BASISKOMPETANSE (REV 001-005)
6 Spesialistutdanningen for leger (LIS) og faget Revmatologi
Spesialistutdanning og revmatologens oppgaver
Øyvind Palm and Jan Tore Gran
Definisjon av Revmatologi
I henhold til Verdens Helseorganisasjon (WHO) dekker fagfeltet revmatologi diagnostikk og behandling av smerte-fulle tilstander i bevegelsesapparatet (ledd, skjelett og muskler) og i bindevev.
Klassifikasjon av Revmatiske sykdommer
- Inflammatoriske revmatiske sykdommer
- Degenerative revmatiske sykdommer
- Bløtdelsrevmatisme
- Revmatiske manifestasjoner ved primært ikke-revmatiske sykdommer
Artritt- Systemiske bindevevssykdommer- Vaskulitt- Sykdommer hos barn
Artritt: Defineres om inflammasjon i leddhinner (synovitt). Klinisk foreligger hevelse, redusert bevegelighet, økt varme over leddet og rødhet i noen tilfeller. Artritt er en del av mange revmatiske sykdommer (NHI, 2022). Vennligst les om artritt-sykdommene i en egen del av boken.
Systemiske bindevevssykdommer er systemsykdommer der ledd, hud, blod, nervesystem og indre organer kan angripes. Tilstandene preges av aktivert immunsystem og inflammasjon som gjenspeiles i blodprøver. Anti-nukleære antistoff (ANA) med subgrupper er ofte økt. Bindevevssykdommer er omtalt i en egen del av boken.
Vaskulitt defineres som inflammasjon i selve blodkarveggen. Dersom dette medfører redusert eller opphørt blodsirkulasjon, kan ulcerasjoner og nekroser oppstå i hud eller ulike andre organer. Også vaskulitt preges av tegn på inflammasjon og er omtalt i en egen del av boken.
Inflammatoriske sykdommer hos barn omfatter juvenil artritt (barneleddgikt) i forskjellige former, men også bindevevssykdommer og vaskulitt. Revmatiske sykdommer hos barn er beskrevet i nærmere i boken.
Illustrasjon: Cabrera N, Duquesne A, Desjonquères M, Larbre J-P, Lega J-C, Fabien N, Belot A, 2016. CC BY-NC 4.0
Revmatologens arbeidsområder i Norge
Diagnose-grupper. Diagnostikk, behandling og kontroll av inflammatoriske sykdommer (gruppe 1. i klassifikasjonen ovenfor) har høyest prioritet. Gruppe 2 (degenerative) og gruppe 3 (bløtdelsrevmatologi) er også innenfor faget, men sykdommenes natur gjør at de generelt prioriteres lavere enn gruppe 1. Degenerative sykdommer som artrose og bløtdelsrevmatologi, slik som fibromyalgi tas også hånd om av allmennleger/fastleger, ortopeder og fysikalsk medisinere. Ansvaret for oppfølging av pasienter i gruppe 3 faller oftest på allmennlegene. Gruppe 4 (revmatiske manifestasjoner ved primært ikke-revmatiske sykdommer) betjenes av revmatologer på konsulentbasis og administrereres og oftest følges opp av spesialiteten på grunnsykdommen som kan være indremedisin, nevrologi, oftalmologi, ØNH, dermatologi og andre.
Kompetansesentre. Funksjonsområdene varierer fra avdeling til avdeling. De fleste avdelinger dekker hele fagfeltet, men har i tillegg spesialisert seg på enkelte områder som rygglidelser eller osteoporose. Kompetansesenteret for svangerskap og fødsel hos revmatikere er Iagt til St. Olavs Hospital i Trondheim, for kompleks Revmatologisk rehabilitering til Diakonhjemmets sykehus i Oslo og for Revmatisk sykdom hos barn og ungdom til OUS, Rikshospitalet i Oslo. Utover dette er det ikke etablert formelle lands-funksjoner i revmatologi.
Funksjonsfordeling i Oslo. I Østlandsområdet har man fra mars 2004 funksjonsfordelt slik at Diakonhjemmets sykehus har regionsansvar i Helse Sør-Øst for inflammatoriske Ieddsykdommer, degenerative leddlidelser, bløtdelsrevmatisme og rehabilitering. Rikshospitalet har regionsansvar for systemiske bindevevssykdommer og vaskulitt og revmatisk sykdom med start i barne- og ungdomsårene, samt komplekse artrittsykdommer i denne helseregionen. Både Diakonhjemmet og OUS, Rikshospitalet driver utstrakt undervisning og har bygget opp betydelig forskning innen de respektive delene av revmatologi.
Utdanningen i Revmatologi. Spesialistreglene
For å bli spesialist i revmatologi kreves (fra 1. mars 2019):
Norsk autorisasjon som lege
- Gjennomført LIS (Lege i spesialisering) del 1 (erstatter tidligere sykehus- og distriktslegeturnus)
- LIS del 2
- LIS del 3
Indremedisinsk erfaring. Tjenesten skal omfatte arbeid på en indremedisinsk avdeling i tillegg til revmatologi og detaljert beskrevne læringsmål.
Varighet. Til sammen vil spesialistutdanningen i revmatologi vare minst fem år. For å sikre bred erfaring omfatter vanligvis tjenesten erfaring både fra lokale- og mer spesialiserte, sentrale revmatologiske avdelinger.
Supervisjon og veiledere. I løpet av tjenesten skal utdanningskandidaten ha minst en bestemt supervisør som gir faglige råd i det daglige arbeidet. I tillegg oppnevnes en veileder som bidrar til å hjelpe med den strukturerte utdanningen. Avdeling/seksjonsleder skal tilrettelegge for at kandidaten kan gjennomføre spesialistutdannelsen.
Sykdommene. Noen av kapitlene i dette kompendiet beskrives sykdommer og undersøkelser generelt, andre utdyper de enkelte sykdommene, lignende sykdommer og andre differensialdiagnoser.
Læringsmål. Helsedirektoratet definerer konkrete læringsmål som skal oppnås for å kunne bli godkjent spesialist i revmatologi. I kapittel 1. i Kompendiet er sentrale læringsmål og lenker til kapitler som omhandler disse. Oppnåelse av ferdigheter i henhold til læringsmålene kan dokumenteres i Helsedirektoratets “Kompetanseportalen“. En fullstendig liste over læringsmålene finnes på Helsedirektoratets hjemmesider.
Utdanning.no beskriver spesialiseringen slik:
Legespesialiseringen begynner etter at en er ferdig med medisinstudiet og har fått autorisasjon som lege. I praksis vil alle nyutdannede leger fortsette i et spesialiseringsløp. Spesialiseringen varer i seks og et halvt år. Den første delen er felles for alle spesialitetene og varer i halvannet år. Den består av ett års praksis på et sykehus og et halvt års praksis i en kommune.
De neste fem årene er spesialisering innen retningen en har valgt. De fleste finner ut hva slags spesialist de vil bli når de går på medisinstudiet, og mange bytter også spesialisering underveis i spesialistutdanningen. Spesialistutdanningen foregår mens en jobber som lege.
Som revmatolog behandler en betennelse og andre lidelser i kroppens organer, ofte i ledd og ryggsøyle.
En revmatolog er en lege som har spesialisering på det medisinske fagfeltet revmatologi. Revmatisk betennelse skyldes feil i kroppens immunsystem, slik at kroppen “angriper seg selv”. De vanligste betennelsene er i ledd og ryggsøylen, men alle kroppens organer kan angripes. Som revmatolog må en holde seg oppdatert på ny forskning som gir nye behandlingsmuligheter.
Revmatologen utreder pasienten ved å lytte til pasientens fortelling om sine plager, foreta grundig undersøkelse av pasienten, ta blodprøver, urinprøver og ulike bildediagnostiske undersøkelser som røntgen, ultralyd, CT, MR og PET-scan. Ultralyd brukes mye både i diagnostikk, oppfølging og medisinering av pasienter. Revmatologen bruker ultralyd til å se på ledd, sener, blodkar og muskulatur. Revmatologen samarbeider tett med andre legespesialiteter, siden den revmatiske betennelsen kan påvirke flere organer.
Revmatologen arbeider med mange ulike sykdommer, som leddgikt, Bekhterevs/ankyloserende spondylitt og bindevevssykdommer som lupus, muskelbetennelser og betennelser i spyttkjertel eller tårekjertel. Også forløpsformer av beinskjørhet og smertetilstander som fibromyalgi er sykdommer revmatologen arbeider med.
Anbefalte kurs so,m bør inngå i spesialistutdanningen per 01.11.2023
- Barnerevmatologi (3 dager)
- Klinisk immunologi, laboratoriediagnostikk (5)
- Inflammatoriske leddsykdommer hos voksne (3 dager)
- Bindevevssykdommer og vaskulitter (3 dager)
- Moderne bildediagnostikk (3 dager)
- Ultralyddiagnostikk del 1: Sonoanatomi (3 dager)
- Ultralyddiagnostikk del 2: Sonopatologi (3 dager)
- Farmakologi ved revmatiske sykdommer (2 dager)
Vanlige arbeidsoppgaver for revmatologen. En revmatolog håndterer for en stor del kroniske, smertefulle og funksjonshemmende sykdommer, blant barn, unge, middelaldrende og elder personer. For å oppnå god etterlevelse av behandlingstiltak er tilpasset informasjon essensielt. Også for å kunne skape tillit er gode kommunikasjonsevner viktig. Arbeidsoppgavene er brede (Lauvsnes MB, 2023) og omfatter:
- Revmatologen utreder oftest henviste pasienter. De fleste er henvist fra fastlege, legevakt eller interne tilsyn fra andre avdelinger.
- Å stille diagnose og forberede behandling er sentrale oppgaver. Ved inflammasjon er det særlig viktig å skille mulig infeksjon fra revmatisk inflammasjon.
- Revmatologen behandler med medisiner og injeksjoner i ledd eller ved sener. Indikasjon for immundempende behandling ved revmatisk sykdom, leddpunksjon, leddvæskeanalyser og injeksjonsbehandling i ledd er vanlige revmatolog-oppgaver.
- Å følge pasienten opp over tid for å vurdere sykdomsforløp og justere behandling etter forløpet gjøres ved behov.
- Å gi råd og veiledning til pasienter og pårørende inngår også i arbeidsoppgavene.
- Gjøre administrativt arbeid er en nødvendighet.
- Revmatologen er pålagt å holde seg oppdatert innen faget.
- Revmatologen underviser, utdanner helsepersonell og driver med forskning og utvikling av faget.
Revmatologi har nær tilknytning til mange andre spesialiteter som indremedisin, fysikalsk medisin, ortopedi, nevrologi, pediatri og psykiatri.
Norsk revmatologisk forening. Fagmedisinsk tilhører revmatologene i Norge Norsk Revmatologisk Forening som er en underavdeling av Den norske legeforeningen.
EULAR School of Rheumatology. European Alliance of Associations for Rheumatology (EULAR), den internasjonale, europeiske revmatologiske foreningen, tilbyr siden 2017 tilbudt et bredt utdanningstilbud for leger med interesse for revmatologi. Mange av kursene er online.
Litteratur
Helsedirektoratet (pr 2023)
