ANDRE SYKDOMMER (REV 063-REV 077)

177 Loeys-Dietz syndrom (REV 063)

Øyvind Palm

REV 063 Revmatologen skal beherske diagnostisering av ikke-inflammatoriske ledd-, muskel- og skjelettsymptomer, og selvstendig kunne gi innledende behandling.

ICD-10: Q87.4 (samme som Marfans syndrom)

Definisjon

Illustrasjon: Loeys-Diets syndrom hos et barn. Legg merke til typisk ansiktsform og lett strabisme (A), ektopisk hårvekst (B), høy gane og  bifid uvula (C), bilateral klumpfot (D) og kyfoskoliose(E, F). Uike K, Matsushita Y, Sakai Y, Togao O, Nagao M, Ishizaki Y, Nagata H, Yamamura K, Torisu H, Hara T – BMC research notes (2013). CC BY-2.0 DEED

Loeys-Dietz syndrom (LDS) er en sjelden, autosomal dominant arvelig sykdom i bindevev som disponerer for aneurismer i aorta og mindre arterier, selv i barnealder. Sykdommen kan ha likhetstrekk med Marfans syndrom, og regnes sammen med vaskulær form av Ehlers-Danlos syndrom og hereditært thorakalt aortaaneurisme (HTAD) (Isselbacher EM, 2016) som en av de arvelige ”Marfan-lignende” sykdommene. Loeys-Dietz syndrom er derfor ikke en autoimmun bindevevssykdom.

Revmatologens rolle er å skille LDS fra vaskulitt og ulike muskelskjelett sykdommer, noe som er av betydning fordi riktig oppfølging av Loeys-Dietz syndrom og operasjon om nødvendig kan forebygge alvorlige komplikasjoner og tidlig død. I Norge er Sunnås sykehus kompetansesenter.

Historikk

Sykdommen ble første gang beskrevet i 2005 (Loeys BL, 2005)

Forekomst

LDS defineres som en sjelden sykdom (færre enn ett tilfelle per 2.000 personer) (Det Norske Helse og Omsorgs-departementet). Spesifikke data for insidens og prevalens er ikke tilgjengelige, men Type 1 og type 2 (se nedenfor) er vanligst.

Sykdomsårsak

Ulike genmutasjoner forårsaker LDS og dens undergrupper:

  • Type 1: Mutasjon i TGFBR1-genet
  • Type 2: Mutasjon i TGFBR2-genet
  • Type 3: Mutasjon i SMAD3-genet
  • Type 4: Mutasjon i TGFB2-genet
  • Type 5: Mutasjon i TGFB3-genet

Symptomer

Sykdommen kan manifestere seg på mange ulike måter, avhengig av hvilken subtype som foreligger. Symptomer kan omfatte (Gouda P, 2022):

  • Kardiovaskulære: Aneurismer (ofte asymptomatiske), aortadisseksjon, hjertefeil
  • Muskel- og skjelett: Skjelettabnormaliteter, hypermobile ledd, skoliose, kyfose
  • Nevrologiske: Kraniosynostose (for tidlig lukking av skallebensømmene), utviklingsforsinkelse
  • Gastrointestinale: Tarmdivertikler, tarmperforasjon

I noen tilfeller kan det også oppstå karakteristiske ansikts- og hudforandringer.

Utredning

Anamnese: Mange har hatt familiemedlemmer som brått døde i ung alder (Gouda P, 2022). Likevel påvises sykdommen oftest blant personer uten en familiehistorie.

Klinisk. Det skjer en for tidlig sammenvoksing av skalleben i spedbarnsalder. Pasientene har ofte utvikler en karakteristisk ansiktsform med vid avstand mellom øyne. I tillegg ses ofte uvula bifida (spaltet drøvel) og ganespalte. I columna ses skoliose eller kyfose. Komplikasjoner med aneurismer i aorta og andre arterier er mest alvorlig. Thoraks med brystben kan utvikle deformiteter i oppveksten. Noen har en “Marfanoid habitus”  med lange armer, ben, fingre og tær i forhold til kropp. Forekomsten og alvorlighetsgraden av aneurismer (med ruptur og blødningsrisiko) er individuelt forskjellig, men kan oppstå i barne-årene (Hyung-Tae S, 2015).

Laboratorium. Normale inflammasjonsparametere (utenom ved aneurismeblødning) og normale andre sykdomsmarkører.

Gentester: For å identifisere den spesifikke genmutasjonen; se genetikkportalen.no.

Bildediagnostikk: MR-angiografi, ultralyd Doppler/ekkokardiografi og CT for å undersøke blodårer og hjerte.

Diagnose

Diagnosen stilles basert på en kombinasjon av familiehistorie, symptomer, kliniske funn, bildediagnostikk og genetiske tester (genetikkportalen.no)

Differensialdiagnoser

Differensialdiagnoser er spesielt andre “Marfan-lignende” sykdommer: Marfans syndrom, Ehlers-Danlos syndrom, andre former for arvelige bindevevssykdommer (HTAD med flere) som også kan medføre aortadilatasjon og aneurismer.

Komplikasjoner

De mest alvorlige komplikasjonene inkluderer aortaaneurismer, oftest i ascendens og i aortabuen, samt aortadisseksjon (Gouda P, 2022).

Behandling

Ingen helbredende behandling for LDS er tilgjengelig.

  • Kirurgi: Operasjon kan være nødvendig for å reparere eller erstatte utvidede blodårer. Dersom ett eller flere aneurismer øker i størrelse, kan operasjon for å forebygge ruptur bli nødvendig.
  • Blodtrykkskontroll: Streng blodtrykkskontroll er viktig for å redusere belastningen på blodårene.
  • Begrensning av fysisk aktivitet: Intensiv trening bør unngås, men vanlig fysisk aktivitet anbefales.
  • Oppfølging: Regelmessige kontroller av blodårene er viktig for å oppdage aneurismer tidlig. Hvis en arterie utvider seg, kan målinger minst hvert halvår være aktuelt, ellers årlig i en lengre periode.

Litteratur

License

Icon for the Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License

Grans Kompendium i Revmatologi for leger i spesialistutdanning Copyright © 2021 by Øyvind Palm, Ragnar Gunnarsson og Jan Tore Gran is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License, except where otherwise noted.

Share This Book