Diagnosekoder ICD-10:K 55.1 Kronisk iskemi i tarm. K55.0 Akutt iskemi i tarm

Definisjon

Iskemi omfatter mangel på blod og dermed oksygen til cellene i ekstremiteter, abdominale organer og hjernen. Illustrasjon: Asti E, Pogliani L, Tritella S, Bonavina L – International journal of surgery case reports (2015). CC BY-NC-ND 4.0

Patogenese

Redusert blodsirkulasjon kan skyldes stenoser og okklusjoner utgående fra arterieveggene (vaskulitt, aterosklerose), men også økt koagulering i blodet med tromboser og embolier. Andre årsaker er kolesterolemboli, endokarditt, hyperviskositet ved blodsykdommer eller alvorlig kardial svikt.

Symptomer

Alle abdominale organer kan angripes av ved at afferente arterier stenoserer, okkluderer, tromboserer eller obstrueres av emboli. Tilstanden kan være asymptomatisk eller medføre ekstrem sterke abdominale smerter, avhengig av innervering av organet, og om tilstanden progredierer langsomt (utvikling av kollateraler) eller akutt. Forløpet kan være forbigående uten å etterlate funksjonsnedsettelse eller utløse en livstruende tilstand.

Iskemi i lever, milt og nyrer

Lever-iskemi er ekstremt sjelden fordi leveren har god blodtilførsel. Redusert sirkulasjon kan forekomme i  a. hepatica, a. coeliaca og i portvenen.

Milt-iskemi / miltinfarkt kan foreligge ved smerter i venstre side av øvre del av abdomen hos pasient med disponerende faktorer. Slike disposisjoner omfatter vaskulitt, blodsykdommer, hyperkoagulopati, genetiske sykdommer (sigdcelle anemi), malign sykdom, traume eller tromboembolier (vennligst se trombose nedenfor) (Chapman J, 2021). Trombose i miltvenen forekommer også.

Nyre-iskemi: Kliniske funn inkluderer hypertoni og tegn på pre-renal nyresvikt. Ultralyd Doppler kan vise økt sirkulasjonshastighet i stenoserte områder eller okklusjoner. Bilateral affeksjon ses akutt hos ca. en av fem (Eren N, 2018).

Disponerende faktorer for iskemi i nyrer

• Strukturforandringer i arterioler og små arterier: diabetes, høy alder, aterosklerose, kronisk hypertensjon, kronisk nyresykdom, malign hypertensjon/hypertensiv nyrekrise (systemisk sklerose)
• Medikamenter (hemmer prostaglandin-mediert prostaglandiner): NSAIDs, COX-2 hemmere
• Vasokonstriksjon i afferente arterioler: Sepsis, hyperkalsemi, hepato-renalt syndrom, medikamenter (ciclosporin, takrolimus) og røntgenkontrastmidler
• Manglende motstand i efferente arterioler: ACE-hemmere, AT II blokkere
• Nyrearterie stenoser: vaskulitt i store kar, aterosklerose, fibromuskulær dysplasi)
• Annet: Tromboemboli (atrieflimmer, antifosfolipid syndrom, blodsykdommer). Hypovolemi (nefrotisk syndrom, tarmsykdom, blodtap, diuretika). Kardiovaskulær svikt (infarkt, myokarditt, perikarditt /-tamponade, lungeemboli). Sepsis.

Tarm-iskemi

Definisjon. Vaskulitt med inflammasjon i tarmens små blodårer kan forårsake intestinal iskemi, ulcerasjoner, nekrose/tarminfarkt eller perforasjon. Trombose i mesenteriale vener (vena mesenterica sup og inf) kan også medføre iskemi. Ventrikkelen og duodenum forsørges av et omfattende kollateralkretsløp som forhindrer iskemi.

Sykdomsårsakene er flere.  Arterielle embolier utgjør ca. 50%, hypoperfusjon blant annet ved vaskulitt 20-30%, mesenterial-arterie trombose 15-25% og venøse tromboser ca. 5% (Reinus JF, 1990; Capell MS, 1998). Ved volvulus (tarm-torsjon) kan både arteriell og venøs sirkulasjon stranguleres.  I revmatologisk sammenheng må spesielt vaskulitt, tromboembolier i store og mellom-store arterier og tromboserte aneurismer vurderes. Økt trombose ved enkelte tilstander. De enkelte sykdommer er listet nedenfor.

Manifestasjoner. Iskemi oppstår ikke før blodforsyningen er redusert med over 50%. Tidlige symptomer er ofte uspesifikke. Utbredelsen er avhengig av hvilke kar som står for blodforsyningen. Tarmiskemi utvikles ved insuffisient blodtilførsel i tilførende arterier eller stuvning i vener. 

Arteria mesenterica superior angripes oftest, men vaskulitt eller trombose i a. mesenterica inferior ses også. Dette medfører at ileum og jejunum er vanligste affiserte tarmavsnitt (80-85%) (Kim JK, 2001). Rektum angripes sjeldnere.

Redusert arteriell forsyning via mesenterial arteriene er ofte årsak til sterke smerter. Ved gradvis sykdomsutvikling kan postprandial angina abdominalis kan være en del av sykdomsbildet med smerter i fordøyelsen etter matinntak.

Utredning

Anamnese kan avdekke familiær disposisjon, disponerende faktorer og tidligere tilfeller med lignende symptomer.

Klinisk undersøkelse av abdomen kan indikere om kirurgisk intervensjon haster.

Koloskopi kan vise iskemisk kolitt.

Bildediagnostikk

-Røntgen oversikt abdomen kan avdekke ileus, men er uspesifikk og viser normale forhold hos ca. 25%.

-Ultralyd Doppler kan avdekke okklusjoner og markerte stenoser blant annet ved tromboemboli eller vaskulitt i store kar.

-CT og CT-angiografi (intravenøs kontrast) er ofte mest nyttig blant bildediagnostikken (Menke J, 2010).

-MR er sjelden tilgjengelig på kort varsel.

Biomarkører. Generelle markører i blod for tarmiskemi er uspesifikke (laktat forhøyet, leukocytose, amylase). Procalcitonin, D-dimer kan være nyttige og α-glutation S-transferase (α-GST) kan gjenspeile koaguleringsaktivitet og intestinal fatty acid binding protein (I-FABP) mukosa skade (Derikx JP, 2017).

Sykdommer med tarm-iskemi

Aortaaneurisme (abdominalt) eller disseksjon: Aterosklerose, inflammasjon, mykotisk (bakterielt)

Antifosfolipid syndrom; Lupus antikoagulant, kardiolipin- beta2 glykprotein antistoff

Behcets syndrom; Sår i slimhinner kan omfatte tarmen (vanskelig å skille fra Crohns sykdom). Både tarmblødning og perforasjon forekommer. Økt risiko for tromboemboli.

Dialyse (redusert intestinal perfusjon)

EGPA (eosinofil granulomatose med polyangiitt / Churg-Strauss vaskulitt)

Fibromuskulær dysplasi (ikke-inflammatorisk); Vekslende stenoser og aneurismer. Hyppigst i a. renalis, men sees også i karotidene, a. mesenterica og a. iliaca

Henoch-Schönlein Purpura/IgA vaskulitt; IgA-vaskulitt i små kar kan medføre petekkie defekter, smerter og blødninger i tarm. Transmural inflammasjon og perforasjon av tarm er uvanlig.

Infeksjon (venøse tromboser)

Inflammasjon (venøse tromboser, aneurisme-utvikling)

GPA (granulomatose med polyangiitt/ Wegeners granulomatose): Abdominale smerter på grunn av vaskulitt I tarmen /tarmarterier.

Hemolytisk uremisk syndrom (HUS): Små mesenteriale arterier og intramurale vener.

Hyperkoagulasjon (vennligst se trombose nedenfor)

Idiopatisk mesenterial vaskulitt

Perivaskulitt; Kan være del av IgG4 relatert sykdom eller paramalignt.

Polyarteritis Nodosa (PAN): Forårsaker ofte mesenterial vaskulitt med risiko for nekrose i tarmen, nyrene og andre abdominale organer. Ofte dramatisk sykdomsbilde som hyppig medfører behov for akutt kirurgisk behandling. Angiografisk (CT) kan både stenoser, okklusjoner og små aneurismer være karakteristiske funn.

Medikamenter (vasokonstriksjon)

Segmental arteriell mediolyse (SAM): Løsning av media i arterier disponerer for disseksjon og blødning. Oftest i abdominalkar, men er også beskrevet i intrakranielle og koronare kar. Immunsuppressive medikamenter har ingen dokumentert effekt.

Systemisk lupus (SLE): Vaskulitt i tarmen forekommer ved aktiv SLE, såkalt lupus-enteritt og er svært uvanlig ved inaktiv sykdom. Kan være umulig å skille fra andre typer vaskulitt. Tilstanden kan medføre akutt abdomen og behov for kirurgisk behandling. Tromboser ved sekundært antifosfolipid syndrom.

Takayasus arteritt: Mesenterial arterier og tilførende større grener. Ofte hindrer en utvikling av kollateral-kretsløp at det blir akutt iskemi.

Temporalis arteritt og non-kranial storkarsvaskulitt; Uvanlig: Mesenterial arterier og tilførende større grener.

Trombangitis obliterans (Buerger disease)

Volvulus (tarm-torsjon)

Differensialdiagnoser

Litteratur

Debus ES, 2011

Di Grezia G, 2017

Passam FH, 2004 (trombose)