BARN MED REVMATISK SYKDOM. BARNEREVMATOLOGI (REV 053-062)

123 Juvenil Mixed Connective Tissue Disease (JMCTD). REV 021, REV 054

Øyvind Palm

Kjennetegn på MCTD

Raynauds fenomen, hovne (“puffy”) fingre er tidlige symptomer.

Overlappende symptomer med andre bindevevssykdommer som eksantem (SLE), sklerodaktyli (systemisk sklerose) og lavgradig myositt med eksantem (juvenil dermatomyositt)

ANA er oftest positiv, og sub-gruppen RNP er obligatorisk.

Læringsmål REV 021. Revmatologen skal ha god kunnskap om epidemiologi, genetikk, patogenese, sykdomsmanifestasjoner, kliniske uttrykksformer, naturlig forløp, potensielle komplikasjoner og prognose for systemiske bindevevssykdommer, herunder systemisk lupus (SLE).
Læringsmål REV 054. Revmatologen skal ha gode kunnskaper om presenterende symptomer, funn og sykdomskarakteristika hos barn i ulik alder, og om forskjeller mellom revmatisk sykdom hos barn og liknende sykdommer hos voksne.
Diagnosekoder ICD-10M35.1
Prosedyrekoder: EKG: FPFE15
ATC koder (for legemiddelstatistikk): L04A A Immunsuppressive legemidler

Definisjon

Juvenil MCTD med “puffy fingers” før og etter behandling med tocilizumab. Natalia Cabrera, RMD Open, 2016. CC BY-NC 4.0 DEED.

Dersom Mixed Connective Tissue Disease (MCTD) debuterer før 18 års alder sykdommen defineres sykdommen som Juvenil onset Mixed Connective Tissue Disease (JMCTD). En slik tidlig sykdomsstart kan medføre et annet sykdomsforløp enn hos voksne. Alle har anti-RNP (ribonukleinsyre) antistoff (Badu ED, 2023).

Forekomst

Juvenil debut ses hos 7-23% av alle med MCTD (Kotajima L, 1996; Burdt MA, 1999). Årlig insidens er mellom 0,8-5 per million barn (Pelkonen PM, 1994).

Symptomer

De første sykdomstrekk ved JMCTD er oftest Raynauds fenomen og hovne (puffy») hender. Ved høy inflammatorisk aktivitet er allmenntilstanden påvirket med feber, utmattelse og hovne lymfeknuter.

En større litteraturgjennomgang viste følgende fordeling av symptomene: Raynauds fenomen (69.7%), artritt (60.9%), muskel-affeksjon (53.5%), hud-manifestasjoner (39.5%), “puffy fingers/ hands” (29.3%), artralgi (25.6%), feber (22.3%), lunge-manifestasjon (14.4%), sklerodaktyli (13.5%), lymfadenopati (10.7%) serositt (10.2%), øsofagus-manifestasjon (6.9%), nervesystem-manifestasjon (6.9%), tørre øyne (3.7%), tørr munn (3.7%), hepatosplenomegali (2.8%), kardial manifestasjon(2.8%), hepatitt (2.3%), parotiditt (2.3%), Hashimotos thyreoiditt (0.9%), øye manifestasjon (0.9%) (Terminello A, 2024).

Man kan dele symptomene inn i tre hovedgrupper:

  1. SLE-lignende type. Dette er den vanligste formen ved debut og kjennetegnes ved artritt, ansikts-erythem og feber. Blodprøver viser ofte leukopeni og/eller trombocytopeni
  2. Systemisk sklerose-lignende type kjennetegnes ved sklerose / fibrose i hud. I forløpet utvikler ca. 1/3 lungefibrose, noe som er uvanlig ved SLE-lignende type. Forekomst av pulmonal hypertensjon er noe økt i denne gruppen, men antakelig ikke høyere enn 3-4% (Gunnarsson R 2013).
  3. Polymyositt/dermatomyositt-lignende type er den mest sjeldne formen. Typisk er myositt, artritt og serositt (pleuritt og perikarditt)

I sykdomsforløpet endrer symptomene av de tre hovedgruppene seg noe. SLE- og myositt lignende typer får mindre fremtrede symptomer, mens systemisk sklerose-typen har progredierende symptomer.

Undersøkelser

Anamnesen bør dekke de mest aktuelle symptomer (se ovenfor). Spesielt etterspørres tegn på Raynauds fenomen, hudforandringer, lungesymptomer og tegn til redusert muskelstyrke.

Klinisk vurdere hjerte, lunger, blodtrykk, hår, hud, ledd og muskulatur.

Laboratorieprøver kan omfatte CRP, SR, Hb, leukocytter med differensialtellinger, elektrolytter, IgG, glukose, lever-, nyre- og thyreoidea-funksjonsprøver, CK, albumin, samt antistoff (se mer nedenfor) ANA, anti-DNA, komplement C3, C4 og urin stiks. Høy CRP ses ved serositt (pleurittperikarditt), uttalt artritt og kompliserende infeksjoner. Cytopenier  påvises ofte ved SLE-lignende type. Mild leukopeni (og lymfopeni) er vanligst. Forhøyet CK indikerer myositt. Urin-undersøkelser er essensielle for å utelukke tegn på aktiv nefritt, men dette er sjelden. Urinen undersøkes for proteiner, erytrocytter og ved utslag gjøres mikroskopi (sylindre) og protein/kreatinin ratio estimeres.

Immunologiske undersøkelserANA forventes å være positiv hos nesten alle og anti-RNP subgruppen er obligatorisk (pr. definisjon). Antifosfolipid antistoffer (lupus antikoagulant, kardiolipin og beta-2 glykoprotein antistoff) forekommer hos enkelte og disponerer da for tromboembolier / antifosfolipid syndrom.

Bildediagnostikk

-Ultralyd eller MR av ledd kan gjøres for å verifisere artritt eller annen synovitt.

-CT av lunger bør gjøres for å vurdere om lungemanifestasjoner foreligger.

Andre: EKG kan utelukke tegn til arytmi. Ved systemisk sklerose-form er ekkokardiografi aktuelt for å utelukke (sjeldne) tegn til pulmonal hypertensjon (PAH).

Komorbiditet

Økt forekomst av andre autoimmune sykdommer som: hypothyreose (Hashimoto), autoimmun hepatitt, autoimmun pankreatitt og makrofag aktiveringssyndrom (MAS/HLAH) (Parvaneh JC, 2019). Kronisk sykdom øker forekomsten av  psykiatriske tilstander, inklusiv alvorlig depresjon, psykose.

Klassifikasjonskriterier

Det finnes ikke separate kriterier for juvenil MCTD. Man bruker kriteriene for MCTD som for voksne (Kasukawa-kriteriene, Alarcon-Segovia er mest brukt)

Retningslinjer

Nasjonale anbefalinger (NAKBUR) 

Behandling

Behandlingen er tverrfaglig der leger av ulike spesialiteter, fysio- og ergoterapeuter.

NSAIDs. Antiflogistika (NSAIDs) brukes mot smerter, særlig leddsmerter.

Kortikosteroider (Prednisolon) brukes ved behov i korte perioder ved myositt, alvorlig serositt eller uttalt artritt.

DMARDs. Hydroksyklorokin (Plaquenil) kan muligens beskytter mot komplikasjoner, men god dokumentasjon mangler. Metotreksat er mest brukt mot artritt eller myositt. Azathioprin (Imurel) virker mot cytopenier, serositt, vaskulitt og interstitiell lungesykdom. Mykofenolat kan brukes ved interstitiell lungesykdom.

Biologiske legemidler er sjelden indisert.

Prognose

Systemisk sklerose-lignende type har generelt dårligere prognose enn SLE- og myositt-formene. Likevel er dødeligheten samlet sett ikke funnet å være signifikant økt sammenlignet med den generelle befolkningen. En norsk studie fant mortalitet rate på 5,1% over en periode på 16,8 år (3 pr 1000 pasienter) (Hetlevik SO, 2017).

Referanser

Terminello A, 2024

Hetlevik SO, 2017

Tarvin SE, 2018

License

Share This Book