ANDRE SYKDOMMER (REV 063-REV 077)

204 MUPS, Medisinsk Uforklarte fysiske (Physical) Symptomer (REV 064)

Øyvind Palm

Læringsmål REV 064. Revmatologen skal ha god kunnskap om differensialdiagnostikk ved symptomer fra muskel- og skjelettsystemet.

ICD-10 F45.8 Andre spesifiserte somatoforme lidelser

Definisjon

MUPS er en gruppe sykdommer og plager som ikke kan forklares av en identifiserbar medisinsk tilstand. Dette betyr at det ikke er funnet noen underliggende sykdom eller fysiologisk årsak til symptomene etter grundig utredning. MUPS har ingen helt klar, internasjonal definisjon. Eksempler på MUPS er

MUPS overlapper med somatoform autonom dysfunksjon. Denne kjennetegnes ved symptomer fra minst tre organsystemer slik som kardiovaskulært, gastrointestinalt, respiratorisk eller urogenital (Hartman TC, 2017). Noen skiller imidlertid MUPS fra somatisk syndrom tilstand som manifesteres ved ett eller flere fysiske symptomer kombinert med eksessive tankevirksomhet, emosjoner eller oppførsel som medfører betydelig lidelse og/eller dysfunksjon (D’Souza RS, 2023).

Revmatologens oppgave ved symptomer forenelige med MUPS er å utelukke bakenforliggende revmatisk sykdom. Blant sykdommer som bør bli utelukket er systemiske bindevevssykdommer og andre autoimmune sykdommer, inklusiv metabolske sykdommer og kroniske tarmbetennelser (IBD). Revmatologen bør kunne skille MUPS fra eventuell samtidig foreliggende revmatisk sykdom.

Fastlegen (allmennlegen) spiller hovedrollen i utredningen av MUPS og er koordinerende dersom spesial-undersøkelser rekvireres.

Årsaker-uforklart er ikke uforklarlig

Per definisjon er det ikke påvist en medisinsk årsak til MUPS. Undersøkelser har imidlertid vist at mange også har depresjon og/eller angst (Li CT, Chu YH, 2009), men det er uklart om disse er medvirkende årsaker eller følger av symptomene.

Overlapp av symptomer mellom fibromyalgi, kronisk tretthetssyndrom og irritabel tykktarm har ledet til hypoteser om sensitivering som følge av vedvarende aktivering som felles underliggende mekanisme. Forhold som virusinfeksjoner, langvarig ergonomisk belastning, alvorlige livstraumer ligge til grunn for aktiveringen. I tillegg vil ytringsformene og symptombildet utformes individuelt forskjellig. Til tross for fellestrekkene fremstår fibromyalgi, kronisk tretthetssyndrom og irritabel tykktarm som tilstander med ulik kliniske profil, og det er utviklet spesifikke diagnostiske kriterier for hver av disse gruppene. En tilstand kan derfor diagnostiseres som MUPS også når det foreligger diagnostiske kriterier og godt underbygde teorier om sykdomsmekanismene. Medisinsk uforklarte symptomer er ikke nødvendigvis uforklarte på ubestemt tid. Medisinsk kunnskap har begrenset holdbarhet og utvikles etter hvert som vi forstår mer.

For nakkeslengskade, bekkenløsning, candidasyndrom, amalgamskade, el-allergi og multippel kjemisk intoleranse er det empiriske grunnlaget dårligere dokumentert. Likevel kan tankegangen om symptomutvikling gjennom sensitivering som følge av vedvarende aktivering også her fungere som et logisk forståelsesgrunnlag som kan hjelpe oss til å påvirke forhold som vedlikeholder symptomene (Malterud K, 2010).

Forekomst

Det er beregnet at ca. 3% av alle konsultasjoner hos allmennleger skyldes MUPS, men estimatene varierer mye (Aamland A, 2014). Forekomsten i revmatologisk praksis er ikke kjent. Det fleste med MUPS er kvinner.

Symptomer

  • Smerter (muskel- og skjelettsmerter, hodepine, magesmerter)
  • Tretthet
  • Svimmelhet
  • Hjertebank
  • Mage-tarm-problemer (som diaré, forstoppelse, kvalme)
  • Hudproblemer
  • Søvnproblemer

Undersøkelser

Utredningen av MUPS er individuell og avhenger av pasientens symptomer, alder og sykehistorie. Målet er å finne en mulig underliggende medisinsk årsak til symptomene og utelukke andre diagnoser. Det kan ta tid å finne en diagnose, og det kan være nødvendig med flere undersøkelser. Det er viktig å involvere pasienten i utredningen og beslutningsprosessen. En bør ta hensyn til både de fysiske og psykologiske aspektene ved MUPS og være tålmodig og støttende under utredningen.

Anamnesen kartlegger symptomene så definerbart som mulig.

Klinisk undersøkelse bør være generell, grundig og symptomrettet.

Laboratorieprøver kan omfatte Hb, leukocytter med differensialtellinger, trombocytter, nyre-, lever- og thyreoideafunksjonsprøver, kreatin kinase (CK), urinsyre, blodsukker, HbA1c, a-CCP, ANA, ANCA og urin-stiks. Supplerende prøver tas ved mistanke om spesifikke metabolsk sykdom eller andre diagnoser.

Bildediagnostikk som røntgen, ultralyd, CT og MR, kan brukes til å undersøke organer og vev for å utelukke strukturelle avvik.

Andre: Ved mistanke om lungesykdom kan lungefunksjonstester og CT av lunger være aktuelt. Hjertesykdom kan vurderes nærmere med EKG og ekkokardiografi. Blodsykdommer kan utredes med supplerende blodutstryk og benmargsbiopsi. Ved gastroenterologiske tilstander kan gastroduodeno- og koloskopi gjøres. Noen nevrologiske tilstander kan være vanskelige å påvise i starten. En nevrologisk vurdering kan derfor være indisert. Ved mistanke om kreft, kan PET/CT være aktuelt. Ved uforklart tretthet kan søvnapnéundersøkelse vurderes. En bør også være åpen for psykologisk vurdering for å vurdere om pasientens symptomer kan ha en psykologisk årsak, for eksempel stress, angst eller andre psykologiske faktorer.

Diagnose

MUPS er en eksklusjonsdiagnose. Før en kan konkludere med diagnosen MUPS må symptomer bli undersøkt og vurdert for å utelukke andre sykdommer. De medisinske undersøkelsene som ofte administreres av fastlege/allmennlege kan strekke seg over flere år, selv om spesielle sykdomsfunn ikke gjøres.

Behandling

Behandling av MUPS kan være kompleks og kreve en tverrfaglig tilnærming . Behandlingstiltak retter seg mot både de fysiske og psykologiske aspektene ved tilstanden. Ved tegn på depresjon og/eller angst, er det viktig med tiltak for mestring av disse.

Psykologisk. Kognitiv atferdsterapi (CBT) kan være nyttig for å håndtere stress, angst og depresjon som kan forverre MUPS. CBT kan også hjelpe pasienter med å lære å håndtere sine symptomer på en bedre måte.

Fysioterapi kan være nyttig for å håndtere revmatisk smerte og/eller utmattelse. Fysioterapeuter kan også gi råd om ergonomi og avspenningsteknikker.

Medikamenter. I noen tilfeller kan smertestillende eller antidepressiva være nødvendig for å lindre symptomene.

Livsstilsendringer: Regelmessig mosjon, et sunt kosthold og god søvnhygiene kan bidra til å forbedre symptomene. Mosjon kan også bidra til å redusere stress og angst.

Andre behandlingsalternativer omfatter akupunktur, yoga og mindfulness.

Ved revmatisk smerte og/eller utmattelse har tilpasset fysisk aktivitet og forsiktig trening vist seg å hjelpe en del på sikt.

Litteratur

License

Share This Book