ARTRITT (REV 006-REV 020)
15 Behandlingsretningslinjer for artritt (REV 015)
Retningslinjer for behandling av artritt
Øyvind Palm
Behandlingen av inflammatoriske revmatiske sykdommer skal så langt som mulig baseres på evidensbasert medisinske metoder. Spesifikk behandling er beskrevet i kapitlene om de respektive sykdommene.
Innhold i dette kapitlet:
- Evidensbasert praksis og retningslinjer
- Fordeler
- Ulemper
- Bruk av retningslinjer i praksis
- Typer retningslinjer
- Litteratur
Evidensbasert praksis og retningslinjer
Retningslinjer, veiledere og prosedyrer bygger på forskning som:
- Kunnskapsoppsummeringer og metaanalyser
- Store, randomiserte kliniske studier
- I noen tilfeller også enkeltstudier og ekspertuttalelser (som har høyere risiko for skjevheter og feil)
(Boudou Retlas KD, 2015) - Se også kapittel om Forskningspublikasjoner
Behandlingsretningslinjer for artritt, som for andre medisinske tilstander, har både fordeler og ulemper:
Fordeler med behandlingsretningslinjer
| Fordel | Beskrivelse |
|---|---|
| Standardisering av behandling | Sikrer at pasienter får lik og forskningsbasert behandling uavhengig av hvor de behandles. |
| Forbedret kvalitet | Basert på ny forskning og klinisk erfaring, som fører til bedre resultater. |
| Beslutningsstøtte | Gir klinikeren et rammeverk for å ta gode beslutninger, også i komplekse tilfeller. |
| Effektiv ressursbruk | Reduserer unødvendige tiltak og fremmer effektive strategier. |
| Økt pasientsikkerhet | Mindre risiko for feilbehandling og bivirkninger ved å følge etablerte metoder. |
Ulemper og begrensninger ved retningslinjer
| Ulempe | Beskrivelse |
|---|---|
| Manglende fleksibilitet | Tar ikke alltid hensyn til individuelle forskjeller eller komorbiditeter. |
| Fare for “kokebokmedisin” | Kan redusere bruk av klinisk skjønn og individuell vurdering. |
| Treg oppdatering | Nye forskningsfunn kan ta tid å implementere. |
| Varierende implementering | Ikke alle kliniske miljøer følger retningslinjene likt. |
| Overforenkling | Artrittsykdommer er komplekse, og retningslinjer kan bli for generelle. |
Bruk av retningslinjer i praksis
Retningslinjene har som mål å oppnå best mulig behandlingsresultat, men de kan ikke erstatte individuell klinisk vurdering. De må også tilpasses lokale forhold som:
- Tilgang på spesialister
- Ressurser og utstyr
- Økonomiske rammer
Dette gjør at ulike fagmiljøer kan trenge ulike retningslinjer for samme diagnose (Mian A, 2019; ACR practical clinical guidelines, 2023).
Typer retningslinjer
| Nivå | Ansvarlig aktør | Eksempler |
|---|---|---|
| Internasjonale | Fagorganisasjoner som EULAR -anbefalinger (European League Against Rheumatism) og ACR -anbefalinger (American College of Rheumatology). BSR-anbefalinger (Britiske, internasjonale, publiserte i fagfelle-vurderte tidsskrift). | Brukes globalt og publiseres i fagfellevurderte tidsskrift. |
| Nasjonale | Helsedirektoratet og helsenorge.no). | Tilpasset norske forhold. |
| Regionale/lokale | Sykehus og helseforetak. Norsk Revmatologisk Forening (NRF) | Tar hensyn til lokale ressurser og praksis. |
For mer informasjon om fordeler og ulemper ved retningslinjer i eget kapittel: se eget kapittel og kapittel om kloke valg.
Eksempler på internasjonale retningslinjer for artrittsykdommer
| Sykdom / tema | Kilde / årstall |
|---|---|
| Tidlig artritt | EULAR, 2017 |
| Revmatoid artritt (DMARDs inkl. biologiske) | EULAR, 2019 |
| “Difficult to treat” RA | EULAR, 2021 |
| Psoriasisartritt | EULAR 2020 /GRAPPA 2022 |
| Spondyloartritt (aksial SpA) | ASAS-EULAR / 2023 |
| Urinsyregikt | EULAR 2016 |
Norske anbefalinger/prosedyrer er publisert her: Norsk Revmatologisk Forening (NRF);
NRF-prosedyrer for artrittsykdommer og artrose:
Litteratur
Nagy G, 2021 (revmatoid artritt, “Difficult to treat..”)
Ogdie A, 2020 (Psoriasisartritt)
Smolen JS, 2020 (revmatoid artritt, EULAR)
Mian A, 2019 (Revmatoid artritt, 22 guidelines)
Ward MM, 2019 (Spondyloartritt)
