ANDRE SYKDOMMER (REV 063-REV 077)

255 TINU, tubulo-interstitiell nefritt og uveitt syndrom (REV 023, REV 081, REV 135)

Øyvind Palm

Læringsmål REV 023. Revmatologen skal selvstendig kunne identifisere kliniske revmatologiske problemstillinger og formulere tentativ diagnose og differensialdiagnoser ved inflammatoriske systemiske bindevevssykdommer.
Læringsmål REV 081. Revmatologen skal ha kunnskap om diagnostikk og behandling av øyemanifestasjoner ved revmatiske sykdommer og ved bruk av antirevmatiske legemidler.
Læringsmål REV 135. Revmatologen skal kjenne prinsippene for hvordan begrense videre progresjon av kronisk nyresykdom. Ha kunnskap om komplikasjoner av kronisk nyresykdom, herunder kardiovaskulær sykelighet.

ICD-10. N11.8 (tubulointerstitiell nefritt, kronisk, andre). H20.0 (uveitt)

Definisjon

Tubulo-interstitiell nefritt og uveitt syndrom (TINU syndrom) er en autoimmun sykdom som angriper øyne (uveitt) og nyrer (tubulo-interstitiell nefritt, TIN). Revmatologens oppgave er å gjenkjenne tilstanden og skille den fra systemisk bindevevssykdom, vaskulitt og sarkoidose. Behandling og oppfølging gjøres vanligvis av øyelege og nefrolog.

Historie

Tilstanden ble først beskrevet 1975 og er sjelden (Dobrin RS, 1975).

Forekomst

TINU er en sjelden sykdom. Oftest blant ungdom /tenåringer, men debut i voksen alder er også beskrevet. Kvinner angriper tre ganger oftere enn menn. TINU utgjør ca. 5% av tilfellene med akutt interstitiell nefritt og 0.1-2% av uveitter (Lopez BO, 2021).

Patogenese

En antar at kryssreaktive autoantigener (modified C-reactive protein (mCRP)) utløser inflammatoriske manifestasjoner i både øyene og nyrer (Tan Y, 2011).

Symptomer

Allmenntilstand. Feber, utmattelse, vekttap, abdominal/flanke-smerter er vanlig.

Revmatiske symptomer. I et materiale hadde 17% artralgi og myalgi (Mandeville JTH, 2001).

Øyne: Smerter, rødhet, redusert syn lysskyhet som tegn på fremre uveitt eller pan-uveitt, ofte i  begge øyne.

Nyrer: Ofte asymptomatiske manifestasjoner når som helst i forløpet. Nyremanifestasjonen (TIN) kan være assosiert med inflammatorisk tarmsykdom (IBD) i opp til 23% av tilfellene (Oikonomou K,2011).

Undersøkelsesfunn

Blodprøver kan vise anemi, eosinofili, forhøyet CRP og blodsenkning (SR). Økt kreatinin og nedsatt GFR ved nyremanifestasjon. Immunglobuliner med IgG4 subklasse. 

Urin: Protein- og erytrocytter i urinen er vanlig

Avføringsprøve (kalprotektin) ved intestinale symptomer.

Øyne: anterior uveitt eller panuveitt, 80% bilateralt

Nyrebiopsi. Akutt tubulo-interstitiell nefritt og tubulære lesjoner med- eller uten eosinofile leukocytter. Overvekt av mononukleære celler, hovedsakelig CD4 positive T-lymfocytter.  Ikke-nekrotiserende granulomer kan også ses (Mandeville JTH, 2001). Biopsi kan indikere at IgG4 relatert sykdom foreligger i noen tilfeller.

Differensialdiagnoser

Systemisk lupus (SLE), Sjøgrens syndrom, Behçets sykdom, ANCA-assosierte vaskulitter og sarkoidose.

Behandling

Kortison, systemisk for eksempel prednisolon initialt 40mg/dag (Habib GS, 2003) og lokalbehandling med kortisonholdige øyedråper.

Immundempende tilleggsbehandling med DMARDs som mykofenolat mot nyre-manifestasjoner brukes ved behov. Mot øye-manifestasjoner er systemisk behandling med metotreksat, ciclosporin A, azathioprin benyttet (Joyce E, 2017).

Prognose

Nyresvikten går helt tilbake hos 64%, mens nyretransplantasjon er aktuelt hos 13% på sikt. Øye-manifestasjonene residiverer hos 40%. Prognosen er avhengig av tidlig diagnose og den individuelle responsen på behandlingen (Baker RS, 2004).

Litteratur

License

Icon for the Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning by Øyvind Palm is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License, except where otherwise noted.

Share This Book