ANDRE SYKDOMMER (REV 063-REV 077)
229 Paget Sykdom (Osteitis deformans) (REV 073)
Jan Tore Gran and Øyvind Palm
Kjennetegn på Pagets sykdom
Varierende skjelettsmerter og påvisbar fortykket bensubstans i bekken, femur, lumbal-columna, hodeskalle og/eller tibia.
Skjelettsmerter er vanlig.
Genetiske former forekommer (ofte fra England og Skottland).
ALP (alkalisk fosfatase) og P1NP (benmetabolisme) er økt i blodet.
ICD-10: M88.9
Definisjon
Pagets sykdom er en non-inflammatorisk, metabolsk skjelettsykdom som medfører økt benformasjon og skjelett-deformiteter. Sykdommen har ulike uttrykksformer. Omtrent 3/4 er symptomfrie, tilstanden er ellers assosiert med skjelettsmerter.
Patogenese
Paget sykdom preges av lokalisert økt ben-metabolisme. Det inntreffer først en osteoklast-mediert benresorpsjon, så følger kompensatorisk osteoblastisk nydannelse av ben. Prosessen medfører at skjelettet blir strukturløst og fragilt med økt fraktur-risiko. Illustrasjon: Gopalakrishnan Sundaram, J Indian Soc Periodontol. 2012. CC BY-NC-SA 3.0
Historie
Sykdommen ble opprinnelig beskrevet som osteitis deformans av ,James Paget
Epidemiologi
Menn og kvinner affiseres. Symptomene debuterer etter 50 års alderen. Vanligst i England og Skottland, sjelden i Skandinavia. Antakelig er generelt sykdommen blitt sjeldnere.
Genetikk
Familiære former forekommer hos 5-40%. Disse har tidligere sykdomsdebut enn spontane tilfeller. Genetisk screening (GWAS) har påvist flere assosierte genloci, men med inkomplett penetranse i mange tilfeller.
Symptomer
Tre av fire er uten spesifikke symptomer, slik at diagnosen er et tilfeldig funn ved røntgenundersøkelse hos majoriteten. Ben- og leddsmerter, stivhet i ledd, bendeformiteter med unormalt forstørret skalle og kjeve, varme på grunn av hypervaskularisering over angrepne deler av skjelettet og nevrologiske komplikasjoner og hørselstap pga. entrapment sees ikke sjelden. Manifestasjonene varierer. Monostotisk (et ben eller deler av et ben) eller polystotisk (flere ben). Asymmetrisk distribusjon. Pelvis, femur, columna, skallen og tibia angripes hyppigst. Sykdomsforløpet kan beskrive fire faser. Initialt øker osteoklastaktiviteten. Denne etterfølges av en hybrid osteoklast/osteoblast-prosess. I tredje stadium ses osteoblastaktivitet før sykdommen kulminerer med malign degenerasjon.
Laboratorieprøver
Forhøyet alkalisk fosfatase (benspesifikk ALP) og hyperurikemi på grunn av økt cellemetabolisme er vanlig. Markører for benmetabolisme er økt som P1NP (procollagen type 1N-terminal propeptide). Normale inflammasjons-parametere, serum-kalsium og -fosfat. Sekundær hyperparathyreoidisme ses hos 10%, relatert til kalsiummangel ved høy skjelettmetabolisme. Urin: økt nivå av hydroksyprolin, c-telopeptid og N telopeptid kan påvises.
Bildediagnostikk
Røntgen og CT: Klinisk viser ofte påfallende artrose og deformiteter. Frakturer kan oppstå fordi det nydannede benet ikke er av optimal kvalitet. PET/CT gir 18FDG opptak i skjelettet som kan ligne malignitet.
De radiologiske forandringene ses oftest i bekkenet (70%), femur (55%), lumbal-columna (53%) hodeskalle (42% og tibia (32%) (Ralston SH, 2012).
Differensialdiagnoser
Metastaser og neoplasmer (osteosarkom, med flere) i skjelett. Osteomalasi (D-vitaminmangel)
Differensialdiagnoser ved økt bendannelse (osteosklerose, osteopetrose)
- Erdheim-Chester sykdom (en histiocytose)
- Hypervitaminose D
- Hypoparathyroidisme
- Osteosklerotiske metastaser (voksne: prostatacancer og brystkreft)
- Osteosklerose / osteopetrose av andre årsaker
- Osteomyelitt (osteoskleroserende form)
- Osteonekrose
- Lymfom
- Paget sykdom
- Mastocytose
- Myelofibrose (primær sykdom eller sekundær til intoksikasjon eller malignitet)
- Sarkoidose
- Tuberøs sklerose
Behandling
En avstår ofte fra behandling hos asymptomatiske pasienter og ved blodprøver som ikke viser tegn til aktiv sykdom. De vanligste behandlingsindikasjonene er skjelettdefekter, særlig i vektbærende strukturer, skalle-deformiteter, raskt progredierende skjelettforandringer og sykdomsrelatert smerte. Vanligste medikamenter er bisfosfonater som første linje behandling. Kalsitonin er andre linje behandling. Supplerende kalsium og D-vitamin kan ha symptomatisk virkning. Ved behov for smertebehandling brukes oftest paracetamol eller NSAIDs. Utprøvende behandling: Denosumab.
Prognose
Uttalte skjelett-deformiteter kan utvikle seg over tid. Økt forekomst av skjelett-neoplasmer som osteosarkom og kjempecelletumorer.
