrolleres innen 3 måneder.

Urinprøver: Hematuri, proteinuri, protein/kreatinin ratio. Kornede sylindre ved urinmikroskopi. Proteinuri kan måles direkte, men kvantitering krever urinsamling over 24 timer. En enklere metode er å måle albumin eller totalprotein i en tilfeldig urinprøve og så vurdere protein-kreatinin ratio. Grovt sett er døgnutskillelsen i milligram 10 ganger ratioen. Proteinuri foreligger ved ratio > 30. ACE-hemmere og A-II blokkere (angiotensin-blokkere) brukes for å redusere proteinutskillelsen og har da protektiv effekt på glomeruli (Praga M, 2002). 

Bildediagnostikk gjøres med ultralyd-skanning og røntgen/CT undersøkelser uten kontrastmiddel.

Biopsi fra nyre er ofte et avgjørende diagnostisk verktøy som gir grunnlag for valg av spesifikk behandling og kan gi indikasjoner på prognosen.

-Vevsprøvene fordeles på minst to glass: 1) glass med formalin for lysmikroskopi og immunfluorescens. 2) I tillegg legges vev på 2% glutaraldehyd for elektronmikroskopi.

-Fibrinoid er et ekstracellulært inflammatorisk eksudat (fibrin, serumproteiner, immunaggregater og ekstracellulære matriksproteiner som for eksempel fibronektin).

-Nekrose er neutrofile infiltrater med karyorrhexis (fragmenter av cellekjerner), fibrin eksudater og diskontinuiteter i basalmembranen.

-Hematoksylin-legemer er dannet av degenerert materiale fra cellekjernen. Sees hos bare 25 %, men er diagnostisk for SLE.

-Risiko for større blødninger relatert til nyrebiopsi er funnet å være 2,2% og behov for blodtransfusjon i den sammenheng 1,8% (Lees JS, 2017).

-Kontraindikasjon for biopsi kan foreligge ved hypertoni med systolisk blodtrykk > 160 mmHg.

Klassifisering av nefritt (International sosciety of nefrology (2003)

Histologisk klassifikasjon Histologiske funn Kliniske kjennetegn
Klasse I Minimal mesangial LN. Det sees normale glomeruli ved lysmikroskopi med mesangiale (mesangial-cellene er karenes støtteceller) depoter ved lmmunfluorescens Minimale, ikke indikasjon for biopsi
Klasse II Mesangial proliferative LN. Mesangial hyper-cellularitet. Hematuri, lavgradig proteinuri; nyresvikt, nefrotisk syndrom er uventet
Klasse III Fokal LN. Rammer <50% av glomeruli. Celleproliferasjon, lymfocyttinfiltrater, halvmåner. Hematuri, proteinuri, nyresvikt. Nefrotisk syndrom er ikke uvanlig.
Klasse IV Diffus LN. Rammer >50% av glomeruli. Hematuri, proteinuri, nyresvikt. Nefrotisk syndrom er ikke uvanlig.
Klasse V Membranøs LN. Gir ofte nefrotisk syndrom. Hematuri sjelden. Evt. hypertensjon. Behandles ofte med ciclosporin A. Man ser ofte kombinasjon av klasse V og III, samt klasse V og IV. Proteinuri, ofte nefrotisk syndrom;. Hematuri forekommer. Nyresvikt er uvanlig.
Klasse VI Avansert sklerotisk LN. 90% eller flere av glomeruli er skleroserte. Nyresvikt. Proteinuri og hematuri er vanligvis tilstede.

Weening JJ . J Am Soc Nephrol 2004. Almaani S, Meara A, 2017

Behandling av nyresykdommer

Behandling avhenger av typen og alvorlighetsgraden av nyresykdommen. Behandlingsalternativene kan inkludere:

  • Et sunt kosthold med lite salt og proteiner kan bidra til å beskytte nyrene.
  • Medikamenter som kontrollerer blodtrykket, blodsukkeret, kolesterolnivået og andre risikofaktorer for nyresykdom.
  • Dialyse er en kunstig måte å fjerne avfallsprodukter og overflødig væske fra blodet når nyrene ikke fungerer som de skal.
  • En nyretransplantasjon er en kirurgisk prosedyre der en frisk nyre transplanteres fra en donor til en person med nyresvikt.

Potensielt reversible årsaker til akutt nyresykdom som infeksjoner, medikamenter, hypotensjon, hypotensjon korrigeres så langt som mulig. Glomerulonefritt kan trenge immunsuppressive medikamenter, mens ved akutt interstitiell nefritt kan kortikosteroider hjelpe noen.  Postrenal obstruksjon kan trenge kirurgisk behandling, slik som ved prostatahypertrofi eller tumor, mens uretersten kan knuses.

Ved kronisk nyresykdom er det viktig å være forsiktig med bruk av intravenøs kontrastmiddel og nefrotoksiske medikamenter som NSAIDs og aminoglykosid-antibiotika. Restriksjon i natriuminntak og tiltak mot høyt serumkalium kan være nødvendig. Også substitusjon av hormonene erythropoietin, 1,25 vitamin D kan være nødvendig. Ved langt kommet kronisk nyresvikt bør en også være oppmerksom på at metabolsk acidose er vanlig. Denne kan resultere i osteopeni eller osteoporose, økt proteinkatabolisme og sekundær hyperparathyreoidisme. Tilskudd av bikarbonat kan da være nødvendig. Også risikoen for kardiovaskulær sykdom øker ved kronisk nyresvikt, slik at andre risikofaktorer bør minimaliseres.

Revmatologiske pasienter med akutt nyresvikt vurderes i samarbeid med nefrolog. Også ved kronisk nyresvikt bør nefrolog konsulteres, i hvert fall dersom GRF er < 30 ml/min/1.73 m2.

Litteratur: Goyal A, 2021 (akutt nyresvikt). Vaidya SR, 2021 (kronisk nyresykdom).

Indikasjoner for henvisning til nefrolog

Læringsmål REV 137. Revmatologen skal under supervisjon kunne vurdere hvilke pasienter som skal henvises til videre oppfølging av spesialist i nyresykdommer samt hastegrad av oppfølging

Beslutningen om å henvise en pasient til en spesialist i nyresykdommer bør tas av en lege basert på den individuelle pasientens behov. Pasientgrupper med nyresykdom som bør henvises til spesialist i nyresykdommer:

1. Akutt nyreskade

  • Alle pasienter med akutt nyreskade, uavhengig av årsak eller alvorlighetsgrad.
  • Pasienter med raskt progredierende nyresvikt.
  • Pasienter med andre komplikasjoner, som sepsis, hjertesvikt eller lungesvikt.

2. Kronisk nyresykdom:

  • Pasienter med kronisk nyresykdom i stadium 3 (vennligst se gradering i avsnittet om kronisk nyresykdom nedenfor) eller mer avansert.
  • Pasienter med raskt progredierende nyrefunksjonsnedsettelse.
  • Pasienter med komplikasjoner, som anemi, elektrolyttforstyrrelser, kardiovaskulær sykdom eller uremi.
  • Pasienter som planlegger graviditet.

3. Andre tilstander som kan påvirke nyrene:

  • Pasienter med diabetes og nefropati.
  • Pasienter med høyt blodtrykk og nefropati.
  • Pasienter med glomerulonefritt.
  • Pasienter med interstitiell nefritt.
  • Pasienter med polycystisk nyresykdom.
  • Pasienter med nyrestein.
  • Pasienter med medfødt nyresykdom.
  • Pasienter som bruker nefrotoksiske medisiner.

4. Pasienter med uavklart diagnose:

  • Pasienter med uforklarlig proteinuri eller hematuri.
  • Pasienter med uforklarlig nedsatt nyrefunksjon.
  • Pasienter med elektrolyttforstyrrelser som kan være forårsaket av nyresykdom.

5. Pasienter som trenger dialyse eller nyretransplantasjon:

  • Alle pasienter som trenger dialyse.
  • Alle pasienter som vurderes for nyretransplantasjon.

Akutt nyresykdom

Læringsmål REV 132. Revmatologen skal ha god kunnskap om nyremedisinske symptombilder, og beherske initial utredning ved akutt tubulointerstitiell og glomerulær nyresykdom.
Læringsmål REV 133. Revmatologen skal selvstendig kunne identifisere og under supervisjon håndtere pasienter med nefrotisk og nefrittisk presentasjon og rask progredierende glomerulonefritt.

Akutt tubulointerstitiell nefritt og akutt glomerulonefritt er to typer akutt nyresykdom som kan forårsake plutselig reduksjon i nyrefunksjonen.

Akutt tubulointerstitiell nefritt

Sykdomsårsaker. Tilstanden kan være forårsaket av infeksjoner, allergiske reaksjoner, medisiner, toksiner og autoimmune sykdommer.

Symptomer omfatter feber, utslett, muskelsmerter, leddsmerter, kvalme, oppkast og diaré.

Undersøkelser. Blodprøver kan vise nedsatt nyrefunksjon, elektrolyttforstyrrelser og anemi. Urinprøve kan påvise proteiner, erytrocytter og leukocytter. Ultralyd av nyrene kan vise ødematøse nyrer.

Behandling avhenger av årsaken. Behandlingsalternativene kan inkludere antibiotika ved infeksjoner, medikamenter mot allergiske reaksjoner eller autoimmune sykdommer.

Akutt glomerulonefritt

Sykdomsårsaker er streptokokkinfeksjoner, autoimmune sykdommer, virusinfeksjoner og genetiske faktorer.

Symptomer på akutt glomerulonefritt kan være ødem i bena, anklene og føttene, skummende urin, blod i urinen, hypertoni, utmattelse, kvalme og oppkast.

Undersøkelser: Blodprøver kan vise nedsatt nyrefunksjon, elektrolyttforstyrrelser og anemi. Urinprøver kan vise proteiner, erytrocytter og leukocytter. Ultralyd av nyrene kan vise ødem i nyrene. En nyrebiopsi kan være nødvendig for å diagnostisere tilstanden.

Behandlingen avhenger av årsaken. Behandlingsalternativene kan inkludere medikamenter mot infeksjoner, autoimmune sykdommer eller høyt blodtrykk. I noen tilfeller kan dialyse eller nyretransplantasjon være nødvendig.

IgA nefropati er den vanligste form for primær glomerulonefritt og ofte årsak til nyresvikt hos unge voksne. Menn rammes oftere enn kvinner. Undersøkelsesfunn varierer mellom tilfeldig påvist hematuri, makroskopisk hematuri etter en luftveisinfeksjon til hypertensjon, proteinuri og nyresvikt. Vedvarende mikroskopisk hematuri tilsier derfor henvisning til nefrolog som tar stilling til indikasjon for nyrebiopsi som er sentral i diagnostikken. Tradisjonelt har en vært tilbakeholden med bruk av immunsuppressive medikamenter ved IGA-nefropati, men det er individuelle forskjeller og nye behandlingsformer er under utprøving som nefrologen tar stilling til (Haaskjold YL, 2022).

Nefrotisk syndrom

ICD-10; N04

 

Definisjon på nefrotisk syndrom: Total proteinutskillelse mer enn 3g/dag i urin + ødemer og lavt albumin i blodet.

-Manifest glomerulær nyresykdom: Protein/Kreatinin) ratio mer enn 300.

-Terminal nyresvikt / End Stage Renal Disease (ERD): GFR <15 eller behov for dialyse i minsts 30 dager.

-Renal tubulær acidose forekommer ved Sjøgrens syndrom og en sjelden gang ved SLE. De fleste har type 1 (hypokalemisk), mens noen få har type 4 (hyperkalemi). Diagnostisk for renal tubulær acidose er manglende evne til a surgjøre urin (furosemid- eller ammonium test). pH i urin vil være > 5,5 i flere målinger, og samtidig kan det sees metabolsk acidose (serum bikarbonat < 21mmol/l og urin citrat/kreatinin ratio < 0,1).


Nyresvikt

Læringsmål REV 138. Revmatologen skal selvstendig kunne identifisere og klassifisere akutt nyreskade, samt påvise og reversere pre- og postrenale årsaker. Ha kunnskap om medikamentelle, infeksiøse og toksiske årsaker til akutt nyreskade.
Læringsmål REV 139. Revmatologen skal ha kunnskap om akutt og kronisk nyresykdom og under supervisjon kunne behandle dette.

Læringsmål REV 144. Revmatologen skal selvstendig kunne påvise og reversere pre- og postrenale årsaker til akutt nyreskade og eliminere andre bakenforliggende årsaker, herunder medikamenter, infeksjoner og toksiner.

ICD-10: N19

-Akutt nyresvikt

Akutt nyresvikt er en brå reduksjon av nyrenes funksjon. Den kan oppstå i løpet av timer eller dager.  Den kan være livstruende med opphopning av avfallsprodukter, inklusiv medikamenter og væske, elektrolyttforstyrrelser og uremi. Likevel kan akutt nyresvikt være reversibel. Utredning og behandling gjøres vanligvis i samarbeid med nefrolog. 

Tilstander som kan forårsake akutt nyresvikt omfatter dehydrering, blodtap, sjokk, hjertesvikt, infeksjoner, glomerulonefritt, interstitiell nefritt, akutt tubulær nekrose, nyrestein, prostatahyperplasi og svulster.

Graden av redusert nyrefunksjon kan måles ved glomerulær filtrasjonsrate (GFR). Definisjon en av akutt nyresvikt er ikke entydig, men det er foreslått følgende tre alternativer: økende serum-kreatinin på 26.5 mikromol/L eller mer eller økning 1,5 ganger utgangsverdien i løpet av 7 dager eller urinvolum mindre enn 0,5mL/kg/time over minst 6 timer.

Akutt nyresvikt er svært vanlig blant pasienter i sykehus. Umiddelbart etter en nyreskade kan urinproduksjonen falle, væske, natrium og andre metabolske produkter akkumulerer og elektrolyttforstyrrelser opptrer. Serum kreatinin kan forbli upåvirket initialt. Patofysiologisk kan en dele nyresvikt inn i pre-renal, (intra)-renal og post-renal svikt. Renal krise er omtalt i kapitlet om systemisk sklerose.

Klassifisering. Akutt nyresvikt kan klassifiseres i prerenal-, infrarenal-, og postrenal nyresvikt: 

Prerenal nyresvikt skyldes redusert blodtilførsel. Hypoperfusjon kan forårsakes av hypovolemi, hypotensjon, arteriestenoser som ved Takayasus arteritt og aterosklerose eller disseksjoner ved fibromuskulær dysplasi, segmental arteriell mediolyse og aneurismer. Også medikamenter som NSAIDs, kalsineurin hemmere og jodholdige kontrastmidler (renal vasokonstriksjon), ACE hemmere og angiotensin reseptorblokkere (dilatasjon av efferente/utgående glomerulære arterioler) kan medføre prerenal nyresvikt. Behandling kan være arterie-blokking og stent, graft eller endring av medikasjon.

Intrarenal nyresvikt skyldes sykdom i glomerulus eller tubuli. Disse omfatter akutt interstitiell nefritt ved autoimmune sykdommer (SLE), glomerulonefritt (se også nedenfor) ved SLE, Goodpastures sykdom, Henoch-Schönlein purpura, kryoglobulinemi og post-infeksiøs glomerulonefritt. Akutt tubulær nekrose/renal iskemi ses ved rabdomyolyse eller aminoglykosider. Intratubulær obstruksjon forekommer ved monoklonal gammopati ved myelom, tumor-lyse syndrom og toksiner. Infeksjoner ses særlig blant intravenøs stoffmisbrukere. Samarbeid med nefrolog og systemisk medikasjon av bakenforliggende tilstand er blant aktuelle tiltak.

Postrenal nyresvikt skyldes tilstander som medfører ureterobstruksjon. Vanlige årsaker er nyre/ureter-sten og tumorer. Innen revmatologi er retroperitoneal fibrose som i noen tilfeller er assosiert med IgG4 relatert sykdom aktuelt. Samarbeid med urolog er aktuelt. Ofte legges en avlastende ureterstent mens bakenforliggende årsak behandles (Goyal A, 2021).

Påvisning av pre- og postrenale årsaker gjøres ved anamnese, klinisk undersøkelse, blodprøver om omfatter nyrefunksjonsprøver, urinprøve og bildediagnostikk med ultralyd. 

Behandling av akutt nyresvikt avhenger av typen og alvorlighetsgraden. Behandlingsmålet er reversering av pre- og postrenale årsaker, samt å eliminere bakenforliggende årsaker. Vanligvis konfereres med spesialist i nefrologi. Behandlingsalternativene kan inkludere:

  • Væsker og elektrolytter: Intravenøs væske og elektrolytter kan brukes til å rehydrere pasienten og korrigere elektrolyttforstyrrelser.
  • Blodtap kan behandles med blodoverføring.
  • Medisiner som kan føre til AKI bør seponeres.
  • Toksiner bør fjernes fra kroppen så snart som mulig.
  • Medisiner brukes til å behandle infeksjoner, høyt blodtrykk, kardial svikt og andre underliggende årsaker.
  • Prostataforstørrelse kan behandles med medisiner eller kirurgi.
  • Svulster kan behandles med kirurgi, strålebehandling eller cellegift.
  • Dialyse vurderes.

Forebygging av akutt nyresvikt: Det er viktig å drikke nok væske, spesielt i varmt vær eller ved kraftig aktivitet.  Høyt blodtrykk. Diabetes følges tett opp. Noen medisiner kan skade nyrene. Det er viktig å behandle infeksjoner raskt  

Litteratur:

-Kronisk nyresvikt

Læringsmål REV 134. Revmatologen skal selvstendig kunne identifisere og klassifisere grad av kronisk nyresykdom.

Læringsmål REV 135. Revmatologen skal kjenne prinsippene for hvordan begrense videre progresjon av kronisk nyresykdom. Ha kunnskap om komplikasjoner av kronisk nyresykdom, herunder kardiovaskulær sykelighet.

Definisjon. Kronisk nyresykdom defineres ved en gradvis nedgang i nyrenes funksjon over tid. Kronisk nyresykdom kan være forårsaket av diabetes, høyt blodtrykk, glomerulonefritt, polycystisk nyresykdom og andre tilstander. Den kan føre til en rekke komplikasjoner, inkludert kardiovaskulær sykelighet, anemi, elektrolyttforstyrrelser og uremi. En kan definere kronisk nyresvikt ved estimert glomerulær filtrasjonsrate (eGFR) mindre enn 60 ml/min/1.73 m2 som har vart i minst tre måneder, uansett årsak. Revmatologen konfererer ofte med nefrolog om utredning og behandling av kronisk nyresvikt. 

De vanligste årsakene i befolkningen er diabetes mellitus type 2, diabetes mellitus type 1 og hypertensjon (nefrosklerose), mens glomerulonefritt, vaskulitt og tubulointerstitiell nefritt er sjeldnere. 

Komplikasjoner. Kronisk nyresvikt oppdages ofte sent i forløpet, uten forutgående mistanke om nyresykdom, eller i forbindelse med helseundersøkelse, der forhøyet blodtrykk eller protein i urinen gir mistanke om nyrelidelse.

  • Kardiovaskulær sykdom: Det foreligger en økt risiko for myokardinfarkt, hjerneslag og andre kardiovaskulære komplikasjoner.
  • Anemi: Kronisk nyresvikt kan føre til anemi.
  • Elektrolyttforstyrrelser er en risiko som kan forårsake en rekke symptomer.
  • Uremi er en opphopning av avfallsprodukter i blodet som kan være livstruende.
Gradering av nyreskade

Stadium Gradering Glomerulær filtrasjonsrate (ml/min/1,73 m2)
1 Nyreskade >90 + skade
2 Lett redusert nyrefunksjon 60-90 + skade
3 Moderat nedsatt nyrefunksjon 30-60 ± skade
4 Alvorlig nedsatt nyrefunksjon 15-30 ± skade
5 Terminal nyresvikt (ERD) <15 ± skade Behov for dialyse / transplantasjon

Behandling. Kronisk nyresvikt medfører progressiv nyresvikt som kan ende med behov for dialyse eller transplantasjon. Medikamenter mot hypertoni, diabetes, anemi og andre komplikasjoner, samt et sunt kosthold med lite salt og proteiner kan bidra til å beskytte nyrene.

–Akutt forverring av kronisk nyresykdom

Læringsmål REV 139. Revmatologen skal ha kunnskap om akutt på kronisk nyresykdom og under supervisjon kunne behandle dette.

Læringsmål REV 145. Revmatologen skal ha kunnskap om diagnostikk og behandling ved akutt forverring av kronisk nyresykdom.

-Definisjon. Akutt forverring av kronisk nyresykdom er en plutselig nedgang i nyrefunksjonen hos en person med kronisk nyresykdom.  Tilstanden kan være en livstruende tilstand og krever rask diagnose og behandling.

-Årsaker: Dehydrering er den vanligste årsaken til akutt forverring av kronisk nyresvikt. Andre årsaker er infeksjoner, som urinveisinfeksjoner eller lungebetennelse, noen medisiner, som NSAIDs og ACE-hemmere og hjertesvikt. Trombose i nyrene kan blokkere blodtilførselen og føre til akutt nyresvikt. 

-Symptomer omfatter utmattelse, kvalme og oppkast, ødemer, nedsatt urinproduksjon, konsentrasjonsvansker, forvirring, muskelkramper og koma

-Undersøkelser. Anamnese på forutgående sykdom, medikasjon og dehydrering. Klinisk status med generell status inklusiv blodtrykk og vurdering av ødemer. Blodprøver med kreatinin og eGFR kan vise om nyrene fungerer som de skal og  elektrolyttforstyrrelser sjekkes. Urinprøver kan vise om det er proteiner eller blod i urinen. Ultralyd kan brukes til å undersøke nyrene og se om det er noen blokkeringer eller andre patologiske funn.

Behandling  avhenger av typen og alvorlighetsgraden av akutt forverring av kronisk nyresvikt. Behandlingsalternativene kan inkludere  Intravenøs væske og elektrolytter kan brukes til å rehydrere pasienten og korrigere elektrolyttforstyrrelser. Medisiner kan brukes til å behandle infeksjoner, høyt blodtrykk og andre underliggende årsaker. Dialyse og på sikt en nyretransplantasjon kan være nødvendig.

Profylakse. Det er mulig å forebygge akutt forverring av kronisk nyresvikt ved å kontrollere blodtrykket som bør holdes under 130/80 mmHg. Personer med diabetes og CKD bør holde blodsukkeret i et fastsatt område. Et sunt kosthold med lite salt og proteiner kan bidra til å beskytte nyrene. Regelmessig fysisk aktivitet kan bidra til å senke blodtrykket og forbedre den generelle helsen. Røyking og overdrevent alkoholinntak kan forverre nyresvikten. Tiltak for å opprettholde pasientens etterlevelse/compliance for forskrevet medikasjon og livsstil bør alltid vurderes.


Hypertensjon

Læringsmål REV 140. Revmatologen skal under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med hypertensjon. Under supervisjon kunne diagnostisere og behandle hypertensive kriser, herunder oftalmoskopi for å identifisere papilleødem. Under supervisjon kunne utrede sekundære årsaker til hypertensjon, samt identifisere og forebygge endeorganskade ved hypertensjon.


Medikamenter og nyresykdom

Læringsmål REV 142. Revmatologen skal ha god kunnskap om hvordan farmakokinetiske og farmakodynamiske forhold endres ved nyresykdom. Selvstendig kunne foreta medisinjustering ut fra kjennskap til nyrefunksjon og legemiddelets elimineringsprofil/nefrotoksisitet.

Læringsmål REV 149. Revmatologen skal ha kunnskap om farmakokinetiske og farmakodynamiske forhold ved nyresykdom. Selvstendig kunne foreta medisinjustering ut fra kjennskap til nyrefunksjon og legemiddelets elimineringsprofil/ nefrotoksisitet.


Plasmaferese

Læringsmål REV 141. Revmatologen skal ha kjennskap til indikasjoner for og gjennomføring av plasmaferese.


Renal krise

Læringsmål REV 140. Revmatologen skal under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med hypertensjon. Under supervisjon kunne diagnostisere og behandle hypertensive kriser, herunder oftalmoskopi for å identifisere papilleødem. Under supervisjon kunne utrede sekundære årsaker til hypertensjon, samt identifisere og forebygge endeorganskade ved hypertensjon.


Sykdommer assosiert med nyresykdom

Amyloidose

Sekundær amyloidose (AA) kan oppstå ved inflammasjon over tid ved mange revmatiske sykdommer som revmatoid artritt (RA), Bekhterevs / ankyloserende spondylitt, Sjøgrens syndrom, familiær Middelhavsfeber (FMF), men også Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, tuberkulose, osteomyelitt, bronkiektasier og noe typer malign sykdom (Hodgkins). Typisk er ekstracellulært nedslag av amyloide fibriller sammensatt av fragmenter av serum amyloid A (SSA) protein. Protein-utskillelse er typisk. Denne kan øke over tid slik at nefrotisk syndrom med hypoproteinemi med ødemer kan utvikle seg (Lachmann HL, NEJM, 2007). Vennligst les om amyloidose i eget kapittel


ANCA-vaskulitt (GPA, MPA, EGPA)

Ved ANCA-vaskulitt kan nyresvikt forårsakes av pauciimmun nekrotiserende glomerulonefritt med halvmåner og ved raskt progredierende glomerulonefritt (RPGN, rapid progressive glomerulonephritis) (Falk RJ, 1990). Den pauciimmun glomerulonefritten er forskjellig fra lupus-nefritt (se ovenfor) ved at immunglobulin-nedslag eller komplement er fraværende. Vennligst les om mikroskopisk polyangiitt (MPA), granulomatøs polyangiitt (GPA) og eosinofil granulomatøs polyangiitt (EGPA) i egen kapitler der nyre-manifestasjoner også er omtalt.


Antifosfolipid syndrom og TTP/HUS og nyrene

Akutt nyresvikt utvikles oftest I relasjon til kapillære mikrotromber ved TTP/HUS eller tromber i nyrearterier eller vener. Vennligst se kapitlet om antifosfolipid syndrom


Bekhterevs / ankyloserende SpA og psoriasisartritt og nyrene

IgA nefropati kan påvises en sjelden gang ved SpA. Bekhterevs med lang sykdomsvarighet er assosiert med amyloidose i nyrer (Singh, G, 2007).


IgA-Vaskulitt (Henoch-Schönlein) og nyrene

Nyre-affeksjonen varierer. Blant barn angripes nyrer vanligvis kortvarig og mildt, selv om alvorlige former også er beskrevet. Voksne med IgA vaskulitt får oftere mer manifest nyre-affeksjon. Typisk påvises mikroskopisk-makroskopisk hematuri og lavgradig proteinuri. Sjeldnere utvikles nefrotisk syndrom (vennligst se definisjon ovenfor). Nyre-manifestasjoner kan oppstå før hud-symptomer.

Histologisk ses IgA nefritt med et varierende morfologisk bilde, fra fokal mesangial proliferativ glomerulonefritt til nekrotiserende form med halvmåne dannelse. Mest typisk er mesangialt IgA nedslag (Niaudet P,  1993). IgA-vaskulitt / Henoch-Schönlein er beskrevet i eget kapittel


Kryoglobulinemi vaskulitt og nyre-manifestasjoner

Ved kryoglobulinemi kan nefritt, hypertensjon og nefrotisk syndrom forekomme  Progresjon til nyresvikt er beskrevet hyppigst blant menn og eldre personer. Nyrebiopsi viser oftest ved type II mixed kryoglobulinemi en membran-proliferativ glomerulonefritt med markert infiltrasjon av neutrofile leukocytter og monocytter og dobbelt-kontur av basalmembraner («fingerprints») ved elektronmikroskopi.


MCTD og nyresykdom

Membranøs glomerulopati eller mesangial proliferative glomerulonefritt er de vanligste nyremanifestasjonene ved MCTD. Diffus proliferative glomerulonefritt, vaskulær eller glomerulær sklerose er sjeldnere. Klinisk påvises proteinuri, sjeldnere erytrocytturi. Nefrotisk syndrom og kronisk nyresvikt er beskrevet, men ved slike symptomer er SLE viktig å utelukke (Maldonado ME,  2008). Noen med MCTD har systemisk sklerose-lignende sykdom og kan utvikle skleroderma renal krise.


Polyarteritis nodosa (PAN)

Polyarteritis nodosa (PAN) er ofte ledsaget av hypertensjon. Redusert nyrefunksjon er sannsynligvis forårsaket av iskemisk nefropati. Angiografi kan påvise multiple stenoser og mikroaneurismer i viscerale- eller nyre-arterier. Nyreinfarkter og parenkym-arr på grunn av arterielle stenoser medfører nyresvikt. Ruptur av aneurismer er sjelden, men kan forårsakes av nyrebiopsi. (Lhote F. 1998).


Medikamenter


Revmatoid artritt (RA) og nyresykdom

Glomerulonefritt er sjelden ved revmatoid artritt (RA). Mesangial proliferativ, membranøs glomerulonefritt og halvmåne-glomerulonefritt er beskrevet, men vanligvis uten klinisk betydning (Karie S, 2008). Også IgA nefropati er også beskrevet. Man kan påvise proteinuri og isolert hematuri. Sekundær amyloidose og medikament-indusert nyre-skade er de vanligst årsaker til redusert nyrefunksjon ved RA.


Sjøgrens syndrom og nyre-manifestasjoner

Ved Sjøgrens syndrom ses akutt interstitiell nefritt som kan skyldes nedsalg av immunkomplekser langs tubulær basalmembran, slik som ved SLE. En bør diagnostisk vurdere om sekundært Sjøgrens syndrom ved SLE foreligger. Urin og nyrebiopsi for nærmere avklaring kan være aktuelt.

Ved primært Sjøgrens syndrom kan en histologisk finne nefritt med kronisk fokal lymfocytoplasmatiske infiltrater, hovedsakelig T-lymfocytter. Glomerulær skade er uvanlig. Urinen kan være nærmest normal med bare lett proteinuri eller leukocytt-uri. Renal tubulær acidose, glykosuri tross normalt blodsukker, Nefrogen diabetes insipidus og Fanconi syndrom (renal tubulær acidose, glykosuri, aminosyreuri) (Bossini N, Savoldi S, 2001; Maripuri S, Grfande JP, 2009). Tubulo-interstitell nefritt kombinert med uveitt refereres som TINU syndrom (Amaro D, 2020).


Systemisk lupus (SLE) og nyresykdom

Blant alle SLE-pasienter har 16 % nefritt ved sykdomsdebut. Komplikasjonen utvikles oftest innen de tre første sykdomsårene. Klinisk vil 30-50 % ha nyreaffeksjon etter 5 år. Ved autopsi eller ved elektron-mikroskopi har omtrent alle forandringer i glomeruli. Mest utsatt er asiater og sorte med anti-DNA og/eller antifosfolipid-antistoff. Vennligst les om nyre-manifestasjon ved SLE i kapittelet om SLE (blant voksne).


Systemisk sklerose, diffus form

Ved systemisk sklerose påvises nyre-manifestasjon hos 60-80% i autopsi-studier (Progorevisi A, 2006). Milde symptomer og funn, slik som lavgradig proteinuri, hypertensjon eller lett forhøyet serum-kreatinin er vanligvis ikke alvorlige symptomer og sjeldent tegn på progredierende nyresvikt.

Skleroderma renal krise (SRC) / nyrekrise er derimot svært alvorlig og manifesterer seg hos 10-20% blant dem med diffus form av systemisk sklerose innen første fem år av sykdommen (Penn H, Howie AJ, 2007). Høye doser (>15mg/d) av prednisolon eller tilsvarende kortikosteroider, ciclosporin A og forekomst av anti-RNA polymerase III antistoff er klare risikofaktorer.  Skleroderma renal krise er en form for trombotisk mikroangiopati i likhet med TTP/HUS og malign hypertensjon. ACE hemmere er viktigste medikamenter i behandlingen av SRC. Vennligst les mer om SRC i kapittelet om systemisk sklerose


Takayasus arteritt

Takayasus arteritt er sjelden assosiert med glomerulonefritt, i så fall mild mesangial proliferasjon. Nyrearterie-stenoser er derimot en vanlig komplikasjon som kan medføre redusert nyre-perfusjon og hypertoni (Chugh KS,1992). AA amyloidose er en sjelden komplikasjon etter langvarig inflammasjon.


TINU syndrom

Assosiert med uveitt og andre øye-manifestasjoner. Mer i eget kapittel om TINU syndromet


Urinsyregikt

For vel 50 år siden var urinsyregikt en av de vanligst årsakene til nyresvikt blant middel-aldrende menn. Bedre helse og effektiv medikamentell forebygging gjør at massiv forhøyet urinsyre i serum som overbelaster nyrenes filtrasjonsrate og medfører akutt nefropati sjelden ses uten spesiell bakenforliggende årsak. Typisk er celledød som fri-setter urinsyre ved kreft-behandling (lymfom, myeloproliferative sykdommer). Urinsyre krystaller i nyre-tubuli kan blokkere og medføre tubulær nekrose, inflammasjon og akutt nyresvikt. Nyrene er forstørret og ved ultralyd fremstår de som lyse. Nyresten er vanligere ved hyperuremiske syndromer som Lesch-Nyhan syndrom, glycogenosid type I/glyco­gen lagringssykdom type I (Jureca A, 2009).


Litteratur

Norsk legemiddelhåndbok

Horak P, 2013

Saccon F, 2018

Goyal A, 2023 (akutt nyresvikt)

Vaidya SR, 2022 (kronisk nyresykdom)

License

Icon for the Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Jan Tore Gran and Øyvind Palm is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License, except where otherwise noted.

Share This Book