ARTRITT (REV 006-REV 020)
29 Palindrom Revmatisme (REV 008)
Jan Tore Gran
Kjennetegn på palindrom revmatisme
Episoder med markert artritt som kommer og går over tid.
Omtrent 1/3 utvikler revmatoid artritt. De fleste har anti-CCP antistoff i blodet.
Definisjon
Palindrom artritt er et eiendommelig symptomkompleks der artritt opptrer plutselig og episodisk. Det er omdiskutert om palindrom revmatisme er en del av revmatoid artritt-spekteret, men 50-67% utvikler revmatoid artritt i forløpet (L. Ellingwood, 2019). Illustrasjon: Park JH – The Korean journal of internal medicine (1999). CC BY-NC 3.0
Historie
Palindrom revmatisme ble først beskrevet av Hench og Rosenberg i 1944 (Hench P, Rosenberg EF 1944). I den første longitudinale studien av palindrom revmatisme beskrev Ansell og Bywaters at 18 av 28 pasienter (64%) progredierte til revmatoid artritt i løpet av 8 år (Ansell BM, Bywaters EG. Palindromic rheumatism. Annals of the rheumatic diseases. 1959).
Sykdomsårsak
Årsaken er ukjent, men de genetiske disposisjonene (HLA-DR SE alleler) er de samme som ved revmatoid artritt (Maksimowych WP, 2002). Økt forekomst også av MEFV genet som forårsaker familiær middelhavsfeber er funnet hos 12% (Canete JD, 2007). Dette kan indikere en overlapp mot autoinflammatorisk sykdom og være årsaken til at noen har god effekt av kolkisin.
Forekomst
Kvinner affiseres hyppigst. Oftest unge til middelaldrende. I en studie fant en at palindrom revmatisme utgjorde <3% av alle inflammatoriske sykdommer (Gonzalez‐Lopez L, 1999). Palindrom revmatisme forekommer også blant barn (Butbul-Aviel 2018).
Symptomer
Artritt opptrer episodisk uten prodromer og med uberegnelige intervaller. Symptomene kan også være preget av mer periartikulær inflammasjon i bløtdeler sammenlignet med revmatoid artritt. Dette skal ha vært årsaken til at Hench og Rosenberg opprinnelig valgte begrepet “palindrom revmatisme og ikke palindrom artritt”. Ofte tenosynovitt / tendinitter i tillegg. Alle Iedd kan angripes, gjerne forskjellige fra gang til gang. Vanligst er likevel artritt i håndledd, MCP-ledd og PIP-ledd. Ledd-distribusjonen tilsvarer dermed revmatoid artritt. Hvert artritt-anfall varer fra timer til 2 uker. Mellom anfallene er pasienten i komplett remisjon og har da normale akuttfase reaktanter.
I blodprøver påvises oftest forhøyet CRP og SR ved anfall, med normalisering i mellomtiden. Revmafaktorer (RF) og anti-CCP antistoff er ofte vedvarende forhøyet, som ved revmatoid artritt.
Bildediagnostikk viser fravær av varig leddskade, forutsatt at pasienten ikke har utviklet seg revmatoid artritt.
Differensialdiagnoser
Kroniske virusinfeksjoner, allergi og intermitterende hydrops. Også Familiær Middelhavsfeber (mutasjoner i MEVF genet) bør utelukkes, spesielt hos etnisk disponerte personer med artritt uten RF og anti-CCP antistoffer. Andre diagnoser som etter hvert kan relateres er Whipples sykdom, Behcets sykdom og SLE (Lupus) og etablert revmatoid artritt.
Intermittent hydrathrosis (IH) kjennetegnes av periodisk inflammasjon med hydrops i knærne. Pasientene er seronegative/uten antistoff og utvikler sjelden persisterende artritt. Ofte ses langvarige remisjoner (Canete JD, 2006). Behandlingsresistente tilfeller har hatt behandlingsrespons på IL-1 hemmeren anakinra (Andres, M2013), noe som kan tyde på en relasjon til autoinflammatorisk sykdom.
Behandling
NSAIDs er oftest tilstrekkelig. Kolkisin har vist effekt hos noen (Schwartzberg M, 1982). Noen har så hyppige eller alvorlige anfall at DMARDs bør vurderes, men resultater fra gode studier foreligger ikke (Mankia K, 2019).
Prognose
Leddmanifestasjonene etterlater ingen sekvele, men over 50% utvikler revmatoid artritt, av og til etter flere års palindrom artritt. Enkelte utvikler SLE eller SLE-Iignende sykdom. En tredel går enten i spontan remisjon eller fortsetter med episodisk artritt. Ikke mulig å forutsi sykdomsforløpet.
