Lumbago, isjias, karpaltunnelsyndrom, Bakers cyste, entesopatier, peritendinitt og kapsulitt i skulder er omtalt i egne kapitler. 

ICD-10: M79.1 (myalgi)

Definisjon

Myalgi er et symptom og ikke en diagnose i seg selv. Tilstanden kan være akutt, med symptomfrihet etter dager til få uker, eller kronisk. Myalgi er vanlig i befolkningen og kan oppstå ved uvant fysisk aktivitet, ubekvem sovestilling eller en del av normal aldring.

Sterkere, nye muskelsmerter som vedvarer over dager og uker kan imidlertid være tegn på muskelsykdom eller annen bakenforliggende sykdom. Muskelsvakhet er vanligvis ikke relatert til muskelsmerter.

Sykdomsårsaker

De vanligste årsakene til myalgi er

• Overbelastning av muskler med påfølgende stølhet.
• Skade eller infeksjon (influensa) som medfører akutte symptomer.
• Kronisk myalgi ses ofte ved spenningstilstander, angst og depresjon, fibromyalgi eller
• Bivirkning av statiner mot hyperkolesterolemi (men forekomsten er trolig lavere enn en har trodd) .
• Blant eldre personer med ny proksimal myalgi og høy CRP er polymyalgia revmatiske (PMR) en aktuell diagnose. Nedenfor i dette kapitlet er en mer omfattende liste.

Muskelsvakhet har ulike årsaker som omfatter:

• Revmatisk/inflammatoriske sykdommer, inklusiv myositt
• Nevrologiske sykdommer
• Metabolske sykdommer
• Inaktivitet
• Høy alder

Symptomer

Myalgi kan manifestere seg på ulike måter. Smertene kan være belastingsavhengig eller konstante, også i hvile. Muskelstivhet er ofte et tilleggssymptom. Noen opplever bedring ved fysisk aktivitet, mens andre får forverring. Intensiteten kan variere fra lett ømhet og irritasjon til intense smerter. Lokaliseringen kan være proksimalt (nakke, rygg, thoraks) eller distalt (i ekstremiteter).

Alarmsymptomer som krever rask avklaring:

• Feber
• Økt varme over muskler
• Hevelse (ødem)
• Objektiv muskelsvakhet
• Paralyse
• Nytilkommet nakkestivhet
• Svelge– eller pustevansker

Undersøkelser

Ved uklare muskelsmerter eller muskelsvakhet bør en gjøre en grundig revmatologisk undersøkelse som beskrevet i eget kapittel. 

Anamnesen omfatter genetiske disposisjoner, karakteristiske symptomer (se ovenfor) og deres intensitet og varighet. Påvirkning av fysisk aktivitet og andre gjøremål er av interesse, samt medikasjon og rusmidler.

Klinisk undersøkelse omfatter inspeksjon av musklenes form og størrelse for å avdekke hypertrofi, atrofi, asymmetri, fascikulasjoner eller spenninger. Smerter ved palpasjon/lett trykk, kraftsvikt (reiser seg fra stolen og fra huk uten å støtte seg). Også eksem, andre hud-symptomer og tegn til nevrogene utfall er av interesse.

Laboratorieprøver kan omfatte CRP, SR, Hb, leukocytter med differensialtellinger, trombocytter, lever- nyre- og thyreoidea funksjonsprøver, elektrolytter med kalium og kalsium, glukose, CK (kreatin kinase), anti-nukleære antistoff (ANA). Urin stiks.

Bildediagnostikk: MR kan vise tegn til skade, infeksjon eller inflammasjon i muskler.

Biopsi gjøres ved mistanke om myositt, non-inflammatorisk myopati, rabdomyolyse eller annen spesifikk problemstilling der skade på muskelvev er aktuelt.

EMG (elsktromyografi) kan påvise tegn til nevrogen muskelsykdom.

Diagnosen

Avgjørende for diagnose bak myalgi-symptomene er anamnesen med symptomene og den kliniske undersøkelsen, mens laboratorieprøver, bildediagnostikk, biopsi og EMG kan avklare spesielle tilfeller.

Differensialdiagnoser

Undersøkelsene (se ovenfor) kan skille myalgi fra tendinopati, artralgi, artritt og skjelettsmerter. En rekke spesifikke sykdommer kan forårsake myalgi. Vennligst se listen nedenfor. 

Behandling

Behandlingen avhenger av årsaken til muskelsmertene. Milde symptomer går ofte spontant over av seg selv, og det kan være tilstrekkelig med avlasting og milde analgetika (paracetamol) eller NSAIDs i en begrenset periode. Mer omfattende eller vedvarende myalgi krever spesifikk behandling rettet mot den underliggende årsaken. I noen tilfeller kan fysioterapi eller annen rehabilitering være nødvendig.

ALS (amyotrofisk lateralskerose) (Brotman RG, 2023)

• Nevrologisk sykdom. Distal affeksjon, hyperrefleksi, muskel fibrillasjon, spasmer, lett økt kreatin kinase (CK)

Amyloid myopati (Gaspar B, 2016)

• Subkutane forandringer, proteinuri, typisk biopsi (farging med Kongorødt)

Carnitine-palmitoyl-transferase II mangel (Lehman D, 2017)

• Muskelsmerter

Depresjon

Dermatomyositt: Vennligst se eget kapittel om (dermato-)myositt

Diabetisk amyotrofi og diabetisk muskelinfarkt (Ahmed S, 2020)

• Akutt, asymmetrisk start med fokal smerte og svakhet i lår. Ofte vekttap. EMG skiller fra myositt
• Vennligst se også kapittelet om metabolsk og revmatisk sykdom

D-vitaminmangel (sjeldent symptom, 25-OH vitamin D i blodprøve er lav)

Elektrolytt mangel

• Hypokalemi:  Lett hypokalemi: 3,0-3,5mml/L (uspesifikke eller ingen symptomer), moderat 2,5-2,9 (slitenhet) , alvorlig <2,5mm/L (risiko for hjertearytmi og pareser)
• Hypokalsemi
• Hypomagnesiemi

Eosinofil myositt

• Differensialdiagnoser til eosinofil myositt
  • Hypereosinofilt syndrom: IgE, eosinofile leukocytter > 1.5 × 10⁹/L, hudaffeksjon. Multiorganaffeksjon, smerter og svakhet i proksimal muskulatur, Raynaud, vaskulitt (EGPA), CK kan være forhøyet.

Eosinofil fasciitt 

• CK oftest normal, typiske funn i hud og underhud

Fibromyalgi

• Svært vanlig blant ellers frisk kvinner, generelle smerter (kronisk i begge over- og underekstremiteter, nakke eller rygg), “tenderpoints”, Normale prøver
• Vennligst se eget kapittel om fibromyalgi

Generalisert kronisk muskelsmertesyndrom: Se fibromyalgi

Glykogen lagringssykdom type V: McArdles sykdom/ fosforylase mangel. type II, Adult acid maltase mangel (Pompes sykdom)

• Smerter/kramper etter aktivitet

GVHD (graft versus host disease) myositt etter transplantasjon

• Oftest mer enn ett år etter transplantasjon
• Funn som ved myositt

HIV infeksjon

• Kronisk vekt- og krafttap
• Klinisk bilde med CK stigning (inflammatorisk myopati) som ved myositt
• HIV-test
• CD4 T-celler korrelerer dårlig med myopati-symptomer

Hyperparathyreoidisme (høyt kalsium og PTH i blodprøve ved primær type, lav 25-OH vit D ved sekundær form (med normalt eller lavt kalsium i blodprøver)

Hypothyreose

• Høy TSH, Lav f-T4

Inklusjonslegememyositt

• Lavere kreatin kinase (CK) i blod, svært langsom progresjon, høyere alder, distal affeksjon, ingen antistoff, typisk biopsi.

IMNM (immun-mediert Nekrotiserende Myositt)

• Kan være relatert til statiner (kolesterolsenkende medikamenter).
• HMGCR antistoff foreligger hos noen.

Kalsinose (kalkansamlinger under huden og i bløtdelsvev) forekommer ved ulike tilstander.

Katapleksi

• Nevrologisk tilstand, plutselig tap av muskelkraft i flere anfall
• Ved narkolepsi har 70% også katapleksi

Kennedy sykdom (Spinal and bulbar muscular atrophy, SBMA)

• Nevrologisk tilstand, svekket kraft og symmetrisk muskelatrofi i proksimale muskler. Kreatin kinase (CK) er moderat forhøyet. Menn i 40-50 års alder. Redusert androgen sensitivitet med gynekomasti, testes atrofi og redusert libido. Fascikulasjoner i ansiktsmuskulatur. Tale- og svelgevansker
• Skilles fra myositt ved klinisk bilde (ansiktsmuskler, gynekomasti, EMG og muskelbiopsi)

Klaudikasjon (smerter i legg(er) eller arm(er) ved fysisk belastning eller når arm/ben holdes høyt. Skyldes iskemi (ved blodpropp, åreforkalkning eller vaskulitt som Takayasus arteritt)

Kompartment syndrom kalles også muskellosje syndrom (etter skade eller belastning eller trening, lokalisert svært sterke smerte på grunn av trykk og redusert blodsirkulasjon i muskel).

Lambert-Eaton syndrom

• Nevrologisk tilstand
• Myasteni-lignende
• Paraneoplastisk syndrom
• Ikke øyemuskel affeksjon
• Antistoff mot voltage-gated calsium kanal (VGCC)
• EMG funn

Makro-CK

• Makroenzymer er normale enzymer (eller isoenzymer) som binder seg enten til immunglobuliner (IgG) = Type 1 eller lipoproteiner og andre substanser (Type 2) og dermed akkumuleres i serum. De er ikke frie enzymer, men forårsaker falsk forhøyede CK-målinger.
• Makro-CK ses oftest hos personer over 60 år
• Makro-CK kan foreligge med- eller uten assosiert sykdom, inklusiv kronisk leversykdom og malignitet

MCTD

• Lavgradig myositt er ofte en del av sykdombildet

Medikamentindusert myopati

• Alkohol
• Amiodaronhydroklorid (Cordarone) mot hjerterytme forstyrrelser
• D-penicillamine, cimetidin, zidovudin
• Kokain
• Kolkisin
• Kortikosteroid-doser (Prednisolon); høye over lang tid: Steroid myopati:
  • CK normal
• Plaquenil
• Statiner
  • Smerter med eller uten forhøyet kreatin kinase (CK) i blod. Medikamentanamnese viktig

MELAS (Mitokondrie myopati, encefalomyopati, laktat acidose, slag-lignende symptomer) (Pia S, 2024)

Mitokondriesykdom

Multiple sklerose (MS)

• Nevrologisk tilstand med progredierende fysisk funksjonssvikt.

Muskeldystrofi (arvelige, progressive muskelsykdommer). Bør alltid overveies ved kronisk muskelsykdom

Muskelkramper (oftest uten bakenforliggende sykdom)

Muskelsmertesyndrom. Lokaliserte, kroniske smerter i deler av kroppen. Kan omfatte armer, ben, nakke, bekken og rygg), normale blodprøver. Se også Fibromyalgi.

Muskelspenninger (oftest i nakke, spenningshodepine), normale blodprøver.

Myastenia gravis

• Nevrologisk tilstand
• Økt fysisk muskulær trettbarhet
• Ofte i ansiktsmuskler, inklusiv øyne
• Normal CK
• EMG er karakteristisk
• Anti-acetylkolin antistoffer

Myoklonisk Epilepsi med «Ragged Red Fibers» (MERRF)

• Nevrologisk tilstand
• “Ragged Red Fibers” er aggregerte, syke mitokondrier i vevsprøve (biopsi)
• Lav kroppshøyde, hørselstap, laktat acidose, intoleranse for fysisk trening

Myositt

• Inflammasjon i muskelceller er omtalt i kapitlene (dermato)myositt, juvenil  dermatomyositt, statin myopati og inklusjonslegeme myositt.

Non-inflammatorisk myopati

Parkinsons sykdom

• Nevrologisk tilstand med tremor og rigor

Periodisk paralyse

• Nevrologisk tilstand

Polymyalgia revmatika

• Brå start
• Uttalt morgenstiv
• Smerter og stivhet, ikke primært muskelsvak
• Høyere alder
• Høy SR og CRP
• Normal CK

Polymyositt. Vennligst se eget kapittel om (dermato-)myositt

Post polio syndrom

• Nevrologisk tilstand
• 15-30 år etter poliomyelitt (35-60 års alder)
• Muskelsmerter, svakhet, utmattelse

Rabdomyolyse

• CK er svært høy over 10.000 (Obs! nyreskaderisiko)
• Etter skade, intoksikasjon eller kritisk sykdom
• Rabdomyolyse og myalgi syndrom assosiert med RY1 mutasjon
  • Økt risiko for hypertermi
  • Kan ha moderat forhøyet CK og muskel-manifestasjoner

Refsums sykdom

• Nevrologisk tilstand
• Retinitis pigmentosa
• Kronisk polynevropati med pareser
• Muskelatrofi distalt
• Cerebellare symptomer med ataksi (Kumar R, 2023)

Sarkoid myopati

• Oftest asymptomatisk
• Sarkoidose i andre organer
• Granulomer i biopsi

Skleromyositt: Sykdom med overlappende symptomer mot systemisk sklerose

Statin-myopati: Vennligst se eget kapitel om statin-myopati

Steroid-myopati (Minetto MA, 2014)

• Muskelsvakhet ved langvarig kortikosteroider
• Normal CK

Stiff person syndrom

• Nevrologisk tilstand
• Progredierende, ukontrollerte bevegelser

Stoffskiftesykdom (se hypotyreose)

Subaraknoidal-blødning og slag

Thyreoidea sykdom: Se hypothyreose

Trikinose

• Parasitt infeksjon (trikiner) fra inntak av rått svine -kjøtt.
• Sterke muskelsmerter og enzym- (CK) stigninger
• Eosinofili
• Muskelbiopsi bekrefter diagnosen

Utmattelsessyndrom (CFS/ME) er beskrevet i eget kapittel

Viral myositt (sjelden)

• Influenza A and B, H1N1 virus, Coxsackie-virus, Epstein-Barr-virus, Herpes simpleks-virus, Parainfluensa, Adenovirus, Echovirus, cytomegalovirus (CMV), meslingevirus, Varicella-Zoster, Human immunodeficiency virus (HIV), Dengue feber
• Rask sykdomsutvikling, kan være begrenset til få muskelgrupper. Effekt av antiviral behandling.

Litteratur

ScienceDirect