ARTRITT (REV 006-REV 020)
29 Palindrom revmatisme, palindrom artritt (REV 008)
Jan Tore Gran
Kjennetegn på palindrom revmatisme
Episoder med markert artritt som kommer og går over tid.
Omtrent 1/3 utvikler revmatoid artritt. De fleste har anti-CCP antistoff i blodet i forkant.
Definisjon
Palindrom artritt er et eiendommelig symptomkompleks som kan forveksles med flere andre revmatiske sykdommer. Typisk er at artritt opptrer plutselig og episodisk og de fleste har a-CCP som biomarkør for revmatoid artritt. Det er omdiskutert om palindrom revmatisme er en del av revmatoid artritt-spekteret fordi 50-67% utvikler denne sykdommen i forløpet (L. Ellingwood, 2019).
Historie
Palindrom revmatisme ble først beskrevet av Hench og Rosenberg i 1944 (Hench P, Rosenberg EF 1944). I den første longitudinale studien av palindrom revmatisme beskrev Ansell og Bywaters at 18 av 28 pasienter (64%) progredierte til revmatoid artritt i løpet av 8 år, noe som også i ettertid har vist seg å holde stikk (Ansell BM, Bywaters EG. Palindromic rheumatism. Annals of the rheumatic diseases. 1959).
Sykdomsårsak
Årsaken til palindrom revmatisme/artritt er ukjent. Det er tidligere funnet at genetiske disposisjoner (HLA-DR SE alleler) er de samme som ved revmatoid artritt (Maksimowych WP, 2002), mens nyere studier bestrider dette (Zheng C, 2023). Økt forekomst også av MEFV genet som forårsaker familiær middelhavsfeber er funnet hos 12% (Canete JD, 2007). Dette kan indikere en overlapp mot autoinflammatorisk sykdom og være årsaken til at noen har god effekt av kolkisin.
Forekomst
Kvinner affiseres hyppigst. De fleste er unge til middelaldrende. Men sykdommen er sjelden. I en studie fant en at palindrom revmatisme utgjorde mindre enn 3% av alle inflammatoriske sykdommer (Gonzalez‐Lopez L, 1999). Palindrom revmatisme forekommer også en sjelden gang blant barn (Butbul-Aviel 2018).
Symptomer og undersøkelser
Artritt ved palindrom revmatisme opptrer episodisk, uten prodromer og med uberegnelige intervaller. Symptomene kan være preget også av mer periartikulær inflammasjon i bløtdeler sammenlignet med revmatoid artritt. Dette skal ha vært årsaken til at Hench og Rosenberg opprinnelig valgte begrepet “palindrom revmatisme og ikke palindrom artritt”. Ofte tenosynovitt / tendinitter i tillegg. Alle Iedd kan angripes, gjerne forskjellige fra gang til gang. Vanligst er likevel artritt i håndledd, MCP-ledd og PIP-ledd. Ledd-distribusjonen tilsvarer dermed revmatoid artritt. Hvert artritt-anfall varer fra timer til 2 uker. Mellom anfallene er pasienten i komplett remisjon og har da normale akuttfase reaktanter.
Anamnesen dekker tidligere symptomer på artritt og kjente disponerende faktorer som slektsanamnese, kjent a-CCP eller revmafaktorer (RF) i blodet.
Klinisk vurderes hver enkelt ledd og en gjøre en generell undersøkelse for å kartlegge helsetilstanden, samt eventuelle ekstraartikulære manifestasjoner
I blodprøver påvises oftest forhøyet CRP og SR ved anfall, med normalisering i mellomtiden. Revmafaktorer (RF) og anti-CCP antistoff er ofte vedvarende forhøyet, som ved revmatoid artritt.
Bildediagnostikk viser fravær av varig leddskade, forutsatt at pasienten ikke har utviklet seg revmatoid artritt.
Differensialdiagnoser
Kroniske virusinfeksjoner (hepatitt C, hepatitt B, HIV, parvovirus), allergi og intermitterende hydrops (se nedenfor). Også Familiær Middelhavsfeber (mutasjoner i MEVF genet) bør utelukkes, spesielt hos etnisk disponerte personer med artritt uten RF og anti-CCP antistoffer. Andre diagnoser med initialt uklar artritt-årsak som etter hvert kan avdekkes er Whipples sykdom, Behcets sykdom, reaktiv artritt, psoriasisartritt, IBD-relatert (enteropatisk) artritt, SLE (Lupus), etablert revmatoid artritt, samt borrelia– og tuberkuløs artritt.
Intermittent hydrathrosis (IH) kjennetegnes av periodisk inflammasjon med hydrops i knærne. Pasientene er seronegative/uten antistoff og utvikler sjelden persisterende artritt. Ofte ses langvarige remisjoner (Canete JD, 2006). Behandlingsresistente tilfeller har hatt behandlingsrespons på biologisk behandling med IL-1 hemmeren anakinra (Andres, M2013), noe som kan tyde på en relasjon til autoinflammatorisk sykdom.
Behandling
NSAIDs er oftest tilstrekkelig. Kolkisin har vist effekt hos noen (Schwartzberg M, 1982).
Kortikosteroider. I noen tilfeller brukes også en lav dose prednisolon (Sadri M, 2022).
DMARDs. Noen har så hyppige eller alvorlige anfall at DMARDs bør vurderes. En studie tydet på effekt av leflunomid der metotreksat, hydroksyklorokin (Plaquenil) eller en lav dose prednisolon ikke hadde tilstrekkelig virkning (Sadri M, 2022). Samlet sett savnes resultater fra gode studier, slik at grunnlaget for å bruke DMARDs er tynt (Mankia K, 2019).
Forebyggende. DMARDs vært brukt også for å hindre eventuell utvikling til revmatoid artritt. Noen data tyder på at dette kan lykkes, men i mangel av gode studier er det ikke etablert rutine (Kavadi H, 2021).
Prognose
Leddmanifestasjonene etterlater ingen sekvele, men over 50% utvikler revmatoid artritt, av og til etter flere års palindrom artritt. Enkelte utvikler SLE eller SLE-Iignende sykdom og Behcets sykdom er også rapportert (Park JH, 1999). En tredel går enten i spontan remisjon eller fortsetter med episodisk artritt. Ikke mulig å forutsi sykdomsforløpet.
