Leddsmerter (artralgi) og leddbetennelser (artritt) er blant de vanligste årsakene til revmatologiske undersøkelser. Ved utredning kan det påvises inflammatorisk revmatisk sykdom I 58% av tilfellene og i 8, 5% dreier det seg om revmatoid artritt (i Tyskland) (Hoffmann T, 2020).

• De ulike inflammatoriske revmatiske artrittsykdommene, inklusiv deres differensialdiagnoser og gjeldende klassifisering er omtalt i egne kapitler; infeksiøs artritt, krystallartritt, paramalign artritt, artritter sekundært til infeksjon, artritter ved systemiske bindevevssykdom.
• Lumbago, isjias, karpaltunnelsyndrom, Bakers cyste, entesopatier, peritendinitt og kapsulitt i skulder er omtalt i egne kapitler.
• Andre typer non-inflammatorisk smerte er omtalt i: oversiktkapittel,  nakke og ryggsmerter og fibromyalgi

Artralgi

ICD-10: M25.5

Definisjon. Artralgi betyr leddsmerte. Det kan være et tidlig symptom på artritt (se nedenfor), artrose, tendinitt og andre sykdommer i ledd eller leddnære strukturer. Uten nærmere lokalisering eller klinisk vurdering er artralgi lite nyttig for diagnosen. En bør derfor spesifisere leddsmertene nærmere for så å gjøre en utredning (se nedenfor). Når en revmatologisk konkluderer med diagnosen artralgi, menes vanligvis at annen leddsykdom ikke er påvist.

Utredning av artralgi starter med en grundig, målrettet anamnese og klinisk undersøkelse. Deretter vurderes behovet for videre utredning. Laboratorieprøver kan omfatte senkningsreaksjon (SR), CRP, leukocytter med diff.telling, trombocytter, perifert blodutstryk, hemoglobin (Hb), TSH, T4, ferritin, kalsium, fosfat, serum elektroforese og antistoffer som a-CCP, ANA og ANCA. Vennligst se også kapitlene om laboratorieprøver, ultralyd– og bildediagnostikk.

Forekomst. Artralgi er vanlig i befolkningen og har ofte ukjente årsaker.

Årsak. Kortvarig artralgi er oftest ikke forbundet med inflammasjon, leddskade eller ekstraartikulære symptomer. Den er  da harmløs og forbigående. Bakenforliggende årsak kan ikke alltid påvises. 

Langvarig artralgi kan være debutsymptom på artritt-sykdom, systemisk bindevevssykdom,, vaskulitt eller annen bakenforliggende sykdom. 

Liste over mulige årsaker til artralgi:

• Allergiske reaksjoner, ofte med  eosinofili i blodprøve.
• Endokrinologiske lidelser: (hypo- og hypertyreose, hyperparatyreose, hemokromatose med flere).
• Fabrys sykdom: Smerte i ekstremiteter hos barn og ungdom, feber, angiokeratomer (mellom navle og lår), hyperhidrose, proteinuri, hjerteaffeksjon, affeksjon av sentralnervesystemet, diare, evt. parestesier, osteoporose, osteonekrose og Raynauds-fenomener. X-bunden genetisk arv. Ofte affiserte familiemedlemmer. Behandles med alfa-galaktosidase A.
• Fibromyalgi med utbredt, kronisk smerte i begge armer, ben, nakke / rygg
• Gastrointestinale: (cøliaki, matvareintoleranse med flere)
• Gauchers sykdom: debuterer ofte i barnealder, artralgi ofte med leddhevelse, anemi, trombocytopeni (50 %), osteopeni (81 %) og avaskulær nekrose. Splenomegali (95 %), hepatomegali (87 %), vekstretardasjon (34 %), bensmerte og benkriser. Økt serumniva av chitotriosidase og makrofag inflammatorisk protein 1 (MIP-I). Økt insidens av myelom.
  • Hurler og Gauchers sykdommer skyldes svikt i de lysosomale enzymene. Disse er å finne i lysosomene i Golgi-apparatet. Organismen inneholder flere andre degraderende substanser slik som proteasomer som er multiple protease-komplekser som fordøyer proteiner etter at de er bundet til det evolusjons-bevarte proteinet ubiquitin). Vennligst se metabolske sykdommer
• Hematologiske: (hemokromatose, leukemier)
• Infeksjonssykdommer: virale som hepatitt eller HIV. Tropesykdom som denguefeber eller chikungunya. Sepsis.
• Leversykdommer (hepatitt, andre).
• Lysosomale avleiringssykdommer klassifiseres etter hvilke substanser som hopes opp i lysosomene. Hvis det akkumulerte materialet domineres av sfingolipider, benevnes sykdommene sfingolipidoser (Gauchers, Fabrys, Tay-Sachs, Krabbes, Sandhoffs, Niemann-Picks sykdom). Opphopning av mukopolysakkarider (glykosaminoglykaner) benevnes mukopolysakkaridoser. Type I (Hurler, Scheie), type II (Hunter), type III (Sanfilippo), type VI (Maro-teaux – Lamy), type VII (Sly) og type IX (hyaluronidasemangel) kjennetegnes alle av stivhet og kontrakturer av ledd. Type IV (Morquio) domineres av hypermobilitet. Vennligst se også metabolske sykdommer.
• Maligne sykdommer, inklusiv behandling med sjekkpunkthemmere.
• Muckle Wells syndrom: Autoinflammatorisk sykdom, urticaria, døvhet, amyloid nevropati.
• Sweets syndrom (akutt neutrofil dermatose): feber, leukocytose, hudplakk, uveitt, stomatitt. Kan gi artritt, men oftest artralgi. Cancer-assosiert.
• Systemsykdommer (nesten alle), subklinisk artritt.
• Virale artritter (varighet over få uker).

Denne listen er ikke uttømmende.

Litteratur: Hardin JG, 1990; Schaible H-G, 2009

Artritt

ICD-10: M13.9 (uspesifisert artritt)

Definisjon. Artritt er inflammasjon i ledd (gresk: ” árthrosi”).  Den begynner i leddhinnen (synovia). Akutt artritt varer i mindre enn 6 uker. Kronisk artritt varer i mer enn 12 uker. Kronisk artritt kan spre seg til leddbrusk (pannus) og i leddets skjelett-substans (usurer). Artritt kan klassifiseres etter antall ledd som er affisert (mono-artritt omfatter ett ledd, oligo- eller pauci; 2-5 ledd og polyartritt >5).

På norsk skiller vi mellom (inflammatorisk) artritt og artrose (engelsk: “osteoarthritis” eller “arthritis”).

Artritt ses i ulike settinger. Revmatoid artritt, psoriasis artritt, reaktiv artritt og urinsyregikt er typisk preget av leddmanifestasjonene, mens artritt ved systemiske bindevevssykdommer og vaskulitt kan overskygges av andre sykdomsmanifestasjoner. I tillegg ses artritt ved andre sykdommer som inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og sarkoidose. Inflammatorisk artritt skilles årsaksmessig og ikke minst behandlingsmessig fra infeksiøs artritt og borrelia-artritt. Sjeldne former for artritt er de autoinflammatoriske febersyndromene, hvorav familiær middelhavsfeber er vanligst.

Forekomst. En antar at ca. 3% av befolkningen har eller har hatt en eller annen form for artritt (Albrecht K, 2023).

Symptomer. Kliniske kjennetegn på artritt er hevelse, smerter, varme, nedsatt bevegelighet, eventuelt rubor. Å observere artritt er ofte lettere enn å palpere den. I MCP-leddene vil furene mellom knokene ofte virke utfylte, mens ved artritt i PIP ses oftere spoleformede hevelser.

Klinisk undersøkelse. Man kan kjenner fortykket synovialhinne/synovitt som mykt vev mellom fingrene og knokene. Det lønner seg derfor å lete etter synovitt ved knokkelfremspring, slik som MCP-leddenes knokler, mediale og laterale ankelmalleoler, i sulcus nervi ulnaris (albueledd) og i recessus superior (kneledd). Hevelse rundt et ledd kan skyldes sykdom eller skade med hevelse intraartikulært (artritt) eller ekstraartikulært (sener, bursa, subkutant ødem).

Ved intraartikulær affeksjon er ofte både passiv og aktiv bevegelighet redusert. For eksempel reduseres passiv innad-rotasjon i hofte- og skulderledd tidlig ved artritt. Ved ekstraartikulær sykdom er ofte passiv bevegelighet normal. Et unntak er adhesiv kapsulitt /frozen shoulder, der skrumpning av leddkapselen etter hvert medfører nærmest tilstivning i leddet uten at artritt foreligger. Synovitt kan også oppstå i seneskjeder, der den kan medføre hevelse og redusert bevegelighet, som ved  triggerfingre.

Bildediagnostikk. MR- og ultralyd-undersøkelser er nyttige for å diagnostisere forandringer i bløtvev, mens CT-undersøkelser er best for benvev. Større leddskader kan også påvises på konvensjonelle røntgenbilder. Se også kapittel om bildediagnostikk for mer informasjon.

Laboratorieprøver kan vise tegn på systemisk inflammasjon med forhøyer CRP, SR og trombocytter. Ved kronisk artritt er Hb ofte noe lav (inflammasjonsanemi).

Diagnosen stilles vanligvis ved anamnese, klinisk undersøkelse, bildediagnostikk og laboratorieprøver. Biopsi kan gi sikker diagnose.

Klassifikasjon. Artritt kan deles inn i grupper basert på antall angrepne ledd. Etter 3 års sykdomsforløp er fordelingen slik: Monoartritt (ett lett): 38,3%, oligoartritt (2-4 ledd): 34,1% og polyartritt (5 eller flere ledd); 27,6% (Mjaavatten M, 2009).

-Monoartritt

ICD-10: M13.1

Definisjon. Artritt i ett ledd.

Årsaker til kronisk monartritt, vanligste: I et eldre materiale fra London hadde 39% udifferensiert artritt, 29% artrose , 9% revmatoid artritt, 4% kondrokalsinose, 5% traumatisk. Øvrige var 3% fritt benlegeme, osteocondritis dissecans, reaktiv artritt, annen spondyloartritt og infeksiøs artritt (Fletscher MR, 1975). 

-Akutt monoartritt (≤ 6 ukers varighet): Tenk først på infeksjon. Alternativer er krystall-artritt (urinsyregikt, pyrofosfatartritt/kondrokalsinose), aktivert artrose, debut av revmatoid og andre kroniske revmatiske artrittsykdommer, traume, hemartrose og tumor (vennligst les mer nedenfor).

–Kneledd: Artrose, meniskskade, kondrokalsinose/pyrofosfatartritt, urinsyregikt, infeksjon, borrelia-infeksjon, reaktiv arteritt, psoriasisartritt og andre spondyloartritter. Revmatoid artritt, juvenil artritt (JIA).

–Håndledd: Kondrokalsinose/pyrofosfatartritt, lunatumnekrose, infeksjon, psoriasisartritt. Revmatoid artritt.

–Ankelledd: Sarkoidose, urinsyregikt, kondrokalsinose/pyrofosfatartritt, reaktiv artritt, psoriasisartritt og andre spondyloartritter.

–Skulder: Rotatormansjett-artrose, akromiklavikulærledd artritt/artrose, subacromial bursitt, bicepsene-tendinitt, glenohumoralledd-artrose, frozen shoulder/adhesiv kapsulitt, hydroksyapatitt, psoriasisartritt.  Revmatoid artritt.

–Albue: Entesopatier, osteochondrosis dissecans, plica, infeksjon. Revmatoid artritt.

–MTP-1 ledd (stortå): Urinsyregikt, artrose, spondyloartritter.

Utredning: Anamnese: episodisk forløp, muskelstivhet, påvirket allmenntilstand (feber, nattesvette, redusert appetitt, vekttap). Forutgående infeksjonstegn, skade, utenlandsopphold, flåttbitt eller bruk av diuretika. Kjent psoriasis, tarm-symptomer/diare, dysuri/urinveier, kroniske ryggsmerter. Undersøkelser: Sjekk andre tegn til artritt/artrose/leddbåndskade, utslett, punksjon av ledd med analyse av leddvæske (celler, blod, krystaller og mikrobiologi med dyrkning). Laboratorium: CRP, lever- og nyrefunksjonsprøver, urinsyre, ANA, RF, anti-CCP. Vurder også ACE (angiotensin converting enzym) og HLAB-27. Se også prøver anbefalt ved reaktiv artritt. 

Bildediagnostikk: Ultralyd, røntgen av aktuelle ledd, røntgen eller CT thoraks, ev MR-undersøkelser av aktuelle leddområder.

Inflammatoriske relaterte sykdommer:

-Seronegativ artritt: Spondyloartritt: Bekhterevs, IBD-artritt/inflammatorisk tarmsykdom, psoriasisartritt, reaktiv artritt/Reiters. Juvenil artritt (pauciartikulær), kondrokalsinose, palindrom revmatisme, polymyalgia revmatika (lavgradig artritt),  revmatoid artritt (kan debutere med monoartritt). Sarkoidose (Vogt-Løfgrens syndrom), Krystaller: urinsyregikt, kondrokalsinose/pyrofosfatartritt, hydroksyapatitt, calsiumoksalat, lipider.

-Infeksiøs artritt / septisk artritt: borreliose, hemophilus influenzae, mykobakterier (atypiske), meningokokker, osteomyelitt (spredning), parvovirus, stafylokokker, streptokokker,  stressfraktur, tbc, sopp, virus, spirocheter.

-Neoplastisk: Metastase. Osteogent sarkom. Synovial kondromatose, kondrosarkom, paraneoplastisk. 

Diverse; Pigmentert villonodulær synovitt, eosinofil monoartritt (residiverende, lite smerter, ofte familiær allergi). Hemartrose (traume, hemofili, antikoagulasjonsbehandling, pigmentert villonodulær synovitt, hemangiom, rumpert aneurisme, arteriovenøs fistel, tumor og Charcot-ledd). Sekundært til iskemisk nekrose. Lipoma arborescence (sjelden tilstand med abnormt intraartikulært fettvev). “Plant thorn synovitis” (fremmedlegeme-synovitt etter penetrerende traume).

-Oligoartritt

Definisjon på oligoartritt: Artritt i 2-4 perifere ledd.

Årsaker: Spondyloartritt i form av reaktiv artritt / Reiter, Bekhterevs, psoriasisartritt, IBD-relatert artritt. Revmatoid artritt initialt. Juvenil artritt (før 18 års alder). Krystallartritt: arthritis urica, kondrokalsinose. Polymyalgia revmatika. Infeksiøse artritter. Juvenil artritt, Palindrom revmatisme. Pachy-dermo-periostose (clubbing, økte furer i ansikt, periostal fortykkelse)

Utredning: Som for monoartritt (se ovenfor)

-Polyartritt

ICD-10: M13.0 (uspesifisert polyartritt)

Definisjon på polyartritt: Fem  eller flere ledd er angrepet.

Inflammatorisk: RA, psoriasisartritt, systemsykdom, sekundært til osteoartrose, sarkoidose, juvenil artritt (polyartikulær).

Infeksiøst: Borreliose (meget sjelden, oftest monoartritt i kne), parvovirus, meningokokk, revmatisk feber, infeksiøs endokarditt. Strepto-bacillus moniliformis eller spirillum minus ved rottebittfeber (feber, ledd- og muskelsmerter, utslett). virale artritter (artralgi, feber, utslett, hovne lymfeknuter, få ukers varighet).

Neoplastisk: Leukemi, Hodgkins

Sjeldne tilstander: Fibroblastisk revmatisme. Multisentrisk retikulohistocytose (histiocytose). Angioimmunoblastisk lymfadenopati (en lymfom-liknende sykdom som gir feber, nattesvette, pruritus, lymfadenopati, hepatosplenomegali, utslett, hyper-gammaglobulinemi og Coombs positiv hemolytisk anemi). Progressiv pseudo-rheumatoid chondrodysplasi (Sjelden arvelig tilstand med progressiv artropati. MR viser abnormiteter i brusk uten synovitt eller usurer). Farbers sykdom (lysosomal ceramidase mangel: ledd-deformiteter, heshet). Melkerson Rosenthals syndrom (nevrologisk tilstand som kan gi seronegativ polyartritt, orofacial hevelse, parese av n. facialis, furet tunge). Common Variable Immunodeficiency Syndrom (CVID). Whipples sykdom. Kniest syndrom (chondrodystrofi: Polyartropati med symmetriske benede utvekster og fleksjonskontrakturer). IGDA (Interstitiell granulomatøs dermatitt og artritt/Ackerman dermatitt syndrom: ofte noduli, pankreatisk fettvevsnekrose (pannikulitt). Eosinofil artritt (markert hypereosinofili, varer 1-6 uker, knær og ankler hyppigst, noen har lokalisert urtikarielt utslett, ellers ingen allmenn-symptomer). Gauchers sykdom. PPP-syndrom (polyartritt, lobulær pannikulitt og pankreatitt, evt. intraossøs fettnekrose, mortalitet 24 %).

Seronegativ artritt

Definisjonen baseres på fravær av revmatoide faktorer (RF), særlig anti-CCP som i større grad indikerer (seropositiv) revmatoid artritt. Ved seronegativ artritt ønsker en å spesifisere tilstanden så langt som mulig. Der det ikke er mulig benevnes tilstanden “udifferensiert seronegativ artritt#. Nedenfor er listet mulige (differensialdiagnoser) ved seronegativ artritt (Machado P, 2010):

• Bindevevssykdommer
  

  

• Borreliose
• Diabetisk artropati
• Fibromyalgi
• Hemokromatose
• Infeksiøs artritt
• Polymyalgia revmatika (PMR)
• Polyartrose
• Pyrofosfatartritt/kondrokalsinose
• Pigmentert villonodulær synovitt
• Paraneoplastisk syndrom
• Reaktiv artritt
• Sarkoidose
• Spondyloartritt
• Urinsyregikt
• Vaskulitt
• Viral artritt
• Whipples sykdom

Undersøkelser. Revmatologisk anamnese, systematisk klinisk undersøkelse av hud, ledd, rygg, muskler og indre organer. Laboratorieprøver kan omfatte CRP, SR, celletellinger, lever-, nyre- og thyreoidea-funksjonsprøver, urinsyre, ferritin, anti-CCP, ANA, ANCA, HLA-B27, komplementfaktorer C3/C4. Bildediagnostikk med ultralyd, røntgen, CT eller MR. Annet: Leddpunksjon med leddvæskeanalyse. Synovial biopsi.

Charcot ledd, Nevropatisk Artropati

ICD-10: M14.6 (nevrogen leddaffeksjon)

Dette er en alvorlig destruktiv artropati sekundært til nedsatt leddsensibilitet. Initialt sees kliniske manifestasjoner på akutt inflammasjon som utvikler seg senere til destruksjon av leddet. Hyppigste årsaker er diabetes, tabes dorsalis (syfilis), syrinogmyeli, nerveskade, MS, amyloidose og peroneal muskeldystrofi.

Artritt-distribusjon

Ankel: Sykdommer med ankel-manifestasjon: Akutt sarkoidose artritt, reaktiv artritt, arthritis urica, lobær granulomatøs pannikulitt (“Lipophagic granulomatous panniculitis w. lipoatrophy”)

Fingre: Meta-Carpo-Phalangeal-ledd (MCP): Revmatoid artritt (RA). RS3PE. Psoriasisartritt av RA-type. Missouri Metacarpal Syndrom: belastningsindusert, degenerativt. Hemokromatose (2. og 3. finger). Sticklers syndrom. Tommel: Artrose (CMC-1 er hyppigst), de Quervains tenosynovitt

Fingre: Proksimal Inter-Phalageal-ledd (PIP): Revmatoid artritt (RA). Psoriasisartritt. Scheies syndrom: mukopolysakkaridose + ankylose av IP-leddene. Artrose og Erosiv osteoartropati. RS3PE.  “Frostbite arthropathy” lokaliseres til PIP og DIP, etter forfrysning (likner artrose). Pachydermodaktyli (en overfladisk benign digital fibromatose) som gir non-erosive subluksasjoner. Parvovirus.

Fingre: Distale Inter-phalageal-ledd (DIP): Artrose. Psoriasisartritt. Fabrys sykdom: mutasjon på kromosom 10 gir mangel på enzymet alfa-galaktosidase, hvilket medfører akkumulering av glykosfingolipider i nerver, hud og ben. Menn. Angiokeratomer. Degenerativ polyartritt med fleksjons-kontrakturer i fingre, spesielt i DIP Iedd. Antisyntetase syndrom (DIP-subluksasjoner). Pachydermo-periostitt (Touraine, Solente og Gole syndrom) gir digital clubbing, pachyderma (fortykkelse av hud i ansikt og skalpen), periostose (hevelse av periartikuIært vev og subperiostal ny bendannelse). Tunge-fissurer kan sees. Multisentrisk retikulohistiocytose.

Kneledd: Revmatoid artritt, Spondyloartropatier, Polymyalgia revmatika, Arthritis urica, Kondrokalsinose, Sarkoidose artritt, Artrose, Ligament- og skjelettskader.

Manubriosternal-ledd: Spondyloartropatier, Arthritis urica, Kondrokalsinose, DISH, Artrose, SAPHO syndromet, Isolert (idiopatisk), RA 

Skulder: Tilstander med skulderledd-affeksjon: Bakteriell / septisk artritt. Amyloidose (“Shoulder pad sign”). Milwaukee shoulder (“Bloody old shoulder”). PMR. Spondyloartropatier. Gorham Stout syndrom: (Presenteres med massivt tap av benmatriks samtidig med hevelse og smerte. En monosentrisk benign osteolyse hvor histologisk undersøkelse viser kapillærer som omgir et osteolytisk angiom. “Vanishing bone disease»). Haim Munk syndrom: (palmoplantar keratoderma og destruktiv periodontitt. Beskrevet med destruktiv artritt i skulder og håndledd. Mutasjon i Cathepsin C-genet).

Sternoklavikulær-ledd: SAPHO, infeksiøs artritt hos narkomane, Spondyloartropatier, Metastase.

Tær: Meta-Tarso-Phalangeal-ledd (MTP): Revmatoid artritt, psoriasisartritt av revmatoid, artritt type, artrose (MTP-I), arthritis urica (MTP-I).

Artritt og gastrointestinale symptomer

Artritt og abdominal smerte: Crohns. IgA vaskulitt/ Henoch-Schönlein. SLE. PAN. SSc. Amyloidose. Familiær Middelhavsfeber (FMF). Behcets. Adult Stills.

Artritt og diare: Crohns. Reaktiv artritt. Blind loop. Cøliaki. Bekhterevs. Kollagen kolitt.

Artritt og GI blødning: Vaskulitt-sykdommer: IgA vaskulitt/ Henoch-Schönlein. MPA. EGPA/Churg Strauss.

Artritt og diare eller abdominal smerte el. blødning: Ulcerøs kolitt. Whipples sykdom. PAN med vaskulitt i appendiks og galleblære.

Utredning: Anamnese og klinisk undersøkelse, Blodprøver: SR, CRP, ASAT, ALAT, GT, ALP, hvite, trombocytter, kreatinin, eosinofile, perifert utstryk, ANA, RF, anti-CCP, Kryoglobuliner, Anti-parvo- og borrelia antistoff, blodkultur (meningokokker og bakt. endokarditt). Ultralyd og bildediagnostikk ved mistanke om artritt.

Litteratur: Pujalte GGA, 2015, Alpay-Kanitez N, 201

Artritt ved systemiske bindevevssykdommer

MCTD

Leddsmerter forekommer hos 90%. Artritt inngår i klassifikasjonskriteriene for MCTD og ses hos ca. 50% (Burdt MA, 1999). Både erosiv type (RA-lignende) og Jaccoud-ledd (som ved SLE) forekommer. MCTD skilles fra udifferensiert systemisk bindevevssykdom (UCTD) som ikke fyller nevnte kriterier. Diagnosen er klinisk og serologisk supplert med ultralyd eller MR-undersøkelser. Behandlingen er NSAIDs og ved behov velges metotreksat eller behandling som ved SLE.

Litteratur: Gunnarsson R, 1016

Myositt og dermatomyositt

Artritt er en velkjent sykdomsmanifestasjon som forekommer hos 18-55% med myositt. Oftest foreligger milde ledd-symptomer i form av artralgi og kun lette artritter i fingre. Symptomer oppstår tidlig i sykdomsforløpet og ledd-distribusjonen er som ved revmatoid artritt (RA).

Ved antisyntetase syndrom forekommer artritt hos 20-70%, vanligst ved a-Jo-1 antistoff. Ofte utvikles instabilitet og noen ganger deformitet i enkelte ledd, og clubbing/hypertrofisk osteoartropati selv om smerter er lite fremtredende. Vanligst affiseres tommels ytterledd (IP-1), såkalt «floppy thumb».

Usurerende artritt kan ses, ikke minst i tilfeller som overlapper mot revmatoid artritt (RA) (Wasko MC, 2019). Ved uttalt polyartritt må en spesielt vurdere om myositt er et ledsagende symptom til en primær artritt-sykdom (RA) eller annen systemsykdom, slik som sarkoidose. Behandling med metotreksat kan ha god effekt både på muskel- og ledd-manifestasjonene.

Også MDA5-antistoff relatert myositt er forbundet med artritt, men først og fremst lunge-affeksjon, samt hud-forandringer.

Litteratur: Klein M,  2019

Sjøgrens syndrom

Sjøgrens syndrom medfører artralgi og artritt som ses hos opp til 30%. Som ved SLE affiseres ofte fingre, håndledd og knær.

Leddmanifestasjonene ved Sjøgrens syndrom er sjelden usurerende som ved revmatoid artritt (RA) og forløper mildere enn ved SLE. Ved uttalt artritt må en vurdere om sykdommen primært er en artritt-sykdom, særlig RA, med et sekundært Sjøgrens syndrom. Blant sykdomsdempende legemidler (DMARDs) velges ofte metotreksat ved artritt.

Retningslinjer/anbefalinger (EULAR): Ramos-Casals M, 2015

Litteratur: Fauchias AL, 2010

Systemisk lupus (SLE)

Radiologisk ses vanligvis ikke usurer til tross for store feilstillinger, men det finnes unntak der leddmanifestasjonen ved SLE er lik RA. Når SLE overlapper med RA kalles tilstanden «rhupus» og pasientene har ofte både anti-CCP og lupus-antistoff i blodet. Ledd-affeksjon er blant de første og vanligste manifestasjonene ved systemisk lupus erythematosus (SLE). Akutt artritt kan etterligne revmatoid artritt (RA) og medføre ledd-smerter, hevelser og stivhet. De vanligste affiserte ledd ved SLE er fingerledd, etterfulgt av knær. Symptomene følger ofte sykdomsaktiviteten. Artritt over tid kan føre til betydelige feilstillinger i form av Jaccoud artropati. I fingrene ses ulnar drift og svanehals- deformiteter. Smerter er ikke nødvendigvis så fremtredende og håndfunksjonen opprettholdes påfallende bra.

Det er viktig å skille artritt ved SLE fra osteonekrose som oftest rammer hofter og skuldre. Risiko for osteonekrose er særlig høy ved bruk av høye doser kortikosteroider. Også tenosynovitt, fibromyalgi og uspesifikk artralgi er vanlig ved SLE.

Behandlingen av artritt er med sykdomsmodifiserende medikamenter (DMARDs) og ganske lik som ved RA, og metotreksat er mest brukt blant DMARDs. Alternativer er leflunomid, eller biologiske legemidler som abatacept eller rituksimab. TNF-hemmere kan indusere lupus eller residiv og brukes bare (utenfor godkjent indikasjon) i utvalgte tilfeller med uttalt SLE-artritt.

Litteratur: Horimotoa AMC, 2016, Tani C, 2013; Sargin G, 2018.

Systemisk sklerose

Manifestasjoner I muskel-skjelettsystemet ses hos ca. 40% med systemisk sklerose og særlig ved sykdomsdebut og den diffuse formen. Hovne fingre (“puffy hands”) ses ofte i tidlige sykdomsstadier skilles fra artritt.

Typisk symptom på artritt er leddsmerter, redusert bevegelighet og hevelse. I noen tilfeller mistolkes symptomene som revmatoid artritt (RA). Ved undersøkelse varierer manifestasjonene fra periartikulær osteopeni og smale leddspalter, mens usurerende artritt er uvanlig (Allali F, 2007). Iblant ses ved røntgen en resorpsjon av terminale falanger (acro-osteolyse) som kan være assosiert til subkutan kalsinose.

Litteratur: Clements P. 2012. Medsger TA, 1968. Di Franco M, 2015 (smerte ved systemiske bindevevssykdommer)