Persisterende sykdom

Ved juvenil artritt fortsetter kronisk inflammatorisk sykdom hos barn og unge inn i voksen alder hos omtrent 50%. Den inflammatoriske aktiviteten varierende fra kontinuerlig til residiverende faser. De fleste vil ha behov for systemisk sykdomsdempende behandling med DMARDs eller biologiske legemidler (Foster D EULAR/Pres recommendations, Ann Rheum Dis 2016). En norsk studie evaluerte pasienter med JIA etter 30 år og viste at 59% var i klinisk remisjon uten medikamenter, 7% i remisjon på medikamenter og 34% hadde aktiv sykdom. I alt 70% hadde samme grad av aktiv eller inaktiv sykdom som ved en vurdering 15 år tidligere. Resultatene bekrefter at en stor andel har sykdomsaktivitet i voksen alder (Selvaag AM, 2018).

Forekomsten av persisterende sykdom i voksen alder varier, avhengig av hvilken type juvenil revmatisk sykdom det dreier seg om. Tabellen nedenfor viser variasjoner for ulike typer JIA. Illustrasjon: Paul SA, Simon SS, Issac B, Kumar S – Journal of pharmacy & bioallied sciences (2015). CC BY -NC-SA 3.0

Komplikasjoner ved Revmatisk sykdom i voksen alder

Voksne som har hatt revmatisk sykdom fra barne- eller ungdomsalder trenger oppmerksomhet som går ut over behandlingen av den inflammatoriske sykdomsaktiviteten:

Behandling og oppfølging

Medikamenter. Valg av medikamenter hos voksne med juvenil revmatisk sykdom er vanligvis som i voksen-revmatologien generelt. Mot artritt er metotreksat det mest brukte DMARD, med eller uten kombinasjon med biologisk behandling. Kortikosteroider unngås så langt som mulig og dosene minimaliseres. Blant artritt-sykdommene må en imidlertid differensiere ut ifra hvilken type juvenil revmatisk sykdom det dreier seg om og kan skille seg betydelig fra behandling av klassisk revmatoid artritt (RA) hos voksne.

Tverrfaglig oppfølging. Noen pasienter vil ha behov for fortsatt fysioterapi, ergoterapi, oppfølging fra sosionom og spesialsykepleiere. Disse er ikke alltid de samme som fulgte opp i barnealdre, slik at revmatologen bør vurdere behovet og henvise unge voksne ved behov.

Vekstforstyrrelser kan være en komplikasjon ved juvenile artrittsykdommer som pasientene kan korrigeres i voksen alder.

Psykososiale forhold. Kronisk sykdom i oppveksten medfører også psykososiale belastninger som kan trenge oppfølging også i voksen alder.

Behandlingssvikt og non-respondere kan være et problem som er beskrevet i eget kapittel.

Oppfølgingen under behandling vil generelt være som ved annen revmatisk sykdom i voksen alder.

Svangerskap og fødsel ved juvenil revmatisk sykdom

Fertiliteten er vanligvis ikke påvirket, og de fleste svangerskap forløper ukomplisert (Østensen M, 1991), men sammenlignet med friske har kvinner med juvenil revmatisk sykdom, inklusiv JIA, generelt økt forekomst av tidlig fødsel, relativt små nyfødte (små for gestasjonsalder), og preeklampsi (Remaeus K, 2017 ; Feldman DE 2016; Østensen M, J Rheumatol 2000. En populasjons-basert studie fra Sverige bekreftet at risikoen for for tidlig fødsel ved JIA var gjennomsnittlig økt med odds ratio (OR) på 1,74. Risikoen økte til OR 4,12 dersom sykdommen var aktiv inn i voksen alder. Risiko for nyfødte som var små for alder var OR 1,84. Tidlig pre-eklampsi hadde en risiko på OR 6,28, mens tilsvarende for sen pre-eklampsi var 1,96 (Remaeus K, 2017). Disse studiene viste ikke økt forekomst av spontanaborter noe derimot en eldre britisk studie kunne tyde på (Packhard JC, 2002). Uansett, studiene konkluderer med at gravide med aktiv JIA bør følges opp i forhold til økt forekomst av pre-eklampsi og tidlig fødsel. Ved JIA går ofte sykdomsaktiviteten ned under svangerskap, men øker ofte igjen etter fødsel. Ved systemisk bindevevssykdommer og vaskulitt er det spesielt viktig at sykdommen er i en stabil fase i flere måneder før svangerskap og at det ikke er alvorlige manifestasjoner i indre organer. Generelt er det viktig med konsultasjon I god tid før svangerskap for å avklare aktuell medikasjon og øvrige risikofaktorer. Vennligst les mer om svangerskap og revmatisk sykdom i eget kapittel. Info fra NKSR.

Litteratur

Priora M, 2019

Bohr A-H, 2016