ANDRE SYKDOMMER (REV 063-REV 077)
168 Erythema nodosum, knuterosen (REV 080)
Jan Tore Gran and Øyvind Palm
Kjennetegn ved erythema nodosum
En eller flere ømme rødlige knuter 2-5 cm i diameter på fremsiden av legger (98 %)
Erythema nodosum kan være assosiert med sarkoidose, yersinia-infeksjon, tuberkulose, inflammatorisk tarmsykdom, andre sykdommer eller idiopatisk (ingen relasjon).
Hudmanifestasjoner ved revmatiske sykdommer, legemiddelreaksjoner, maligne sykdommer og psoriasis er omtalt i egne kapitler.
ICD-10: L52
Definisjon
Erythema nodosum er akutt nodulær, septal pannikulitt med nekroser i fettvev. Man kan klassifiser tilstanden som en akutt eller residiverende hypersensitivitetsreaksjon på ulike antigen. Erythema nodosum kjennetegnes av inflammatoriske subkutane, noe ømme, røde knuter, ofte på fremre del av legger. Erythema nodosum forekommer ved flere ulike sykdommer (vennligst se nedenfor).
I revmatologi ses erythema nodosum (EN) oftest ved Løfgrens syndrom/sarkoidose, Crohns sykdom, Ulcerøs kolitt (relatert spondyloartritt) og Yersinia enterocolitica (med reaktiv artritt),
Andre mulig bakenforliggende tilstander er tuberkulose og andre mykobakterier, streptokokkinfeksjon, medikament-reaksjon og oftest Idiopatisk (ca. 50%) (vennligst se mer nedenfor) (Perez-Garza DM, 2021).
Historie
Først beskrevet av Robert Williams i 1798.
Epidemiologi
Erythema nodosum finnes over hele verden, men med noen geografiske forskjeller. Kvinner angripes tre-seks ganger oftere enn menn. Alle aldre kan rammes, men tilstanden er vanligst mellom 25 og 40 års alder.
Symptomer
Oftest lokalisert anteriort på legger (98 %), hyppig bilateralt (83 %) og multiple lesjoner. Indurert, ømt og erythematøst, 2-5 cm i diameter er vanligst.
Prodromalt stadium med feber, ledd– og noen ganger abdominale smerter over 3-6 dager.
Sykdomsårsaker
- Infeksjoner: Chlamydia psittaci et pneumonie. Coccidio. Yersinia enterocolitica. Yersinia pseudotuberkulosis, Tularemi, Tbc, Streptokokker, Salmonella, Histoplasmose, Giardia lamblia, Rikettsioser (ofte også artritt) som Orientia tsutsugamushi og R. conori
- Inflammatoriske: Mb.Crohn, ulcerøs kolitt, sarkoidose, tbc, Mb. Behçets. Familiær middelhavsfeber (ev. også med erysipelas-liknende lesjoner)
- Medikamenter: sulfa, acetylsalicylsyre, fenacetin, orale kontraceptiva
- Neoplasmer
- Graviditet
- Idiopatisk (36 %)
Undersøkelser
Anamnesen bør omfatte mulig infeksjonseksponering for blant annet tuberkulose. Feber (familiær middelhavsfeber), blodig diare, abdominal smerte (IBD, infeksjon), dyspne, hoste (sarkoidose), samt svangerskap etterspørres.
Klinisk undersøkelse bør være systematisk med oppmerksomhet for relaterte funn.
Laboratorieundersøkelser bør omfatte celletellinger, CRP, IGRA-test (tuberkulose). En kan vurdere dyrkning fra hals og Strep-test (streptokokker) ved halssmerter, samt virusserologi og avføringsprøver ved mage-tarmsymptomer.
Bildediagnostikk med Rtg eller CT thoraks for å vurdere tegn til sarkoidose
Biopsi fra knute er sjelden nødvendig, men tas i tvilstilfeller.
Differensialdiagnoser
Behandling
Non-medikamentelt. Det er en fordel med hvile mens sykdommen er aktiv. Kjølige kompresser kan brukes for å redusere hevelse og ubehag. Noen har nytte av venekompresjon (kompresjonsstrømper) når de skal stå eller gå med symptomer fra underekstremiteter. Oftest går symptomene over av seg selv i løpet av noen uker.
Analgetika som paracetamol tas ved behov. NSAIDs eller kolkisin (1-2 mg/dag) kan forskrives inntil bedring inntreffer, men ved inflammatorisk tarmsykdom (IBD) bør en være spesielt forsiktig med disse, fordi sykdommen kan forverres.
Kortikosteroider som prednisolon brukes vanligvis ikke og er reservert for spesielt alvorlige tilfeller. Behandling av den bakenforliggende tilstand er alltid aktuelt (Hafsi W, 2022; Leung AKC, 2018).
Andre. Kolkisin, dapson, hydroksyklorokin og TNF-hemmere er brukt behandlingsresistente tilfeller (Perez-Garza DM, 2021).