TILLEGG

250 Bronkoskopi, BAL (REV 130)

Jan Tore Gran and Øyvind Palm

Læringsmål REV 130. Revmatologen skal kjenne til indikasjoner, kontraindikasjoner og komplikasjoner ved bronkoskopi og lunge- og pleurabiopsier.

Definisjon

Diffus alveolær blødning ved idiopatisk trombocytopeni (ITP). Bronkoskopi og skyllevæske hos en 68 år gammel kvinne med trombocytter på 7000 (normalt >120.000). Illustrasjon: Talib Hashmi HRT,, Venkatram S, Diaz-Fuentes,G, 2015. CC BY-ND 4.0.

Bronkoskopi utføres av lungeleger som via nese eller munn fører bronkoskopet ned i trachea og videre til bronkiene. Bronkoskopet kan utstyres med en ultralydprobe (endobronchial ultralyd = EBUS). Via bronkoskop kan lungelegen utføre skylling (bronkial lavage) for bakterieprøver eller påvise tegn til lungeblødning og ta biopsier. Utstyr for frysing (kryobiopsier) benyttes også. Revmatologisk kan en via bronkoskop påvise inflammasjon og bronkomalasi (relpasing polykondritt med flere) i tillegg til stenoser som kan blokkes direkte. En viktig indikasjon er også diagnostikk av pneumocystis og andre lunge/opportunistiske infeksjoner hos immunsupprimerte, samt mistanke om alveolær lungeblødning ved vaskulitt (Dumoulin E, 2018).

Indikasjoner for bronkoskopi

Bronkoskopi brukes både diagnostisk og terapeutisk

Fortetninger i lungevevet. En vanlig indikasjon er uklare fortetninger påvist initialt ved CT-undersøkelse av lunger. Bronkoskopi gir supplerende aktuell informasjon i omtrent 25% av tilfellene (Ritter SY & Aliprants AO, Rheumatology).

-Lokaliserte fortetninger: Malign– eller benign (granulom, RA-noduli) lungetumor

-Diffuse fortetninger: Infeksjon (pneumocystis, tbc, diverse opportunistiske), Lungeblødning

Bronkiomalasi, tracheomalasi (GPA/Wegeners, relapsing polychondritt)

Andre: Kronisk hoste, stridor, mediastinale- eller hilus-lymfeknute-svulster, atelektase, klassifikasjon av lungecancer, fjerne slimplugging (Sjøgrens), koagler (etter lungeblødning ved GPA, MPA, trombocytopeni, overdosert koagulantia, annen), fremmedlegemer (aspirasjon ved myositt)

BAL (bronko-alveolær lavage)

BAL kan være diagnostisk ved idiopatisk akutt eller kronisk eosinofil pneumoni, primært pulmonalt lymfom, lymfe-åre karsinomatose, pulmonal alveolær proteinose, lipoid pneumoni, pulmonal Langerhans histiocytose og diffus alveolær lungeblødning. En bronko-alveolær lavage hvor neutrofile overstiger 2.7 x 100 000/ml eller eosinofile over 2.3 % taler også for inflammasjon.

Undersøkelsesfunn ved BAL blant pasienter med interstitiell lungesykdom (ILD) (Kebbe J og Abdo T, 2017)

  • Lymfocytisk cellemønster
    • Sarkoidose (CD4 / CD ratio >2 ved tidlig og ved aktiv sykdom)
    • Hypersensitivitetspneumoni (CD 4/ CD8 ratio <1)
    • Lymfoproliferativ sykdom
    • Lymfocytær Interstitiell Pneumoni (LIP) (Sjøgrens)
    • Pulmonal Langerhans Cellehistiocytose (PLCH)
  • Eosinofilt cellemønster
    • Kronisk eosinofil pneumoni (CEP)
    • Allergisk bronkopulmonal aspergillose
    • Tropisk pulmonal eosinofili (parasitter)
    • Fungal pneumoni (coccidiomycose med flere)
  • Neutrofilt cellemønster
    • Bakterielle infeksjoner
    • Aspirasjonspneumoni
    • Akutt respirasjonssvikt (ARDS)
    • Akutt interstitiell pneumoni (AIP)
    • Støv (silikose, asbestose)
    • Hypersensitivitetspneumoni
  • Blandet cellemønster
    • Idiopatisk pulmonal fibrose (IPF)
    • Nonspecific interstitial pneumonia (NSIP)
    • Kryptogen organiserende pneumoni (COP)
    • Systemiske bindevevssykdommer
    • Medikamentinduserte lungesykdommer

BAL-væske ved noen revmatologiske tilstander (Kebbe J og Abdo T, 2017)

Diagnose BAL-funn
GPA, MPA og andre med diffus alveolær blødning Progressiv økning av blodig væske under skylling. Hemosiderin-positive alveolære makrofager
Sarkoidose Lymfocytose (>25%). CD4 / CD ratio >2-4
Kronisk eosinofil pneumoni Eosinofile > 25%
Akutt hypersensitivitetspneumoni Lymfocytter >50%, Neutrofile > 3%, mastceller > 1%
Langerhans histiocytose D1a positive celler  ≥5%/ Birbeck granuler i makrofager ved elektronmikroskopi

Terapeutiske indikasjoner omfatter å fjerne fremmedlegemer, plassere bronkiale stents, ev med ballong dilatasjon ved luftveisstenose, behandle bronkopleurale fistler og fjerne tumorvev (Mahmoud M, 2023).

Komplikasjoner ved bronkoskopi

Bronkoskopi regnes generelt som en trygg undersøkelsesmetode. Mortalitet er < 0,1%. Prosedyren kan likevel medføre skader i nese og svelg, inklusive på stemmebånd. De vanligste komplikasjonene er imidlertid relater til biopsi-takning (blødning) og manipulasjon (blokking av stenoser etc). Bronkospasme, pneumothoraks og eksaserbasjon av infeksjoner forekommer. Pasientene skal derfor overvåkes etter enhver bronkoskopi (Stahl DL, 2017 ).

Kontraindikasjoner for bronkoskopi kan være alvorlig hypoksi, hemodynamisk instabilitet, nylig myokardinfarkt, ikke samarbeidsvillig pasient eller alvorlig blødningstendens.

Vennligst les mer om lunger i andre kapitler:

Litteratur

Mahmoud M, 2023

Dumouline E, 2018 

Kebbe J og Abdo T, 2017

License

Icon for the Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Jan Tore Gran and Øyvind Palm is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License, except where otherwise noted.

Share This Book