ANDRE SYKDOMMER (REV 063-REV 077)
186 Eosinofili (REV 064)
Øyvind Palm
ICD-10: D72.1
Definisjon
Med eosinofili menes for høyt antall eosinofile leukocytter, vanligvis i blodbanen, men også i vev. Eosinofile leukocytter produseres i benmargen. Halveringstiden i blodet er 3-8 timer. Andelen utgjør der vanligvis 1-5%. Eosinofili defineres ved at andelen eosinofile i blodet er over 3-5% (Shomali W, 2017) og kan ses ved flere revmatiske sykdommer (EGPA/Churg- Strauss vaskulitt, eosinofil fasciitt), men også en rekke andre tilstander (se nedenfor).
Inndeling av for høyt antall eosinofile leukocytter (eosinofili)
- Mild eosinofili: 0,6-1,6%
- Moderat: 1,6-5,0%
- Alvorlig eosinofili >5.0%
Årsaker
- Addison sykdom (binyrebarksvikt)
- Allergiske reaksjoner. Astma, rhinitt, allergisk eller atopisk eksem, pemfigus, dermatitis herpetiformis
- Bakterielle infeksjoner. Lymfocytær-eosinofili i rekonvalesens etter infeksjon. Lepra.
- Cystisk fibrose
- DRESS syndrom (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms)
- EGPA/Churg- Strauss vaskulitt. Illustrasjon: Umeda A, Yamane T, Takeuchi J, Imai Y, Suzuki K, Yumura W – Respirology case reports (2014)
- Endokarditt (Löfler eosinofil fibroblastisk endokarditt) (Murbarik A, 2021)
- Eosinofil fasciitt
- Eosinofil gastroenteritt
- Eosinofili-myalgi syndrom (kostholdstilskudd med L-tryptofan)
- Eosinofil myokarditt. Sjelden, men ses ved systemisk eosinofili, som ved klonal hypereosinofili, kronisk eosinofil leukemi, parasitt-sykdommer og idiopatisk hypereosinofilt syndrom.
- Eosinofil pneumoni. Kan være reaksjon på medikamenter, inklusive NSAIDs.
- Eosinofil øsofagitt. Allergisk reaksjon på kost/drikke
- Histiocytose (Langerhans)
- Hypereosinofilt syndrom (klonal form)
- Ingen parasitter, allergi eller annen utløsende, kjent årsak
- Symptomer på organ-dysfunksjon: Tørrhoste og infiltrater i lungene, øyne: retina-embolier. Hjerte- og nerveaffeksjon
- Menn/kvinner: 9/1
- Kromosomanalyser (PDGFRA mutasjon)
- Litteratur: Roufosse R, 2009
- Hyperimmunglobulin E syndrom (Job syndrom)
- Immunsvikt. Høy IgE, residiverende infeksjoner, hud-abscesser (kalde), dermatitt (kløende). Fra barnealder. Pneumoni, sinusitt, frakturer. Eosinofili 40-50%
- Diagnose: Typisk ansiktsskjelett, hud-symptomer, infeksjoner, høy IgE
- Hypersensitivitets-vaskulitt (kutan småkar-vaskulitt)
- Immundefekter, primære (barn)
- Wiskott-Aldrich
- DiGeorge
- Nezelof
- Juvenil arteritis temporalis
- Kawasaki sykdom
- Kimura sykdom
- Kolesterol emboli (forbigående)
- Kreft. Hodgkins lymfom, enkelte non-Hodgkins lymfom. Myeloproliferative sykdommer (leukemier: ALL, CML, eosinofil leukemi, generaliserte karsinomer.
- Løfflers endokarditt (restriktiv kardiomyopati)
- Mastocytose, systemisk (urticaria pigmentosa)
- Medikamenter (allergisk reaksjon: ofte penicillin, sulfa, tetracykliner, kodein, NSAIDs, Phenytoin, carbamazepin)
- Myelom. IgE myelom
- Mykoser. Aspergillose (mykose)
- Nyresykdom, interstitiell
- Parasitt-sykdommer. Askarider, schisostoma, echinokokker, strongyloides, ancylostoma, capillaria, toxocara, trichinier.
- Virus. HIV (eosinofil follikulitt)
Utredning av eosinofili
WHO anbefaler at første steg i utredningen er å utrede om sekundære årsaker til eosinofili foreligger. Det er ihht mulighetene listet overfor en oppgave som krever god anamnese og klinisk utredning. Neste steg er å vurdere om det foreligger en primær, klonal eosinofili i pasientens benmarg. da er også blodprøver som måling av sirkulerende blaster, dysplastiske celler (leukemi, myelodysplastisk syndrom), monocytose (EBV), forhøyet serum B12 eller tryptase (mastocytose) nivå (Shomali W, 2017).
Anamnese: (medikamenter, rusmidler, reise-anamnese, allergi, symptomer fra hud og andre organer)
Laboratorieprøver: Blodbilde med hemoglobin, trombocytter, leukocytter med differensial-tellinger, CRP, leverenzymer, nyrefunksjon, kreatin kinase (CK) og troponin T ved muskel-manifestasjon, tryptase ved tegn til mastocytose, elektroforese, IgE og urin. Høy vitamin B12 og høy alkalisk fosfatase (ALP) i blodet kan indikere myelo-proliferativ sykdom. Vurder indikasjon for tumormarkører.
Immunologiske prøver: ANCA, ANA
Bildediagnostikk. Røntgen- eller CT. undersøkelser av lunger. MR- eller PET/CT-undersøkelser ved mistanke om malignitet.
Benmarg og biopsi fra andre organer. Ved mistanke om malignitet eller annen alvorlig, uavklart eosinofili.
Annet. Vurdere avføringsprøve på parasitter (egg, larver). Trikinose påvises ved muskelbiopsi og antistoff. Gastroenterologiske symptomer undersøkes ved endoskopi og biopsier. Bronkoskopi ved uklare lungeinfiltrater.
Behandling
En kort kortikosteroid-kur forventes god effekt ved allergisk genese. Biologiske legemidler som hemmer IL-5, IL-13 og andre cytokiner brukes på spesielle indikasjoner (Fulkerson PC 2013).
| Behandlingsalternativer ved alvorlig eosinofili (O’Sullivan, 2019) | |
| Behandling | Virkningsmekanisme |
| Kortikosteroider | Reduserer eosinofile cellers overlevelse og fjerner eosinofile fra vev |
| Imatinib | Hemmer tyrosin kinase aktivitet |
| Hydroksyurea | Cytotoksisk legemiddel, spesifikk virkningsmekanisme er ukjent |
| Interferon-α | Hemer utvikling av eosinofili og funksjonell respons |
