ANDRE SYKDOMMER (REV 063-REV 077)
182 Mastocytose (REV 022, REV 038)
Øyvind Palm
Kjennetegn på mastocytose
- Episodevise flushing, magesmerter med diare, utmattelse, humørsvingninger, leddsmerter, ryggsmerter og muskelsmerter.
- Anemi, eosinofil og økt tryptase i blodprøver.
- Biopsi fra benmarg og genetisk test kan sikre diagnosen.
Definisjon
Mastocytose er en sjelden sykdom som kjennetegnes ved en overdreven vekst og opphopning av mastceller i vevet. Mastceller er en type leukocytter som spiller en sentral rolle i allergiske reaksjoner.
Det finnes to hovedtyper av mastocytose:
- Kutan mastocytose: Sykdommen er begrenset til huden og er en mild tilstand der kløe og rødming (flushing) er typiske symptomer.
- Systemisk mastocytose: En mer alvorlig form der mastceller påvirker ulike organer og utløser symptomer som magesmerter med diaré, leddsmerter, ryggsmerter, muskelsmerter og anafylaksi (Scherber RM, 2017). Utmattelse og humørsvingninger kan også forekomme. Systemisk mastocytose er ofte forbundet med en genetisk mutasjon .
Revmatologens oppgave er å skille mastocytose, særlig systemisk mastocytose, fra revmatiske sykdommer. Barn med mastocytose utredes og behandles av pediatere, voksne hos hematologer.
Patogenese
Mastceller produseres i benmarg, men finnes normalt i bindevevet. De aktiveres av immunglobulin E (IgE) eller andre mekanismer og utløser hypersensitivitetsreaksjoner og allergiske reaksjoner. Ved aktivering frigjør mastcellene en rekke stoffer, inkludert histamin, tryptase og leukotriener.
Utløsende faktorer for mastcelleaktivering kan være:
- Emosjonelle og fysiske påkjenninger
- Varme eller kulde
- Matvarer (spesielt krydder)
- Alkohol
- Medikamenter (acetylsalisylsyre/ASA, NSAIDs)
- Hormoner
- Anestesi, narkose og operasjoner
- Insektsstikk
- Infeksjoner
Tryptase er et enzym som frigjøres spesifikt fra mastceller og er derfor en viktig markør for å diagnostisere mastocytose (Abid A, 2016).
Epidemiologi
Mastocytose er en sjelden sykdom, men nøyaktige tall for insidens og prevalens foreligger ikke. Kvinner og menn angripes like ofte. Kutan mastocytose er vanligst hos barn (80%), og de fleste blir friske i løpet av ungdomstiden (Meni C, 2015). Hos voksne er systemisk mastocytose den vanligste formen (Gangireddy M, 2023).
Klassifikasjon
- Kutan mastocytose:
- Urticaria pigmentosa (UP) / Maculopapulær kutan mastocytose
- Diffus kutan mastocytose
- Solitær mastocytom i huden
- Systemisk mastocytose
- Indolent systemisk mastocytose
- Ulmende systemisk mastocytose
- Systemisk mastocytose assosiert med hematologisk neoplasi
- Aggressiv systemisk mastocytose
- Mastcelleleukemi
- Mastcellesarkom
Symptomer
Symptomene på mastocytose varierer avhengig av type og alvorlighetsgrad (Pardanani A, 2021).
-Kutan mastocytose:
- Kløe. Barn har oftest symptomer begrenset til huden i form av sterk kløe, eksem og erythem /«flushing». De fleste får symptomer allerede det første leveåret. Symptomene utløses ofte av fysisk irritasjon (Dariers tegn) eller varme og går vanligvis tilbake innen voksen alder (Sandru F, 2021).
- Urticaria pigmentosa er vanligste formen for hudmanifestasjon hos barn og voksne. Typisk er gul-røde-brunlige flekker som kan være litt hovne. De kan forveksles med fregner. Det finnes også andre sykdomsformer som angriper huden. Urticaria og angioødem er uvanlige manifestasjoner: Vurder allergi og andre sykdomsårsaker.
-Systemisk mastocytose
- Magesmerter, ulcus ventriculi, kvalme og diare
- Flushing
- Synkoper
- Smerter i skjelett (særlig i lange rørknokler) og muskler.
- Lymfadenopati. Ofte ses kombinasjon av symptomer fra huden (se ovenfor) og andre organer.
- Humørsvingninger med depresjoner
- Osteoporose
Undersøkelser
Anamnesen omfatter aktuelle symptomer og relasjon til utløsende årsaker (se ovenfor).
Klinisk observeres flushing, urticaria (pigmentert, non-pigmentert), hovne lymfeknuter (hos 20 – 60 %) og splenomegali (Travis WD, 1988).
Laboratorieprøver: Anemi (50%), eosinofil (25%) og tryptase i serum er ofte økt. Utslag i antistoff forventes ikke. Rutine-prøve omfatter Hb, leukocytter med differensialtelling, lever-, nyre- og thyreoidea -funksjonsprøver, kalsium, albumin, serum-elektroforese, IgE, tryptase og antinukleære antistoff (ANA).
Bildediagnostikk: CT, MR og/eller ultralyd ved lymfadenopati eller mistanke om hepatosplenomegali.
Endoskopi: ved gastrointestinale symptomer.
Biopsier: -Benmarg (aspirat og biopsi) undersøkes med flowcytometri/immunofenotyping av CD25, tryptase og KIT mutasjoner. -Lymfeknuter ved lymfadenopati.
Benmassemåling (BMD) med DEXA for å utelukke osteoporose.
Diagnose
Diagnosen bygges på en kombinasjon av følgende:
- Symptomer
- Utelukkelse av andre ofte vanligere årsaker
- Tryptase er for høy i blodet
- Biopsi av benmarg eller spesifikt affisert organ
- Måle tryptase og flowcytometri for MC CD25
- Bruk av kriterier (se nedenfor)
- Genetisk test for KIT D816V-mutasjon
WHO-kriterier (forenklet) for systemisk mastocytose bygger på vevsprøve, spesialundersøkelse av blodceller og tryptase (minst ett hovedkriterium eller tre underkriterier) (Leguit R, 2019)
Hovedkriterium: Tett infiltrat av ≥ 15 mastceller i vevsprøve (biopsi) fra benmarg eller annen organ utenom hud
Underkriterier
- Påvisning av uvanlige mastceller (positive for CD2 og/eller CD25)
- Påvisning av uvanlige mastceller (spole-formede)
- Påvisning av mutasjon i KIT D816V
- Tryptase i blodprøve ≥ 20 ng/ml
Differensialdiagnoser
- Anafylaksi
- Dermatomyositt, juvenil dermatomyositt (debut med ødematøs periorbitalt ødem og erythrodermi)
- Eosinofil leukemi, kronisk
- Eosinofili av andre årsaker
- Feokromocytom
- Fibromyalgi
- Hereditært angioødem
- Karsinoid syndrom ved malign sykdom
- Leversvikt, kronisk
- Malabsorpsjon
- Mastcelle aktiveringssyndrom (MCAS, Valent P, 2019):
- En sjelden tilstand som kan defineres ved alvorlig systemisk reaksjon på mediatorer som stammer fra mastceller. De fleste presenterer seg med anafylaksi. Mindre alvorlige former for lokal MCAS mangler klassifikasjonskriterier og overgangen mot fysiologisk mastcellereaksjoner er uklar.
- Mastcelle sarkom
- ME, kronisk utmattelsessyndrom
- Medullær thyreoidea cancer
- Myeloproliferativ sykdom (tryptase-økning)
- Myelodysplastisk sykdom (tryptase-økning)
- Nyresvikt, kronisk
- Systemisk lupus erythematosus (SLE)
- Tryptase økning av andre årsaker (myeloproliferative neoplasmer, myelodysplastisk syndrom).
- Vasoaktive intestinale peptid- utskillende tumor (VIP-tumor)
- Zollinger-Ellingson syndrom
Behandling
Behandlingen av mastocytose tilpasses individuelt og avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad, årsak og spesifikke symptomer. Målet er å kontrollere symptomene og, i alvorlige tilfeller, redusere antall mastceller. Behandlingsalternativene spenner fra observasjon til immunsuppressiv behandling, og kan inkludere antihistaminer, protonpumpehemmere, kortikosteroider, leukotrienantagonister (Montelukast, Zafirlukast), kaldribin (Mavenclad), interferon-α, tyrosinkinasehemmere (midostaurin, Rydapt) og stammcelle-transplantasjon De sjeldne tilfellene der transmembran KIT mutation foreligger (F522C or K509I), kan ha dramatisk effekt av imatinib (Glivec) (Paranani A, 2021).
Prognose
Prognosen varierer. Hos barn går kutan mastocytose ofte over av seg selv i løpet av ungdomstiden eller tidlig voksen alder. Hos voksne er systemisk mastocytose vanligvis mer vedvarende.
Litteratur
Leguit R, 2019 (Alvorlig mastocytose)
Macri A, 2018 (Urticaria pigmentosa)
