• Revmakirurgi og behandling av samarbeidende helsepersonell er omtalt i egne kapitler.

Revmatologen skal selvstendig kunne identifisere rehabiliteringsbehov hos enkeltpasienter, bidra til igangsettelse av rett rehabilitering på rett nivå, og ha kunnskap om aktuelle behandlingsprinsipper benyttet ved rehabilitering i revmatologi.

Definisjon og behov

Moderne medisinsk behandling har gjort betydelige fremskritt i håndteringen av revmatiske sykdommer og forebygger ofte de alvorlige fysiske skadene og begrensningene som var vanlige tidligere. Likevel kan både sykdommene i seg selv og behandlingen av dem føre til komplikasjoner. En kronisk revmatisk sykdom vil nesten alltid påvirke livskvaliteten, det mentale overskuddet og hverdagen. Derfor har noen pasienter behov for både fysisk opptrening og hjelp til å mestre sykdommen kognitivt og emosjonelt (Stamm T, 2008).

Både tidlig i sykdomsforløpet og ved langvarig sykdom kan tverrfaglig rehabilitering være en viktig del behandlingen (Wade D, 2015). Gjennom rehabilitering kan sosial- og helsetjenester hjelpe pasienten med å gjenvinne fysisk, kognitiv og sosial funksjonsevne som har gått tapt på grunn av sykdom eller skade.

Prinsipper for rehabilitering

Et fleksibelt samarbeid der ulike typer kompetanse blir samordnet for å nå et felles mål er sentralt. Brukermedvirkning er avgjørende og forutsetter at pasienten deltar aktivt i å sette mål for rehabiliteringen og er med på å bestemme hvilke tiltak som velges (Store Norske Leksikon, 2020). Kvalitetskrav og tilbud innen rehabilitering er definert i forskrift om rehabiliteringstjenesten (Lovdata/Sosialdepartementet; Forskrift om rehabiliteringstjeneste, 2001).

Multimodal revmatologisk kompleksbehandling

Multimodal revmatologisk kompleksbehandling kan inkludere et akutt behandlingstilbud med innleggelse for pasienter med smerteeksaserbasjon og/eller utpreget funksjonstap. Sykdomsårsaker kan være inflammatoriske-, degenerative- eller bløtdelsrevmatiske lidelser. Behandlingen er tverrfaglig og kan omfatte fysioterapi, ergoterapi, smerteterapi, kognitive psykologiske tiltak og ledes av en lege (Klemm P, 2022: Klemm P, 2022 (tysk tekst)).

Rehabilitering ved revmatoid artritt og lignende sykdommer

For pasienter med revmatoid artritt eller tilsvarende kroniske inflammatoriske leddsykdommer brukes en kombinasjon av fysioterapi, fysisk trening, kognitive metoder, kosthold og pasientopplæring. Rehabiliteringsteamet er tverrfaglig og kan bestå av revmatolog, fysikalsk medisiner, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, sykepleier, ernæringsfysiolog, psykolog og revmakirurg. Studier viser at pasientene har nytte av rehabilitering, men effekten avtar etter noen måneder (Uhlig T, 2016).

Fysisk aktivitet som del av en sunn livsstil anbefales blant annet av EULAR (Osthoff A-K R, 2018) derfor alle med revmatisk sykdom (Gwinnutt JM, 2023). Rehabilitering er også viktig for å gjenoppbygge tapt muskulatur (sarkopeni) som kan forekomme ved en rekke av de inflammatoriske revmatiske sykdommene, inkludert systemisk lupus (SLE) (Delfi IR, 2023).

Både for systemisk lupus og systemisk sklerose forventes det positive effekter av rehabilitering med fysisk aktivitet, tilpasset pasientinformasjon og trening i selvmestring (Parodis I, 2023). Ved systemisk sklerose og andre sykdommer som kan påvirke lungene, kan lungerehabilitering være svært nyttig. Det er også vist at aktivitet eller øvelser og pasientinformasjon kan redusere utmattelse/fatigue som mange med inflammatorisk revmatisk sykdom opplever (Santos EJF, 2023).

Opptreningsinstitusjoner. 

Opptrening og rehabilitering ved revmatisk sykdom, som systemisk bindevevssykdom, vaskulitt eller en annen kronisk, revmatisk sykdom, kan være aktuelt på en opptreningsinstitusjon.

Innhold i opptrening og rehabilitering av revmatisk sykdom

Rehabiliteringstilbudet kan inkludere:

• Informasjon om sykdommen og behandlingstiltak: Lege, sykepleier, andre
• Fysisk opptrening: Veiledet av fysioterapeut/treningsterapeut
• Hjelpemidler for å fungere bedre: Ergoterapeut
• Sosiale konsekvenser av sykdommen: Sosionom
• Psykisk mestring og hjelp ved kronisk sykdom: Psykolog, lege, andre

Opptrening ved revmatisk sykdom i varmt klima

Rehabilitering i varmt klima gjelder barn, ungdom og med enkelte (sikre) diagnoser:

• Juvenil idiopatisk artritt/barneleddgikt (JIA)
• ankyloserende spondylitt/Bekhterevs sykdom
• Psoriasis og psoriasisartritt
• Revmatoid artritt

Søknad om behandlingsopphold i varmt klima sendes av lege (oftest fastlegen) til Behandlingsreiser ved Oslo Universitetssykehus. Husk å lese betingelsene nøye.

Rehabilitering og opptrening av revmatisk sykdom i Norge

Rehabilitering ved opptreningsinstitusjon i Norge er aktuelt for alle kroniske, revmatiske sykdommer når behovet er til stede. Et opphold innebærer ofte overnatting, undervisning, behandlinger og måltider over omtrent tre uker. Søknad om behandlingsopphold i Norge sendes oftest av fastlegen, og fortrinnsvis til opptreningsinstitusjon innen egen helseregion. Det finnes mange opptreningsinstitusjoner, men ikke alle er relevante for alle sykdommer. Det vanligste er å få plass ved en institusjon i nærheten.

Et utvalg opptreningsinstitusjoner i Norge

• Beitostølen Helsesportsenter
• Diakonhjemmets Nasjonale Senter (for kompleks rehabilitering)
• Frambu
• Godthaab Helse og Rehabilitering
• Jeløy Kurbad
• Skogli Helse og Rehabilitering
• Valnesfjord Helsesportsenter
• Vikersund Bad

Innhold i søknadene om rehabilitering

Søknaden bør inneholde:

1. Diagnose og grunnlag for diagnosen:

• Oppgi den sikre (dokumenterte) diagnosen.
• Beskriv kort hva diagnosen er basert på (for eksempel symptomer, undersøkelser, prøveresultater).

2. Vedlegg:

• Legg ved relevante dokumenter, som:
  • Rapport fra tidligere rehabiliteringsopphold.
  • Epikrise (sammendrag av sykehistorie og behandling) fra spesialist eller sykehus.

3. Andre behandlingstiltak:

• List opp andre behandlingstiltak som har vært forsøkt, både medisinske og ikke-medisinske.

4. Helsetilstand:

• Beskriv den nåværende helsetilstand, både fysisk (inkludert andre sykdommer) og mentalt.
• Vurder om pasienten er i stand til å gjennomføre opptrening.
• Legg ved resultater fra relevante undersøkelser (røntgen, CT, MR osv.).

5. Mål med oppholdet:

• Beskriv hva pasient og henvisende lege ønsker å oppnå med rehabiliteringsoppholdet. Eksempler kan være:
  • Bedre mestring av sykdommen og dens konsekvenser.
  • Få informasjon og smertebehandling.
  • Hjelp til å komme gjennom en vanskelig sykdomsperiode.
  • Gjenopprette funksjon etter en komplikasjon.
  • Fysisk opptrening under nødvendig veiledning.

Viktig: Husk å være tydelig og konkret i beskrivelsen av pasientens situasjon og behovene. Dette vil hjelpe behandlerne med å vurdere søknaden og tilby riktig type rehabilitering.

Litteratur

• Gwinnutt JM, 2023
• Fangtham M, 2019 (Lupus)
• Staalesen Strumse YA, 2011 (Effekt av varmt klima vd Bekheterevs/ankyloserende spondylitt)
• Staalesen Strumse YA, 2009 (Effekt av varmt klima ved RA)
• Østlie IL, 2009 (Juvenil artritt)
• Uhlig, T 2007 (Spesialisert rehabilitering)
• Lovdata/Sosialdepartementet; Forskrift om rehabiliteringstjeneste, 2001