ARTRITT (REV 006-REV 020)
21 Bakers cyste (popliteal cyste) (REV 063)
Hevelse i knehasen
Jan Tore Gran and Øyvind Palm
- Karpaltunnelsyndrom, entesopati, lumbago, isjas, peritendinitt og kapsulitt i skulder er omtalt i egne kapitler.
Definisjon
Bakers cyste er en væskefylt poplitea-cyste. Oftest er den lokalisert i knehasen mellom musculus semimembranosus og det mediale hodet til m. gastrocnemius. Cysten kommuniserer med kneleddet i ca. 50% av tilfellene (Abate M, 2021). Hos voksne er Bakers cyste ofte relatert til artritt, artrose med inflammasjon eller annen årsak til hydrops.
Hos barn er cysten oftere en primær tilstand forårsaket av herniert synovium med leddvæske fra kneet uten bakenforliggende sykdom.
En rumpert cyste forårsaker betydelig hevelse og kraftig inflammasjon i legg og ankelområdet distalt. Hevelsen i leggen kan mistolkes som dyp venetrombose, selv om den samtidige inflammasjonen er mer uttalt (Tejero S, 2018).
Historie
Baker cyste (poplitea-cyste). Benevnt etter William M. Baker 1839-1896, engelsk kirurg på St. Bartholomew.
Patogenese
Årsaken til Bakers cyste er flyt av væske fra kneleddet til bursa gastrocnemio-semimembranosus i knehasen. Bakers cyste ses oftest etter belastning og skade (traume/mikrotraumer, overbelastning) på brusk, menisker eller annen kneskade, ved sport, meniskskade, artrose, artritt (revmatoid artritt, infeksiøs/septisk artritt) eller pigmentert villonodulær synovitt. I noen tilfeller påvises ingen aktuell årsak (idiopatisk) (Abate M, 2021).
Epidemiologi
De fleste pasientene er mellom 35 og 70 år gamle og har en relatert sykdom eller degenerative leddforandringer. Bakers cyste kan ses hos over 50 % ved revmatoid artritt, men også ved andre artritt-sykdommer, artrose, menisk-ruptur og tilstander som ellers forårsaker hydrops i kneet. Ved knesmerter kan Baker cyste foreligge hos ca. 25% og økende med alderen (Picerno V, 2014). Hos barn er tilstanden vanligst i alderen 4-7 år.
Symptomer
Hevelse i knehasen. Følelse av stivhet i kneet er et vanlig debutsymptom. Smerte bak kneet og hevelse kan merkes etter hvert. Hevelsen kan forsvinne dersom kneet flekteres til 45 grader (Fouchers tegn) på grunn av mindre press på cysten. Ubehag og smerte øker med aktivitet og kan hindre full ekstensjon.
Trombose. Store cyster kan komprimere omliggende vener og medføre ødem i underekstremitetene. Bakers cyste kan vokse og strekke seg ned i leggmuskulaturen der den skaper irritasjon. Som ved dyp venetrombose eller tromboflebitt kan Homans tegn da være positivt. En kombinasjon av cyste og trombose kan også forekomme (Takano Y, 1996).
Rumpert cyste. Cysten kan rumpere, særlig dersom væsken øker raskt. Innholdet vil da tømme seg i leggen og forårsake ødem og inflammasjon. Pasienten kan føle væsken renne ned i leggen. Symptomene kan ligne dyp venetrombose, bortsatt fra at mer inflammasjon er vanlig (Tejero S, 2018).
Nervekompresjon. Også nerver kan komprimeres, slik at parestesier under foten og leggsmerter kan oppstå. Okklusjon av arteria poplitea med iskemiske smerter er sjelden. Også compartment-syndrom kan oppstå ved hevelse i leggen med parestesier, redusert kraft i tær og smerter ved passiv ekstensjon av tær (Leib AD, 2023).
Undersøkelser
Klinisk. Bakers cyste kan være lett synlig når pasienten står med ekstendert kne. I knehasen ved lett flektert kne kan cysten palperes. Hvis ruptur av cyste foreligger, er legg og ankel hoven som ved venetrombose, men også varm og erythematøs på grunn av at leddvæsken irriterer vevet og forårsaker inflammasjon i leggen.
Laboratorium: CRP, SR, celletellinger, lever-, nyre- og thyreoidea-funksjonsprøver, elektrolytter, urinsyre, anti-CCP, ANA, borrelia-antistoff.
Bildediagnostikk. Baker cyste påvises enklest ved ultralydundersøkelse. Typisk er anekkoisk- eller hypoekkoisk væske mellom semimembranosus og medial gastrocnemius sener, samt oppfylning eller cyste som i gjennomsnitt er 10cm3. MR-undersøkelse er et alternativ dersom den kliniske undersøkelsen og/eller ultralyd ikke er tilstrekkelig (Ward EE, 2001). Røntgen ved mistanke om artrose eller annen skjelettpatologi.
Differensialdiagnoser
- Abscess: En infeksjon med purulent væskeansamling i knehasen som kan gi en fluktuerende, erytematøs og øm hevelse. Ofte foreligger da systemiske infeksjonstegn i motsetning til en vanligvis ikke-inflammatorisk Bakers cyste.
- Aneurisme i arteria poplitea: En dilatasjon av poplitealarterien kan pulsere. Systoliske bilyder ved auskultasjon er mulig.
- Arteriovenøs fistel: En abnormal forbindelse mellom en arterie og vene. Fistelen kan gi en pulserende masse med et kontinuerlig sus ved auskultasjon.
- Dyp venetrombose: Trombose i dype vener i leggen kan gi ødem, smerter og noe varme og ømhet i leggen. Homans tegn kan forekomme i motsetning til en vanligvis ikke-øm Bakers cyste.
- Ganglion cyste: Oppstår fra leddkapselen eller seneskjede. Den kan gi en bevegelig, fast og velavgrenset masse i motsetning til en ofte fluktuerende Bakers cyste.
- Hemangiom og hematom: En blodansamling i vevet som kan gi en fluktuerende, misfarget masse, ofte etter traume.
- Lipom: En godartet fettkul i form av en myk, bevegelig og velavgrenset masse, vanligvis uten assosiert inflammasjon.
- Lymfadenopati: Forstørrede lymfeknuter i knehasen kan være multiple, mer eller mindre ømme og bevegelige masser, i motsetning til en vanligvis solitær Bakers cyste.
- Malignitet (fibrosarcom, liposarcom): Ondartede svulster i bløtvevet som kan gi en fast, fiksert og voksende masse.
Behandling
| Situasjon / klinisk tilstand | Behandling / tiltak | Kommentar og formål |
|---|---|---|
| Asymptomatisk Baker-cyste | Ingen spesifikk intervensjon nødvendig | Cysten er ofte selvbegrensende og krever ingen behandling. Den kan oppløses spontant ved aktivering av gastrocnemiusmuskulaturen. |
| Adipositas | Vektreduksjon | Reduserer mekanisk belastning på kneleddet og kan bidra til at cysten minker eller forsvinner. |
| Primær intraartikulær patologi (artritt, artrose, meniskskade) | Behandling av underliggende leddlidelse | Dette er det viktigste behandlingsprinsippet. Reduksjon av inflammasjon og synovialvæske i kneleddet kan føre til at cysten går tilbake. |
| Symptomgivende cyste | – Avlastning / modifisert aktivitet – analgetika og/eller NSAIDs. |
Lindrer smerter og betennelse. NSAIDs brukes med forsiktighet ved tarminflammasjon eller risiko for gastrointestinale bivirkninger. |
| Betydelig leddvæske og trykkøkning | Artrocentese (leddpunksjon) med aspirasjon av synovialvæske, kombinert med intraartikulær kortikosteroid–injeksjon | Effektiv behandling som ofte gir rask symptomlindring. Reduserer trykk og inflammasjon både i leddet og cysten. |
| Vedvarende eller residiverende plager | Kirurgisk behandling (kun i utvalgte tilfeller) | Sjeldent nødvendig pga. høy residivrate. Dersom kirurgi vurderes, bør artroskopisk debridement og cyste-dekompresjon, eventuelt kombinert med meniskektomi, foretrekkes fremfor åpen kirurgi. |
Kilde: Nanduri A, 2021
Prognose
Baker cyster kan gå spontant tilbake. Ikke-kirurgisk behandling (se ovenfor) er ofte effektiv. Residiv er imidlertid ikke uvanlig, spesielt når underliggende årsak ikke er eliminert. Hos eldre pasienter er tilstanden ofte relatert til underliggende artrose eller annen kronisk leddpatologi som ikke alltid er kurabel.
Litteratur
