177 Loeys-Dietz syndrom (REV 063)

• Karpaltunnelsyndrom, Bakers cyste, entesopati, lumbago, isjas, peritendinitt og kapsulitt i skulder er omtalt i egne kapitler.

ICD-10: Q87.4 (samme som Marfans syndrom)

Definisjon

Loeys-Dietz syndrom (LDS) er en sjelden, autosomal dominant arvelig sykdom i bindevev som disponerer for aneurismer i aorta og mindre arterier, selv i barnealder. Sykdommen kan ha likhetstrekk med Marfans syndrom, og regnes sammen med vaskulær form av Ehlers-Danlos syndrom og hereditært thorakalt aortaaneurisme (HTAD) (Isselbacher EM, 2016) som en av de arvelige ”Marfan-lignende” sykdommene. Loeys-Dietz syndrom er derfor ikke en autoimmun bindevevssykdom.

Revmatologens rolle er å skille LDS fra vaskulitt og ulike muskelskjelett sykdommer, noe som er av betydning fordi riktig oppfølging av Loeys-Dietz syndrom og operasjon om nødvendig kan forebygge alvorlige komplikasjoner og tidlig død. I Norge er Sunnås sykehus kompetansesenter.

Historikk

Sykdommen ble første gang beskrevet i 2005 (Loeys BL, 2005)

Forekomst

LDS defineres som en sjelden sykdom (færre enn ett tilfelle per 2.000 personer) (Det Norske Helse og Omsorgs-departementet). Spesifikke data for insidens og prevalens er ikke tilgjengelige, men Type 1 og type 2 (se nedenfor) er vanligst.

Sykdomsårsak

Ulike genmutasjoner forårsaker LDS og dens undergrupper:

• Type 1: Mutasjon i TGFBR1-genet
• Type 2: Mutasjon i TGFBR2-genet
• Type 3: Mutasjon i SMAD3-genet
• Type 4: Mutasjon i TGFB2-genet
• Type 5: Mutasjon i TGFB3-genet

Symptomer

Sykdommen kan manifestere seg på mange ulike måter, avhengig av hvilken subtype som foreligger. Symptomer kan omfatte (Gouda P, 2022):

• Kardiovaskulære: Aneurismer (ofte asymptomatiske), aortadisseksjon, hjertefeil
• Muskel- og skjelett: Skjelettabnormaliteter, hypermobile ledd, skoliose, kyfose
• Nevrologiske: Kraniosynostose (for tidlig lukking av skallebensømmene), utviklingsforsinkelse
• Gastrointestinale: Tarmdivertikler, tarmperforasjon

I noen tilfeller kan det også oppstå karakteristiske ansikts- og hudforandringer.

Utredning

Anamnese: Mange har hatt familiemedlemmer som brått døde i ung alder (Gouda P, 2022). Likevel påvises sykdommen oftest blant personer uten en familiehistorie.

Klinisk. Det skjer en for tidlig sammenvoksing av skalleben i spedbarnsalder. Pasientene har ofte utvikler en karakteristisk ansiktsform med vid avstand mellom øyne. I tillegg ses ofte uvula bifida (spaltet drøvel) og ganespalte. I columna ses skoliose eller kyfose. Komplikasjoner med aneurismer i aorta og andre arterier er mest alvorlig. Thoraks med brystben kan utvikle deformiteter i oppveksten. Noen har en “Marfanoid habitus”  med lange armer, ben, fingre og tær i forhold til kropp. Forekomsten og alvorlighetsgraden av aneurismer (med ruptur og blødningsrisiko) er individuelt forskjellig, men kan oppstå i barne-årene (Hyung-Tae S, 2015).

Laboratorium. Normale inflammasjonsparametere (utenom ved aneurismeblødning) og normale andre sykdomsmarkører.

Gentester: For å identifisere den spesifikke genmutasjonen; se genetikkportalen.no.

Bildediagnostikk: MR-angiografi, ultralyd Doppler/ekkokardiografi og CT for å undersøke blodårer og hjerte.

Diagnose

Diagnosen stilles basert på en kombinasjon av familiehistorie, symptomer, kliniske funn, bildediagnostikk og genetiske tester (genetikkportalen.no)

Differensialdiagnoser

Differensialdiagnoser er spesielt andre “Marfan-lignende” sykdommer: Marfans syndrom, Ehlers-Danlos syndrom, andre former for arvelige bindevevssykdommer (HTAD med flere) som også kan medføre aortadilatasjon og aneurismer.

Komplikasjoner

De mest alvorlige komplikasjonene inkluderer aortaaneurismer, oftest i ascendens og i aortabuen, samt aortadisseksjon (Gouda P, 2022).

Behandling

Ingen helbredende behandling for LDS er tilgjengelig.

• Kirurgi: Operasjon kan være nødvendig for å reparere eller erstatte utvidede blodårer. Dersom ett eller flere aneurismer øker i størrelse, kan operasjon for å forebygge ruptur bli nødvendig.
• Blodtrykkskontroll: Streng blodtrykkskontroll er viktig for å redusere belastningen på blodårene.
• Begrensning av fysisk aktivitet: Intensiv trening bør unngås, men vanlig fysisk aktivitet anbefales.
• Oppfølging: Regelmessige kontroller av blodårene er viktig for å oppdage aneurismer tidlig. Hvis en arterie utvider seg, kan målinger minst hvert halvår være aktuelt, ellers årlig i en lengre periode.

Litteratur

• Gouda P, 2022
• Yarate YA, 2015 (Aortadilatasjon, utvidelse av hovedpulsåren) blant barn og unge
• MacCarric G, 2014 (Dagose og management)
• Loeys BL, 2005 (original beskrivelse av syndromet)
• Kompetansesenter: Sunnås Sykehus